Forstyrrelser i den symbolske sol forårsaker lidelser på jorden
1. Hva er menneskenes største energikilde?
DE SOM leter etter energikilder som kan erstatte jordens avtagende energiforråd, er enige om at solen er en langt større energikilde enn noen annen energikilde de til nå har oppdaget. Det lys De forente stater i løpet av to dager mottar fra denne kjempemessige atomreaktoren, inneholder like mye energi som alle våre gjenværende forråd av fossilt brensel. Vanskeligheten er å finne en måte å utnytte den på. En har forsøkt mange metoder i håp om at en av dem skulle være økonomisk forsvarlig, men bare med måtelig hell.
2. Berører forstyrrelser i solen vårt liv?
2 Solen er ikke bare vår største energikilde, men dens mange former for stråling berører også i høy grad vårt liv. Når det for eksempel er økt solflekkaktivitet, blir radioforbindelsene sterkt forstyrret, og en del vitenskapsmenn tror at solflekkene også fysisk og psykisk sett kan ha stor innvirkning på vårt liv.
Guds vrede fører til forstyrrelser
3. Hvordan betraktet de gamle babylonierne solen, og hvordan betrakter folk den i vår tid?
3 De gamle babylonierne tilba solen som en gud, himmelens dommer, under navnet Shamash. Shamash var den annen gud i en av de babyloniske gudetriader. De frafalne israelittene etterlignet babylonierne og begynte å tilbe solen, slik det blir vist i Esekiel 8: 15, 16 og 5 Mosebok 4: 19. Noen mennesker i tilbakeliggende land på jorden tilber fremdeles solen. Disse menneskene betrakter solen som noe mer enn en energikilde. De ser hen til den og ber til den som om den er fornuftutstyrt og kan sørge for dem. Opplyste mennesker i vår moderne tid tilber ikke solen, selv om de er klar over den betydning den har for menneskene.
4. Hva er solen et bevis på, og hva benytter Skaperen den som et symbol på?
4 Dette store himmellegeme i verdensrommet som vår lille planet kretser omkring, ble ikke skapt for at menneskene skulle tilbe det. Solen er bare ett av de mange beviser på den makt og kjærlige godhet vår store Skaper, Jehova Gud, har lagt for dagen. Hvis den forsvant, ville alt liv på jorden raskt dø ut. Vi bør være takknemlige overfor Jehova for at solen er til. Ettersom den har så stor betydning for menneskene, er det rimelig at Skaperen benytter den som et symbol eller «tegn» på noe menneskene vender seg til for å oppnå liv, lys og veiledning. Noen ganger bruker han dette symbolet i en god betydning, for eksempel når han taler om rettferdighetens sol, og andre ganger bruker han det i en dårlig betydning, for eksempel når han taler om å utøse en plage på solen, slik han gjør i Åpenbaringen 16: 8.
5. Hva består den fjerde plage i?
5 Det er i den siste betydningen han benytter ordet i forbindelse med den fjerde av de sju plager som blir omtalt i Åpenbaringen. Den engel som utøser denne plagen, tømmer sin skål med Guds vrede på den symbolske solen, noe som fører til forstyrrelser i den, og de virkningene som dette får for menneskene på jorden skal vi her redegjøre for. Etter at Johannes har beskrevet de tre første plagene, sier han: «Og den fjerde engel tømte sin skål ut på solen; og den fikk makt til å brenne menneskene med ild.» — Åpb. 16: 8.
6. a) Hvordan benyttet Jesus solen på en symbolsk måte? b) Hvilket motiv har de som skinner som solen i denne verden?
6 For at vi skal forstå hva denne plagen er, vil det være nyttig først å undersøke Jesu profetiske lignelse i Matteus 13: 38, 39 og 43 om hveten og ugresset. Han sa til sine disipler: «Den gode sæd, det er rikets barn; . . . høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW] . . . Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» Han talte om dem som forkynner budskapet om Riket under Kristus, Messias, som er verdens lys, og når de gjør det, skinner de som solen til velsignelse for dem som hører på dem. (Joh. 1: 4, 9; Matt. 5: 14) De får sin kraft fra Gud og hans Ord. Det finnes også andre som skinner som solen, men de skinner i denne verdens riker, og de er så visst ikke til velsignelse for menneskene. De skinner for å skape seg et navn i verdens historie og for å bli sett opp til.
