Jehovas fremadskridende organisasjon

«De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» — Ordspr. 4: 18.

1. Hva var Guds første organisasjon?

Lenge før himmellegemene og jorden ble skapt, dannet Jehova Gud en mektig organisasjon. Det var en himmelsk organisasjon som besto av skapninger med en livsform som er fullstendig forskjellig fra noe av det vi kjenner til. Deres legeme gjenspeiler deres Skapers ære, ettersom de er av den samme natur som han. Hans Ord sier: «Gud er en Ånd.» (Joh. 4: 24, NW) Og med tanke på disse himmelske skapninger sies det at han gjør «sine engler til ånder». (Sl. 104: 4, NW) Ettersom de på denne måten er lik ham, kan de bo der han bor.

2. Hvorfor er åndeskapningene usynlige for oss, og hvordan kan vi vite at de eksisterer?

² Ettersom disse himmelske skapningene er ånder, er de dannet av noe som er forskjellig fra det vi kjenner til eksisterer i det materielle univers. Derfor er de usynlige for oss. Vi kan ikke påvise deres eksistens ved hjelp av noen av de former for energi som finnes i universet, og som vi kan oppfatte med våre sanser eller påvise ved hjelp av instrumenter. De har ikke noen av materiens egenskaper som gjør det mulig for oss å kunne oppdage dem. De er av en høyere livsform som er helt fremmed for oss. Trass i den kjensgjerning at vi ikke kan se åndeskapninger, vet vi at de eksisterer fordi de ofte har satt seg i forbindelse med menneskene. I sitt skrevne Ord forteller deres Skaper oss om dem og de tilfellene da de satte seg i forbindelse med menneskene.

3. Hvordan reagerte åndeskapningene da jorden ble skapt?

³ Da Jehova Gud talte til Job om jordens skapelse, åpenbarte han hvordan hans åndeskapninger jublet da han i begynnelsen dannet jorden: «Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? . . . mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (Job 38: 4, 7) Disse herlige åndeskapninger som ble skapt i skapelsens morgen, var lik morgenstjerner. De var de første levende skapninger som Gud frambrakte. Da de så at deres Skaper gjorde forberedelse til å frambringe enda flere levende skapninger, frydet de seg.

4, 5. a) Hvordan har mennesker fått se åndeskapninger? b) Forklar hvordan vi kan vite at det finnes en himmelsk organisasjon, og hvilke plikter kjerubene har.

⁴ Ved hjelp av materialisasjoner og syner bevirket Gud at trofaste menn i fortiden fikk se åndeskapninger, og at de skrev ned det de så. Daniel og Johannes var to av disse trofaste mennene. Under inspirasjon så Daniel i et syn de mange åndeskapninger som Jehova hadde skapt. Han så dem samlet omkring sin Skaper rede til å tjene ham. Ettersom Jehova er ordens Gud, måtte han nødvendigvis organisere disse himmelske skapningene. Han ordnet det slik at de dannet en mektig organisasjon som er vigd til å gjøre hans vilje. Daniel forteller oss hva han så: «Tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen sto foran ham.» (Dan. 7: 10) Johannes, en av Jesu Kristi apostler, beretter om et lignende syn av de himmelske hærskarer. «Jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.» (Åpb. 5: 11) Ved hjelp av disse syner forstår vi at Guds åndeskapninger danner en himmelsk organisasjon.

⁵ I begge disse synene ses åndeskapningene samlet omkring Skaperens, Jehovas, trone. Dette viser at de er Guds organiserte tjenere og er rede til å tjene ham. Det at de tjener ham, viser at de på en ordnet måte har fått arbeidsoppgaver. Guds Ord opplyser oss om at Gud har satt disse skapningene i forskjellige ansvarsfulle stillinger. Noen av dem er kjeruber, som spesielt omgir Jehovas trone. De hevder hans majestet og overhøyhet overalt hvor de blir tildelt arbeidsoppgaver. Den første gang de blir omtalt i Bibelen, er i 1 Mosebok 3: 24, hvor det blir vist at det ble satt kjeruber foran inngangen til Edens hage for å hevde Jehovas overherredømme ved å hindre de ulydige menneskene i å komme inn i Edens hage.

