Babylons fall — et vendepunkt i historien

1. a) Hvilke spørsmål kan en stille angående Babylons fall i 539 f. Kr.? b) Hva sier boken Nabonidus and Belshazzar om hvilken betydning Babylons fall i 539 f. Kr hadde sammenlignet med andre ganger da byen ble erobret?

DU UNDRES kanskje på hvorfor Bibelen har så meget å si om Babylons fall, spesielt om dens fall i 539 f. Kr., da denne byen ble inntatt av Kyros, selv om den ikke ble ødelagt da, men fortsatte å eksistere noen århundrer til. De som leser historie, har likeledes spurt om hvorfor historikerne har sagt så mye om denne spesielle erobringen av byen. Et· utsnitt fra en historiebok gir oss svaret:

Militær erobring innvirket på Babylons skjebne på mange kritiske tidspunkter i dens historie. Det er derfor enda mer bemerkelsesverdig at kapitulasjonen overfor Kyros i 539 f. Kr. skulle bli kalt ’Babylons fall’, som om ingen lignende begivenhet hadde inntruffet i byens historie. Selv Babylons overgivelse til Alexander [den store] i 331 f. Kr. blekner i betydning sammenlignet med den ulykke som gjorde slutt på det nybabyloniske rike.

De som undersøker dette fenomenet, får en fornuftig forklaring på det. Kyros’ erobring av Babylon fikk omfattende følger. Det at den ble erobret av Sankerib og Assurbanipal, hadde ikke ført til at semittene mistet kontrollen over maktbalansen, men Persias seier i 539 f. Kr. innførte en ny fremherskende innflytelse i utviklingen i den gamle Orienten. Dette årstallet markerer det vendepunktet som innledet ariernes lederskap, en ledende kraft som har holdt seg i sivilisasjonens forgrunn helt fram til vår tid. — Nabonidus and Belshazzar av R. P. Dougherty, side 167.

2. Hvordan bekrefter The Encyclopedia Americana dette?

² The Encydopedia Americana, bind 2, sier på side 441b: «Babylons fall for den framrykkende Kyros betydde at det semittiske herredømmet i Babylonia gikk til grunne, og at arierne fikk makten.» — Utgaven av 1929.a

3. Hvilket gagn vil vi ha av å få kjennskap til noen av detaljene i forbindelse med Babylons fall?

³ Ettersom Babylons fall var en så betydningsfull begivenhet, og ettersom det er et fremherskende bibelsk tema, er det bra å ha klart for seg noen av detaljene ved det som hendte den skjebnesvangre natten da Babylon falt. Det vil hjelpe oss til å bli klar over den store betydning som ligger i Bibelens beretning, og til å forstå hvordan den utgjør et profetisk bilde på noe større som skal finne sted i forbindelse med Babylon den store i vår tid, noe som det vil bli redegjort for i senere numre av Vakttårnet.

4. a) Hva var den egentlige årsak til Babylons fall? b) Hvorfor var babylonierne så uforsiktige da Kyros’ hær var utenfor byens murer?

⁴ Det er interessant å legge merke til hvor lett denne byen falt for perseren Kyros den historiske natten den 16. tishri i 539 f. Kr. Det skjedde først og fremst på denne måten fordi det var blitt forutsagt av Jehovas profeter, og Jehova sørget for at hans profetier ble oppfylt. Hvorfor var Babylons innbyggere så uforsiktige og så lite påpasselige når de visste at Kyros’ hær lå i leir utenfor byen? ’Å,’ tenkte de, ’Babylons forsvarsverker er sterke, og byen har rikelig med forsyninger, så la bare Kyros forsøke å innta Babylon.’ Selv om babylonierne under ledelse av kong Nabonid var blitt slått på en åpen slagmark og Nabonid hadde søkt tilflukt i Borsippa, som lå et kort stykke sørvest for Babylon, mente babylonierne at de bak Babylons murer kunne le foraktelig av enhver beleirer. De trodde at enhver hær som beleiret Babylon, ville trette seg selv ut (og det kunne Kyros ha gjort hvis han ikke hadde kommet så lett inn i byen som han gjorde). Dette var dessuten natten for en bestemt høytid, og Belsasar valgte sannsynligvis denne natten som en anledning til å vise sin forakt for beleireren Kyros overfor sine 1000 stormenn.

