Snubler du på grunn av fordommer?

MENNESKER som lider av øyensykdommen grå stær, har et uskarpt syn. Dette innvirker igjen på deres dømmekraft; de snubler ofte og faller og skader seg. Noen menneskers åndelige syn er på samme måte uklart på grunn av billedlig stær, på grunn av fordommer som skyldes egeninteresse eller andre følelsesmessige faktorer. En dom som blir felt på et slikt grunnlag, sies å være subjektiv, ikke objektiv. Hvis du handler på grunnlag av en slik vurdering, kan du også komme til å snuble, falle og skade deg.

Da Jesus Kristus, Guds Sønn, var på jorden, møtte han ofte mennesker som felte en subjektiv dom på grunn av fordommer. Jesus vokste opp i Galilea, en romersk provins som hovedsakelig var befolket av fattige bønder og fiskere. De religiøse ledere på hans tid tok dette som en unnskyldning for ikke å høre på ham. Da Nikodemus, et medlem av den jødiske høyesterett, ba om at Jesus måtte bli forhørt på rette måte, sa derfor de andre rådsmedlemmene hånlig: «Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!» — Joh. 7: 50—52.

Betydde det at Bibelen ikke hadde sagt så mye om at det skulle komme en profet fra Galilea, at det aldri ville komme noen profet derfra? Absolutt ikke! Profeten Esaias forutsa i virkeligheten at et «stort lys» ville bli sett i dette området. — Es. 9: 1, 2; Matt. 4: 13—17.

At det virkelig var egeninteresse som gjorde at de jødiske ledere nærte fordommer mot Jesus, framgår tydelig av det han sa da han irettesatte dem: «Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke?» På grunn av deres selviske ønske om å bli æret av mennesker så de ikke det tydelige beviset for at Jesus Kristus virkelig var den lenge lovte Messias, den store profet, Guds Sønn. Hvis de hadde anerkjent Jesus, ville de ha mistet sin anseelse blant de høyere klasser i samfunnet. Fordi de religiøse ledere ikke kunne forstå sannheten, som var så tydelig for mange av de alminnelige menneskene, snublet de som gruppe betraktet. — Joh. 5: 44; Luk. 7: 11, 16.

Apostelen Paulus møtte mennesker som hadde det samme uklare åndelige syn. Som beretningen viser, avslørte de fleste filosofene som lyttet til ham på Mars-høyden, at de hadde felt en dom på grunnlag av fordommer: «Da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen, men andre sa: Vi vil høre deg ennå en gang om dette.» At noen skulle oppstå fra de døde, var en ytterst latterlig tanke for de fleste, og derfor ville de ikke undersøke bevisene for at Jesus Kristus virkelig var blitt oppreist fra de døde. Noen få av dem som hørte på Paulus ved den anledning, var imidlertid villige til å resonnere over det han hadde fortalt dem. Fordi de var fordomsfrie, kunne de forstå denne store sannhet. Hva ble resultatet? De ble overbevist og kom til troen. — Ap. gj. 17: 32—34.

Det forholder seg på samme måte i vår tid. Det er mange som forkaster Guds Ord, Bibelen, fordi de betrakter tingene på en subjektiv eller fordomsfull måte. Hvordan er det med deg? Bevarer du en klar tenkeevne, fri for fordommer, eller lar du andres meninger gjøre ditt syn uklart? Mange mennesker er blitt påvirket av slike bibelkritikere som den tyske teologen J. Wellhausen, som døde i 1918. I 1959-utgaven av et kjent leksikon leser vi om ham at han «ble berømt på grunn av . . . den kompromissløse vitenskapelige holdning han inntok» under sin analyse av Bibelen. — Encyclopædia Britannica, bind 23, side 498.

Men en hvilken som helst «vitenskapelig» metode han måtte ha benyttet, ble verdiløs på grunn av hans uvitenskapelige motiver. Han var ikke vitenskapelig, objektiv, men subjektiv, for han lot følelsesmessige faktorer forkvakle sin vurdering. Han lot sitt syn bli uklart på grunn av fordommer mot alt som gjorde krav på å være en åpenbaringsreligion. Han bygde derfor på den forutsetning at mange av Bibelens bøker var et fromt bedrag. På grunn av dette uttalte den amerikanske arkeologen Albright med rette: «Wellhausen . . . legger altfor stor vekt på likheten mellom hebreerne på Moses’ tid og de hedenske araberne nesten 2000 år senere.» Albright viste dessuten at det absolutt ikke var noe bevis som støttet Wellhausens teori om at fortidens litteratur var et fromt bedrag. — The American Scholar, bind 7, nummer 2, side 183.

I Essays on Jewish Life and Thought (1959) skriver H. F. Hahn angående Wellhausen: «Det er bare rett og riktig å si at hans verk ikke var ’vitenskapelig’. Wellhausen skrev med den overbevisning at historikerens viktigste oppgave var fortolkningen . . . . Hans historie om Israels religion var derfor ikke så mye et vitenskapelig studium som en filosofisk historiebetraktning.» Ja, denne bibelkritikerens forutfattede mening svekket hans dømmekraft.

I dag går Jehovas kristne vitner fra hus til hus og forkynner det gode budskap om Guds rike, slik apostelen Paulus og andre gjorde. (Matt. 24: 14; Ap. gj. 5: 42; 20: 20) På en oppriktig og rolig måte gjør de folk oppmerksom på at Bibelens prinsipper og læresetninger er fornuftige, og at Bibelens profetier er pålitelige. Men mange mennesker vender det døve øre til det budskap vitnene forkynner, fordi deres syn er blitt uklart på grunn av fordommer.

Hvorfor nærer folk fordommer mot vitnene? Noen gjør det fordi det er forholdsvis få av Jehovas vitner som har en høyere utdannelse. Men slike fordomsfulle personer overser den kjensgjerning at det samme var tilfelle med apostlene og de andre første kristne. Andre vender det døve øre til fordi vitnenes budskap er basert på Bibelen, som de anser for å være uvitenskapelig. Men som professor Brobeck ved Pennsylvania universitet en gang sa: ’Det er sant at de fleste vitenskapsmenn ikke godtar Bibelen, men det er ikke fordi de er vitenskapsmenn. De fleste andre mennesker godtar heller ikke Bibelen.’ — Joh. 7: 48; 1 Kor. 1: 26—29.

La derfor ikke fordommer, forutfattede meninger eller andres oppfatninger gjøre ditt syn uklart. Undersøk saken selv. Lytt til vitnene med et fordomsfritt sinn. Mange av dem som har gjort det, er virkelig glad for at de gjorde det. Ja, «prøv alt, hold fast på det gode». — 1 Tess. 5: 21.