Plagen blir kunngjort
7. a) Hvorfor viser de som skinner i denne verden, fiendskap mot Rikets barn? b) Hvilken kunngjøring angående denne verdens ’sol’ ble gitt under stevnet i Indianapolis i 1925?
7 Det er naturlig at de som skinner som solen i denne verden, ville vise fiendskap mot dem som skinner som solen i Riket. Dette kommer av at Gud befaler Rikets barn ikke bare å forkynne det gode budskap om Riket, men også å avsløre hvilke motiver «solen» i denne verden har, og vise virkningene av at dens stråler treffer menneskene. Dette utgjør en kunngjøring av den fjerde av de sju plager englene utøser. Den 29. august 1925 vedtok de internasjonale bibelstudenter under et stevne i Indianapolis i Indiana i De forente stater en resolusjon som het «Et Haabets Budskab». I den ble det blant annet sagt:
«De mægtige Faktorer i Verden, Videnskab og Tænkning, Handel og Religion, har hver især i sin Orden fremholdt, hvad de mente kunde hjælpe Mennesket. I Demokratiets Navn og under dets Maske har disse nu forenet sig for i Fællesskab at kunde bringe Mennesket, hvad det gør Fordring paa. De giver sig ud for i Fællesskab at være Verdens straalende Sol, hvorfra alt det Lys udgaar, som kan oplyse og vejlede Menneskene.»
8. Hvordan kan en si at denne resolusjonen ikke ga noen ære til denne verdens ’sol’?
8 Resolusjonen ga ikke noen ære eller pris til de mennesker som skinner på denne verdens himmel, for noen avsnitt lenger ute ble det sagt:
«I Herrens Navn og Aand opløfter vi derfor her Guds Sandheds og Retfærdigheds Banner mod Fjenden til Fordel for Menneskene. Dette Banner er følgende Budskab:
«At Jehova er den eneste sande Gud, den Højeste, den Almægtige, den som har lagt og som fuldbyrder sin store Plan til Menneskets Frelse, og at han er alle deres Belønner, som oprigtigt søger og adlyder ham, at Bibelen er hans aabenbarede Sandhedsord, at hans elskede Søn, Kristus Jesus, er Menneskenes Genløser og Befrier og er kommet, saaledes som han havde lovet, for at herske over Folkene og velsigne dem . . .» — Vagttaarnet for 1. desember 1925.
En brennende sol
9. Hva ble virkningen av at den fjerde plage ble utøst?
9 Virkningen av at denne skålen ble tømt, blir beskrevet slik: «Den [solen] fikk makt til å brenne menneskene med ild; og menneskene brente i svær hete.» (Åpb. 16: 8, 9) Hvordan fant dette sted? På den tid, i 1925, hadde Benito Mussolini gjort seg til diktator i Italia. Stalin klarte i slutten av 1927 å manøvrere seg fram til stillingen som enehersker i den sovjetrussiske, kommunistiske gigantstaten. Nasjonalsosialisten Adolf Hitler arbeidet med fanatisk glød for å bli diktator i Tyskland. Japan la planer om å utvide sitt herredømme på det asiatiske fastland, mens den øvrige del av verden fremdeles forsøkte å omstille seg etter den katastrofale første verdenskrig. Alle disse forandringene og omveltningene brakte likevel ikke noe lys i form av frihet eller noen varme i form av velsignelser for menneskene. Den symbolske sol i denne verden ble i stedet brennende het, og menneskene måtte lide under de store vanskelighetene, slik Jehovas vitner hadde forutsagt. De menneskene som vendte seg til «solen» i denne verden i håp om at den skulle bringe legedom og velsignelser etter den første verdenskrig, ble i sannhet skuffet, for det viste seg at den ikke var noen «rettferdighetens sol» med «legedom under sine vinger». — Mal. 4: 2.
10. Hvordan spottet menneskene Guds navn da plagen ble utøst, og hva ga dem anledning til å gjøre dette?
10 Jehovas vitner fortalte menneskene at hedningenes tid hadde endt i 1914, og at Guds rike på den tid var blitt opprettet i himmelen. Gud ønsket imidlertid å gi menneskene en advarsel før hans rike skulle knuse og gjøre ende på verdens riker, og derfor tillot han denne verdens regjeringer å være til enda en stund som de «foresatte øvrigheter». (Rom. 13: 1) Menneskene grep dette som en anledning til å gi Gud skylden for de vanskelighetene som fant sted, og til å øke sin motstand mot Jehovas vitner, som sa at den brennende heten kom fra «solen» i denne verden. I Åpenbaringen 16: 9 var det blitt forutsagt: «De spottet Guds navn, hans som har makt over disse plager, og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.»