6. a) Hva er serafer? b) Hvor stor er den symbolske hærstyrke av engler?

⁶ En annen gruppe åndeskapninger kalles serafer. Det er deres oppgave å holde alt urent borte fra Jehovas organisasjon og fortelle om hans herlighet. De er omtalt i et syn som profeten Esaias fikk, og som er nedskrevet i Esaias 6: 1—3. Myriader av andre åndeskapninger gjør tjeneste som budbærere og utfører andre tjenester. Disse utallige himmelske skapningene blir i Åpenbaringen omtalt som en del av en stor hærstyrke som Gud vil bruke til å ødelegge sine fiender i det kommende Harmageddon-slag. Hvis det er denne styrken av engler som det siktes til i Åpenbaringen 9: 16, er det en hærstyrke på to ganger ti tusen ganger ti tusen som er lik 200 millioner. Det er en ganske stor organisasjon.

Jehovas himmelske organisasjon er fremadskridende

7, 8. Forklar hvordan Guds himmelske organisasjon gjorde framskritt. Nevn et eksempel på dette.

⁷ Helt fra begynnelsen har Guds himmelske organisasjon stadig gjort framskritt. Den har vært fremadskridende i den forstand at den stadig har fått større forståelse av Jehovas hensikter og har fått større tjenesteprivilegier. Trass i at alle de himmelske skapninger i denne organisasjonen er fullkomne, ga Gud dem ikke da de ble skapt, all den kunnskap som det er mulig å tilegne seg, like lite som han ga den første mann og kvinne en slik kunnskap. Det finnes alltid mer de kan lære.

⁸ Etter hvert som Gud lot begivenhetene inntreffe på jorden, fikk englene større forståelse av hans hensikter. Da det for eksempel ifølge 1 Mosebok 3: 15 ble gitt løfte om en Ætt, visste de ikke hvem denne Ætten var. Det var først mange hundre år senere at de fikk vite hvem den lovte Ætt var. Dette framgår av følgende ord av Peter: «Det ble dem [profetene] åpenbart at de ikke tjente seg selv, men oss, med dette som nå er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som ble sendt fra himmelen — dette som englene attrår å skue inn i.» (1 Pet. 1: 12) Det at de fikk vite hvem den lovte Ætt var, betydde at de gjorde framskritt hva kunnskap angår.

9. I hvilken forstand befinner de åndeskapninger som var ulydige seg i «mørkets huler»?

⁹ De åndeskapninger som forlot Guds himmelske organisasjon på Noahs tid og ble demoner, sluttet å gjøre framskritt sammen med denne organisasjonen. De har ikke det lys av forståelse som de trofaste åndeskapninger har. De har vært i mørke hva de sannheter angår som Gud har åpenbart for sin himmelske organisasjon siden den tiden. Det kan til og med være mulig at de ikke engang har en klar forståelse av de sannheter som de tidligere hadde kjennskap til. Bibelen sier om dem at de befinner seg i «mørkets huler». (2 Pet. 2: 4) Det finnes ingen mulighet for dem til å komme ut av disse «huler». Mens de forblir i mørke, fortsetter Guds himmelske organisasjon å gjøre framskritt.

Den jordiske organisasjon

10. Hva opprettet Gud da han skapte mennesket?

¹⁰ Da Gud skapte det første menneskepar, opprettet han en jordisk organisasjon som ifølge hans hensikt til slutt skulle omfatte hele jorden etter hvert som menneskene økte i antall. I likhet med hans himmelske organisasjon skulle den tilbe ham og tjene hans interesser. Det at det første menneskepar og de fleste av deres etterkommere har lagt ulydighet for dagen, har ikke forpurret Guds hensikter.

11. a) Hvordan er Guds jordiske organisasjon blitt representert? b) Forklar i hvilken forstand den var fremadskridende på Noahs tid, og hva dette krevde av dem som tilhørte den.

