Kan du forsvare din tro?
HAR du en religion som du elsker og setter stor pris på? Hvis du har det, bør du glede deg over at du kan snakke med andre om den. Det er det en uselvisk person gjør når han har noe godt som vil være til det beste for hans medmennesker.
Hvis din tro er den sanne tro, er den basert på Guds sannhetsord, Bibelen. Den kan bli forsvart ved hjelp av Bibelen. Derfor melder følgende spørsmål seg: Kan du forsvare din tro ved hjelp av Bibelen? Det er nødvendig at du er i stand til å gjøre det, for en av Jesu Kristi apostler, Simon Peter, skrev en gang: «Hellige Kristus som Herre i eders hjerter, og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder.» (1 Pet. 3: 14, 15) Ja, sanne kristne bør være i stand til å bruke Bibelen, slik at de kan forsvare den tro som er så dyrebar for dem. Kan du det?
For en tid siden ønsket en katolsk dame som virkelig holdt av sin tro, å få mer kunnskap, slik at hun kunne snakke med andre om sin tro og forsvare den når det ble stilt spørsmål. Med tanke på de anstrengelser hun gjorde seg i denne forbindelse, skrev hun:
«For noen år siden tok min mann og jeg et aftenkurs for å lære mer om vår religion. Vi var til stede to ganger i uken i to år i løpet av den tiden det ble holdt. Ettersom jeg trodde at den måten vi tilba Gud på, var den eneste rette, ønsket jeg å bli bedre utrustet til å snakke med ikke-troende om min tro. Overhodet for det katolske opplysningssenter i Milwaukee, pater Mehok, ledet gruppen. Vi studerte en bok som inneholdt spørsmål og svar, men hvor det ikke ble sitert noen skriftsteder. Vi leste også en gang i blant et avsnitt eller to fra Bibelen.
«En dag besøkte et av Jehovas vitner meg i mitt hjem. I løpet av en kort tid fikk jeg høre mange skriftsteder som var nye for meg, og som syntes å motsi min religion. Jeg ble klar over at jeg hadde lært lite om Bibelen, men mye om den katolske religion, og bestemte meg for igjen å overvære bibeltimer, men denne gangen i en annen katolsk menighet i Milwaukee. Etter hvert ble det satt av noen få minutter til å besvare spørsmål som var blitt stilt tidligere. Jeg stilte mange spørsmål, men ingen av dem ble besvart ut fra Bibelen.
«Jeg besøkte deretter enda en katolsk forening i Milwaukee. Pater Brown ledet denne gruppen. I løpet av en av drøftelsene sa han at vi kunne lese Bibelen hvis vi ville, men at vi ville synes at det var ’kjedelig lesestoff’. Han understreket imidlertid hvor viktig det var for katolikkene å lære sine bønner utenat. En av grunnene han anførte, var at de da kunne gjøre som han gjorde, nemlig be og planlegge dagens gjøremål samtidig. Jeg spurte ham da hvilken verdi en slik bønn ville ha. Han svarte bare at han visste at han hadde uttalt seg feilaktig.
«Jeg spurte ham også om Jesus visste tiden for verdens ende da han sa: ’Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader.’ (Matt. 24: 36) Han svarte at Jesus visste det, men at han benektet at han visste det, ettersom han mente at menneskene ikke behøvde å ha kjennskap til det.
«Da jeg forsto at jeg kunne stille ham i forlegenhet ved å stille ham slike spørsmål mens de andre i gruppen hørte på, foreslo jeg at vi kunne snakke sammen privat. Under denne samtalen siterte jeg på nytt Matteus 24: 36 og spurte ham om hvordan han kunne si at Jesus var en løgner. Han ville ikke bruke Bibelen, men han holdt fast på det han hadde sagt, og hevdet at Jesus var Gud og av den grunn visste alt. Ettersom han ikke ville bruke Bibelen, bestemte jeg meg for å oppsøke en annen prest.
«Jeg kontaktet igjen overhodet for det katolske opplysningssentret. Jeg skrev og sa at jeg hadde mange spørsmål som jeg gjerne ville skrive ned på maskin og sende til ham. Jeg sa at han skulle få god tid til å finne fram svarene, og at jeg ville sette pris på at han besøkte meg i mitt hjem når han var ferdig. Jeg nevnte også at jeg ville ha et av Jehovas vitner der, slik at vi kunne vise dette vitnet at den katolske religion var den sanne religion. Han skrev tilbake og sa at han ikke ville komme, og antydet at jeg var mentalt ubalansert.
«Som den siste utvei bestemte jeg meg så for å skrive til paven i Roma og spørre ham. Jeg sendte derfor et brevtelegram. Jeg spurte blant annet om paven kunne anbefale en prest i Milwaukee-området som var tilstrekkelig kjent med Bibelen, og som var i stand til å svare på mine spørsmål. Telegrammet kostet 16,45 dollar, og jeg syntes at det var vel anvendte penger. Men jeg fikk ikke noe svar.
«Jeg hadde satt stor pris på min religion, og jeg hadde ønsket å fortsette å være katolikk. Jeg anstrengte meg til det ytterste for å finne svar på mine spørsmål, slik at jeg kunne forsvare min tro. Da dette ikke var mulig, begynte jeg å studere systematisk sammen med et av Jehovas vitner. Kort tid etter begynte jeg å overvære menighetens møter. På grunn av den mengde bibelske beviser som ble anført, var det ikke vanskelig å innse at dette virkelig var sannheten. Nå gleder jeg meg over å delta i felttjenesten, og jeg forteller mine katolske venner om Guds rike.»
Har du noen gang prøvd å forsvare din tro ved å vise andre at den har støtte i Bibelen? Hvis noen spør deg om hvorfor du mener at den er riktig, kan du da slå opp i Bibelen, finne et passende skriftsted og si: «Dette er grunnlaget for min tro. Det er hva Bibelen lærer angående dette»? Husk at apostelen Peter sa: «Vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder.» — 1 Pet. 3: 15.
Bare det å ha en tro er ikke tilstrekkelig. Du må være beredt til å forsvare den. Dette krever at du studerer, stiller spørsmål og finner svar på dem i Guds sannhetsord, Bibelen. Apostelen Paulus kom med følgende oppfordring: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» Det er av stor betydning at du foretar en slik ransakelse og undersøker om din tro har Bibelens støtte. Det er bare på den måten du kan bli sikker på at du har den sanne tro. — 2 Kor. 13: 5.