11. Hva begynte Jehovas folk å forstå på den tiden, og hva ble sagt i Vagttaarnet for 15. januar 1926 med tanke på dette?
11 Nå da Riket var blitt opprettet i himmelen og Guds folk var klar over det, forsto de bedre enn noen gang før betydningen av Guds personlige navn, og de forsto at han gjennom sitt rike ville gjøre sitt navn stort over hele jorden. De distribuerte den resolusjonen de hadde vedtatt under stevnet i Indianapolis, i mange millioner eksemplarer og på mange språk over hele jorden. Vagttaarnet for 15. januar 1926 sa følgende under overskriften «Hans navn»:
Verden, særlig Nationernes styrende Faktorer, har skubbet Guds Navn til Side. Nu er Tiden kommet, da Gud vil skaffe sig et Navn paa Jorden. — Side 23.
12. Hvordan gikk Jesu profeti i oppfyllelse, særlig i og med det Vagttaarnet for 1. februar 1926 tilskyndte Jehovas tjenere til å gjøre?
12 Mens «solen» i denne verden begynte å bli mer undertrykkende og brennende het og samtidig vanæret Jehovas navn, gikk derfor Jesu profeti om at Guds folk skulle skinne «som solen i sin Faders rike», i oppfyllelse. Allerede i sitt neste nummer (1. februar 1926) hadde Vagttaarnet en hovedartikkel som het «Hvem vil ære Jehova?» I det innledende avsnitt sto det:
Disse Ord [«Lovet være Herren fra Zion.» — Salme 135: 21a] er vor Tekst for 1926. Ordene «love» eller velsigne, som er brugt i vor Tekst, betyder at ære, at tilbede, at herliggøre. Hvem vil høre med til den Klasse, der saaledes ærer og ophøjer Gud? De, som bor i Zion, vil gøre dette med Glæde.
Guds storslagne navn kaster glans over hans folk
13. Hvordan ble skillet skarpere mellom dem som skinner i Riket, og dem som skinner i verden, og hvilken hendelse i 1931 bidro i høy grad til å gjøre skillet tydeligere?
13 Plagen og virkningene av den ble mer synlige etter hvert som verdens regjeringer økte undertrykkelsen, mens Jehovas vitner var fastere bestemt på å ære Gud. Vakttårnets publikasjoner siterte derfor fra da av Esaias 43: 10—12 og henledet disse kristnes oppmerksomhet på disse versene, hvor Jehova sier til sitt innvigde folk at de er hans vitner. De kom mer og mer til å forstå sitt forhold til Gud og sitt ansvar overfor ham. Den 26. juli 1931 vedtok de under et internasjonalt stevne i Columbus i Ohio en resolusjon hvor de gikk inn for et navn som er basert på Bibelen, nemlig «Jehovas vitner».
14. a) Ga Jehovas vitner seg selv det navnet? Forklar. b) Hvordan har denne verdens ’sol’ og de som tilber den, reagert på den økte forkynnelsen av Jehovas navn?
14 De hverken fant på navnet Jehovas vitner eller tiltok seg det. Det var et navn Bibelen ga dem, et gudgitt navn, et navn som viste at de fikk sitt lys fra den sanne kilde til alt lys og til alle velsignelser. De har også økt forkynnelsen av Guds navn, og særlig fordi hans folk er blitt kalt med hans navn, har nå «solen» i denne verden kunnet rette sin vrede direkte mot Guds personlige navn og spotte det. Guds navn, Jehova, er så forhatt blant kristenhetens prester, som har sett hen til «solen» i denne verden, at de har benektet at det er Skaperens navn, har fjernet det fra sine moderne bibeloversettelser og har sagt at det ikke er navnet på de kristnes Gud, og de har derved latt Jehovas vitner få bære det storslagne guddommelige navn alene. De vet ikke at det er Gud som har ledet det slik, for han har respekt for sitt navn og ønsker at bare de som er trofaste mot ham, skal få bære det.
Et lys som sviktet
15. a) Hvordan forsøkte pave Pius XI i 1933 å frambringe et skinnende lys? b) Hvordan ble det avslørt at dette falske lys ikke hadde noen verdi, og hva ble sagt i radiosendingen?