¹¹ Jehovas jordiske organisasjon har til alle tider vært representert ved rettskafne menn som har lagt stor troskap for dagen overfor ham. Uansett hvor de enn bodde, representerte de hans jordiske organisasjon. Til sine tider var det bare et svært begrenset antall trofaste tilbedere som utgjorde denne organisasjonen, slik det for eksempel var tilfelle på Abels, Enoks og Noahs tid, da den bare besto av mellom én og åtte personer. Trass i at det like før vannflommen på Noahs tid bare var åtte mennesker i denne organisasjonen; var den en fremadskridende organisasjon. Den vokste i kunnskap om Jehovas hensikter da den ble underrettet om vannflommen og om hvordan mennesker og dyr skulle bli bevart gjennom den. Dens medlemmer ble tildelt et arbeid som var helt forskjellig fra det de tidligere hadde gjort. De fikk i oppdrag å bygge en ark som skulle bevare i live både dem og de skapninger som de skulle føre inn i arken. Hvert medlem av denne organisasjonen gikk framover sammen med den ved å utføre nye arbeid. Det var ingen som ble misfornøyd og holdt seg tilbake fra å utføre dette arbeidet på grunn av den forandringen som hadde funnet sted hva arbeid angikk. Denne organisasjonen ble til og med på forhånd underrettet om når vannflommen skulle begynne, og hvor lenge vannet ville komme til å strømme ned. Alle de åtte medlemmene måtte holde seg nær til organisasjonen og gå framover sammen med den for å bli bevart sammen med den i arken.

12. Hvem besto Guds jordiske organisasjon av på Moses’ tid, og hvordan gjorde den framskritt?

¹² Senere, da Jehova gjorde en pakt med Israels folk som han befridde fra slaveriet i Egypt, ble hans jordiske organisasjon en nasjon. Han ble dens Konge. Mens den var i ørkenen, fortsatte den å vokse i kunnskap etter hvert som Jehova veiledet den gjennom Moses. Når det ble gjort forandringer i måten å tilbe Gud på, gjorde den framskritt ved å godta disse forandringene. Byggingen av tabernaklet, innsettelsen av prester og ordningen med dyreoffer var forandringer i deres form for tilbedelse, som gjorde den forskjellig fra det den hadde vært i Egypt. Senere, da Gud valgte Jerusalem som det stedet hvor hans alter skulle være, ble det innført flere forandringer, og da Salomos tempel senere ble bygd der, ble enda flere forandringer innført.

13. Hvilken vanskelig forandring måtte jødene gjøre i det første århundre for å kunne gå framover sammen med Guds organisasjon?

¹³ I det første århundre forkynte døperen Johannes et nytt budskap, nemlig at himlenes rike var kommet nær. Dette varslet begynnelsen til noe som ville medføre en stor forandring i Guds jordiske organisasjon. Jesus Kristus la grunnvollen for denne forandringen ved sin forkynnelse og sitt gjenløsningsoffer. Overgangen fra den jødiske tingenes ordning under Moseloven til en ny tingenes ordning under en ny pakt viste seg å være en forandring som de fleste jøder nektet å gå med på. De holdt derfor ikke tritt med Guds fremadskridende organisasjon da den kom inn i den kristne æra.

14, 15. a) Hva ble tydelig vist på pinsedagen i år 33 angående Guds organisasjon? b) Hvilke nye ting gikk organisasjonen den dagen framover til, og hvilken forandring var det særlig vanskelig for jødene å gjøre?

¹⁴ På pinsedagen i år 33 ble det tydelig vist at Guds jordiske organisasjon var kristen og var blitt atskilt fra den gamle, jødiske tingenes ordning. Den hadde forlatt den gamle tingenes ordning under Moseloven. Gjennom sitt offer hadde Kristus brakt denne gamle ordningen til en ende ved å oppfylle hensikten med loven. I århundrene før dette fant sted, hadde denne loven ledet israelittene til Kristus, slik Paulus, en av Jesu Kristi apostler, sa: «Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus [som leder til Kristus, NW], for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro; men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.» (Gal. 3: 24, 25) Organisasjonen hadde gått framover til noe nytt og bedre som Jehova hadde beredt for den.

¹⁵ De 120 Jesu Kristi disipler som var samlet i en sal på pinsedagen, gikk den dagen framover sammen med Jehovas organisasjon og inn i en ny tingenes ordning med nye håp og en ny foranstaltning som dekket over synder. Ved å gripe det privilegium som nå ble gitt dem, og som besto i å være en kristen organisasjon av tjenere som kunngjorde Guds hensikter og underviste i hans sannheter slik Kristus hadde gjort, fikk de større tjenesteprivilegier. Deres nidkjære forkynnelse førte til at tusenvis av mennesker sluttet seg til Guds jordiske organisasjon. Etter hvert som forkynnelsen av kristendommen spredte seg fra Palestina og til andre land, økte antallet av ikke-jøder som sluttet seg til organisasjonen, meget raskt. De tok med begeistring imot de nye sannheter som Jehova hadde åpenbart gjennom den. Mennesker som ikke hadde vært noen del av Guds organisasjon da den var under Moseloven, fikk nå adgang til den under den kristne ordning. For at de jøde-kristne kunne ta imot disse ikke-jøder, måtte det finne sted en stor forandring i deres tenkemåte. Under den mosaiske lovpakten hadde jødene holdt seg atskilt fra hedningene, ja, de hadde ikke engang spist sammen med dem. — Ap. gj. 10: 28.

16. Hvordan ble de kristnes kjærlighet til Gud satt på prøve? Nevn et eksempel.

¹⁶ Etter hvert som Jehova gjennom apostlene åpenbarte nye sannheter og nye måter å gjøre tingene på, ble det en prøve for dem som var i organisasjonen. Hadde de så stor kjærlighet til Jehova at de var villige til å foreta de nødvendige forandringer i sin tenkemåte, slik at de kunne godta denne nye kunnskap? Det var noen som ikke hadde det, og de forlot derfor organisasjonen. De som virkelig elsket Gud, forandret sin tenkemåte og gjorde framskritt. Spørsmålet om omskjærelse var en prøve for noen av de jøde-kristne, og det førte til at de skapte en del uro blant de kristne i Antiokia. Det styrende organ i Jerusalem holdt et møte og avgjorde saken ved å erklære at omskjærelse ikke var et krav til de kristne. Dette var en betydningsfull forandring i de jøde-kristnes oppfatning, for de hadde under den gamle, jødiske tingenes ordning lært å betrakte omskjærelsen som noe som var av største betydning. Denne forandringen viste at Guds organisasjon igjen hadde gjort et framskritt. De som var villige til å foreta en slik forandring i sin tenkemåte, gikk fram mot større forståelse. — Ap. gj. 15: 1, 2, 28, 29.

Jehovas organisasjon i vår tid

17. a) Hvorfor er Guds organisasjon i vår tid ikke medansvarlig for de urette gjerninger som blir begått av verdslige myndigheter? b) Nevn noen av de gode frukter som Guds organisasjon har frambrakt.

¹⁷ Akkurat som Jehova hadde en jordisk organisasjon i det første århundre, har han det også nå i det 20. århundre. Den kan identifiseres ved hjelp av dens frukter. I motsetning til de mange religiøse organisasjoner som hver især hevder at de er hans organisasjon, men som er en del av den verden som er fremmedgjort for Gud, har den ikke inngått forbund med verdens politiske myndigheter. Den er derfor ikke medansvarlig for noen av de ukristne gjerninger som disse myndighetene har begått. I lydighet mot Jesu ord har den holdt seg atskilt fra verden. På denne måten har den vært i stand til å frambringe gode frukter til Jehovas navns ære. Den gjør dette på utallige måter. Den hjelper en mengde mennesker til å sette sin lit til Guds rike. Den forvandler deres liv for godt ved å hjelpe dem til å handle i samsvar med Guds Ords rettferdige prinsipper. Den underviser dem i den kristne tjeneste og oppmuntrer alle til å følge Jesu eksempel ved å kunngjøre det gode budskap om Guds rike. Den gleder seg over å bære Jehova Guds navn, akkurat som hans organisasjon gjorde på Moses’ tid.