15 At plagen virkelig rammet menneskene, og at «solen» i denne verden ikke ville hjelpe dem, fikk Jehovas vitner den forrett å forkynne i det såkalte Hellige år 1933. Pave Pius XI i Vatikanbyen, som inngikk konkordater med diktatorene Mussolini og Hitler, erklærte at 1933 skulle være et hellig år. Da paven den 2. april innstiftet det, holdt han fram håpet om at når en holdt det hellig, ville det føre til fred og velstand. Men Selskapet Vakttårnets president, J. F. Rutherford, holdt bare tre uker senere, nemlig den 23. april, et times radioforedrag over emnet «Det hellige år — Dets virkning på fred og velstand». WBBR på Staten Island i New York var nøkkelstasjonen, og den var forbundet med 54 andre radiostasjoner. Denne avsløringen av Det hellige år ble tatt opp på grammofonplater, og den 25. juni ble de spilt over 158 radiostasjoner. Presidenten sa blant annet:
«. . . I all vennlighet og oppriktighet minner jeg dere som hørte ’Den hellige times gudstjeneste’ som den 2. april ble holdt i New York, om at menneskers navn da ble opphøyd ved at slike titler som ’Hellige far’, ’Deres eminense’ og ’Deres eksellense’ ble anvendt på mennesker. Jehova Guds navn, hans konge og hans rike ble imidlertid ikke nevnt i det hele tatt. Det ble ikke sagt noe om at Gud ifølge sin uttrykte hensikt vil handle med menneskene ved og gjennom sitt rike. . . .
«Det er en formastelighet og en alvorlig synd mot den allmektige Gud å erklære dette år for et ’hellig år’, som skal skape fred og velstand i verden. Intet menneske og ingen klasse av mennesker kan blande seg opp i Jehovas anliggender og tenke på å ’endre tider og lov’, som det er uttrykt i Daniel 7: 25. . . .
«. . . Fred, framgang, lykke og velstand kan ikke frambringes på jorden av mennesker, men vil komme ved Guds rike, hvor Kristus skal være konge.» — The Golden Age for 10. mai 1933, sidene 483—490. Se også Den Gylne Tidsalder for september 1933, sidene 137—139.
16. Hvordan blir «solen» stadig hetere?
16 Denne verdens symbolske sol har ikke siden da holdt opp med å brenne menneskene. Den er tvert imot blitt hetere. Hitler lot Jehovas vitner bli forfulgt i større grad enn jødene. Så fulgte den annen verdenskrig, som viste seg å bli mer ødeleggende enn den første verdenskrig. Denne krigen nådde sitt høydepunkt da atombombene ble sprengt over Japan. Den kommunistiske svøpe og den frykt den forårsaker for en kjernefysisk krig, som vitenskapsmennene tror kan utslette menneskene på jorden, får mange til å undres på hvor lenge menneskene vil holde ut under den brennende heten fra denne verdens ’sol’.
17. Hvordan blir Jehovas folk trøstet av den sanne «sol», men hvordan er stillingen for dem som ser hen til denne verdens ’sol’?
17 Jehovas vitners fred og antall fortsetter på den annen side å øke, for mange mennesker ser at de har det sanne lys fra Guds Ord, som salmisten kalte «en lykte for min fot og et lys for min sti». (Sl. 119: 105) Akkurat som Jehova Gud i sin ufortjente godhet og kjærlighet overfor menneskene skapte alt det de trengte, innbefattet solen, som skaffer til veie energi, slik at menneskene kan leve, og lys, slik at de kan se, så har han tilveiebrakt den symbolske «rettferdighetens sol», som for menneskene vil bety varig opplysning, evig liv og evige velsignelser. Hundretusenvis av mennesker har håp om å få se at følgende Guds løfte er sant: «For eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger.» (Mal. 4: 2) De menneskene som fortsetter å se hen til «solen» i denne verden, og som blir fryktelig brent, spotter Guds navn mer og mer. De omvender seg ikke til å gi Gud ære. De vil få føle plagen inntil de blir fjernet sammen med denne verdens ’sol’ i Harmageddon-slaget.
De tre neste plagene I Åpenbaringen, kapittel 16, vil bli behandlet i senere numre av Vakttårnet. Se dessuten boken «Babylon the Great Has Fallen!» God’s Kingdom Rules!, utgitt av Selskapet Vakttårnet.