18. Forklar hvordan Ordspråkene 4: 18 passer på Guds organisasjon.

¹⁸ I løpet av de årene som har gått av dette 20. århundre, har Jehovas organisasjon gått framover i kunnskap og har fått større forståelse av Bibelen og av sitt ansvar overfor Gud. Det som står skrevet i Ordspråkene 4: 18, får sin oppfyllelse på Guds organisasjon i vår tid, akkurat som det fikk sin oppfyllelse på den i fortiden: «De rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag.» Den fortsetter å gå framover mot større forståelse. De som var tilsluttet denne organisasjonen ved århundreskiftet, og som fortsatt er det, har sett denne framgangen.

19, 20. Nevn eksempler som viser hvordan Guds organisasjon har gått framover i vår tid.

¹⁹ Når vi ser tilbake i tiden, kan vi tydelig se hvordan Guds organisasjon i vår tid har gått framover i forståelse. Den har for eksempel lært at Kristi annet nærvær skulle være usynlig, og at han ikke skulle komme i kjødet, slik det blir trodd av mange mennesker som kaller seg kristne. Han skulle herske fra himmelen. Dette var en ny åpenbaring av stor betydning for Guds folk som med forventning så fram til Kristi annet nærvær i slutten av det 19. århundre. Den sannhet at 1914 avmerket enden på «hedningenes tid», som begynte i 607 f. Kr., og begynnelsen til «endens tid» for folkeslagene og følgelig også begynnelsen til Kristi nærvær, var en ny forståelse Guds folk kunne glede seg over. Det betydde imidlertid at de måtte forandre sin tenkemåte og forkaste den oppfatning de tidligere hadde hatt. Det at de fortsatt gikk framover, førte til at de fikk forståelse av at både Jehova og hans fiende Satan har en usynlig organisasjon. Jehovas himmelske organisasjon blir sammenlignet med en kvinne som kalles «det Jerusalem som er der oppe». (Gal. 4: 26) Satan har også både en himmelsk og en jordisk organisasjon, men de er imot rettferdighet. I dag er alt dette noe som hører med til de grunnleggende ting i den kunnskap Guds folk har, men for en del år tilbake var dette nye tanker som krevde at en måtte forandre sin oppfatning, noe enkelte hadde vanskelig for å gjøre.

²⁰ Det var i 1938 Vakttårnet offentliggjorde en artikkel om organisasjon, og i den ble det vist hvordan Guds organisasjon skulle være teokratisk. Den skulle styres av Gud gjennom den «tro og kloke tjener», den forente levning av hans salvede arvinger til Riket. (Matt. 24: 45—47) Inntil da hadde Guds folks menigheter vært organisert demokratisk, det vil si at menighetene selv valgte dem som skulle ha myndighet over dem. De «valgte eldste» under denne ordningen var årsak til at det oppstå misnøye og uenighet, for noen av dem ble innbilske og stolte. De ga ikke akt på Jesu ord: «Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket.» (Matt. 23: 12, NW) Da den teokratiske ordningen som fantes i den kristne menighet i det første århundre, ble gjenopprettet i 1938, ble disse valgte menn i menighetene fjernet fra sine opphøyde stillinger. Da denne valgordningen opphørte i menighetene, resulterte det i større fred, harmoni, enhet og produktivitet innen organisasjonen.

21. Hvordan reagerte noen da ordningen med de «valgte eldste» opphørte?

²¹ Det at ordningen med de «valgte eldste» opphørte, var en stor forandring i Guds organisasjons virkemåte i det 20. århundre. Det viste seg å bli en alvorlig prøve for dem som var tilsluttet organisasjonen. Noen personer gjorde det til et stort stridsspørsmål som de ble svært opphisset over. De nektet å gjøre framskritt sammen med organisasjonen, og derfor forlot de den. Men de fleste tilpasset seg forandringen og gikk framover mot større forståelse og større tjenesteprivilegier. De som forlot organisasjonen, sluttet ikke bare å gå framover, men de mistet også mye av den forståelse de hadde tilegnet seg mens de ennå var tilsluttet organisasjonen.

22. a) Hvordan blir tjenerne i organisasjonen nå utvalgt? b) Har denne forandringen vært til gagn for organisasjonen?

²² Gjennom den «tro og kloke tjener»-klasse utnevner Jehova nå tilsynsmenn og tjenere i sin jordiske organisasjon. Ettersom den nå virker på en teokratisk måte, kan den glede seg over enhet og over å være produktiv i Jehovas tjeneste i langt større grad enn den var da menighetene ble styrt av valgte eldste. Gud inspirerer ikke noen til å velge de forskjellige tjenerne i menigheten, slik han for eksempel inspirerte Samuel til å velge Saul til konge i Israel. Men ettersom Gud har gitt de ansvarlige kristne som utgjør den «tro og kloke tjener»-klasse sin hellige ånd, kan det sies at dens utnevnelse av tjenere er en utnevnelse som kommer fra ham. Det styrende organ i Guds jordiske organisasjon, som representerer den «tro og kloke tjener»-klasse, utnevner således alle tjenere, akkurat som det gjorde i det første århundre. Dette var en betydningsfull forandring i Guds fremadskridende organisasjon. De mennesker som gikk framover sammen med organisasjonen da denne teokratiske ordningen ble innført i 1938, har i den tid som har gått siden da, sett hvordan den har vært til stort gagn. Den har spilt en stor rolle for organisasjonens utvidelse. Men for mange var det vanskelig å godta denne forandringen.

23. a) Hvorfor kan det være vanskelig for noen å godta forandringer, og hvorfor er de nødvendige? b) Hvorfor er det uforstandig å motsette seg forandringer?

²³ Det at det ble gjort slutt på ordningen med valgte eldste, er et eksempel på hvordan forandringer til å begynne med kan få noen personer til å bli opprørt. I hele Guds fremadskridende, jordiske organisasjons historie har det alltid vært noen av dem som har vært tilsluttet denne organisasjonen, som har hatt en tilbøyelighet til å motsette seg forandringer og holde fast ved gamle framgangsmåter og gamle synsmåter. Forandringer er imidlertid nødvendige, for Gud gir gradvis sitt folk forståelse av sitt Ord og sine hensikter. For å kunne vokse i kunnskap om sannheten er det nødvendig for en person å gå framover og ikke stå stille. Selv om en person til å begynne med ikke forstår nødvendigheten av en forandring, vil han etter hvert som tiden går, komme til å forstå hvordan slike forandringer er til gagn for organisasjonen. I stedet for å sette seg imot en forandring hva forståelse av Bibelen, den organisasjonsmessige framgangsmåte eller den organisasjonsmessige oppbygning angår, er det derfor bedre å tilpasse seg den og huske at de forandringer Guds organisasjon foretar, er forandringer som er til beste for dem som tilhører den. Å motsette seg slike framskritt er det samme som å motsette seg Jehovas ånd som virker på organisasjonen og får den til å gå framover. Paulus omtalte slike personer som, i likhet med noen av de valgte eldste, motsatte seg den hellige ånd på hans tid. «Som Jannes og Jambres sto Moses imot, således står også disse sannheten imot.» — 2 Tim. 3: 8.

24. Hvilken veiledning trenger alle som tilhører Guds organisasjon, og hvorfor?

²⁴ Alle som tilhører Jehovas organisasjon, trenger Jehovas veiledning for å kunne gå framover på den veien som fører til oppfyllelsen av hans hensikter. «Jeg vet, [Jehova], at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» (Jer. 10: 23) Vi trenger Guds Ord og Guds organisasjon. Ved å holde oss nær til Guds organisasjon og gå framover sammen med den etter hvert som den får større kunnskap, kommer vi til å være i live når den har nådd fram til en ny æra og utvider seg slik at den fyller hele jorden med mennesker som elsker og adlyder universets store Hersker.