5. a) Hvordan ble Babylons viktigste forsvarsverk, Eufrat satt ut av spillet? b) Hvordan kunne babylonierne endog på dette tidspunkt ha drevet de invaderende soldatene tilbake hvis det var blitt slått alarm?

⁵ Babylonierne fulgte sin konges eksempel og henga seg til nattens utskeielser og fylte byen med larm av religiøse orgier og overstadig beruselse. Men hva var det som foregikk utenfor murene? Det var noe som var høyst uventet. Kyros hadde latt en stor del av sin hær dra oppover langs Eufrat til et sted ovenfor Babylon. Her hadde han satt soldatene til å grave en kanal eller flere kanaler for å lede bort vannet fra Eufrat før det nådde ned til byen. Den hærstyrken av medere og persere som Kyros hadde latt bli tilbake, samlet seg i nattens mulm og mørke utenfor Babylons murer ved den enden av byen hvor Eufrat rant inn i byen, nemlig i nærheten av Istar-porten, og ved den enden av byen hvor Eufrat rant ut. De betraktet ivrig det synkende vannet. De var naturligvis redde for at noen skulle legge merke til den synkende vannstanden og slå alarm. Ennå hadde det ikke lydt noe rop. Det så ut til at de babyloniske vekterne var fullstendig opptatt med den ville festingen. Men morgenen nærmet seg, og de invaderende styrkene hadde ikke tid til å vente til elven var fullstendig tørrlagt. Så snart og så stille som mulig strømmet soldatene ut i elven, og vannet nådde dem nesten til hoftene idet de satte kursen for de nærmeste portene. Hvis babylonierne hadde vært på vakt, kunne de med letthet ha fanget de invaderende medo-persiske soldatene som i en felle og utryddet dem med kastevåpen fra murene før de kunne komme seg ut igjen med livet i behold den samme veien som de kom inn. Men babylonierne inne i byen var fullstendig likeglade med det som foregikk utenfor murene. De eneste lydene de invaderende soldatene hørte, var lydene fra festingen.

6. a) Hvilken ytterligere likegyldighet fra babyloniernes side gjorde det mulig for Kyros’ menn å komme inn i byen? b) Hvor skulle de invaderende soldatene dra, og hvilken taktikk skulle de benytte?

⁶ En som hadde stirret ut i mørket mellom Babylons kløftlignende murer, ville ha sett grupper av skyggeaktige skikkelser nærme seg portene, og gruppene vokste i størrelse etter hvert som hundrevis av angripere kom opp på elvebreddene. Som angriperne hadde håpet, hadde babylonierne i likegyldighet latt portene stå åpne. Babylonierne hadde stolt mer på elven som forsvarsverk enn på portene. Vaktene ved portene ble overmannet, men babyloniske løpere satte kursen mot kongens palass fra begge kantene av byen for å overbringe den foruroligende nyheten. Kyros ga ordre til soldatene om at de skulle drepe alle som sperret veien til palasset. ’Hvis noen roper til dere, skal dere rope tilbake som om dere er babyloniere som deltar i festingen. Kast ikke bort tiden med å sette etter dem som løper inn i husene. Dra i all hast til Belsasars palass!’ Da mederne og perserne løp gjennom gatene, regnet det ikke noen babyloniske kastevåpen ned over dem fra hustakene. Det så ut som om hellet fulgte angriperne.

7. a) Hvordan ble Belsasar gjort kjent med at byen var blitt inntatt? b) Hvordan ble palasset inntatt ifølge den greske historieskriveren Xenofon?

⁷ Nå begynte løperne å komme fram til Belsasar. En kom andpusten inn med meldingen om at angriperne hadde kommet inn i den enden av byen hvor han kom fra. Like i hælene på ham kom en annen og sa at byen var blitt inntatt i den andre enden. Belsasar var helt lamslått av frykt. Hva ville han gjøre? Ville han begå selvmord? Nå hørtes det støy ved palassets porter. Vi overlater til en historieskriver å beskrive hva som forårsaket denne forstyrrelsen, og det som skjedde etter dette:

Og Gobryas [Ugbaru, stattholderen i Gutium] og Gadatas og deres soldater fant at de portene som førte til palasset, var stengt, og de som var blitt uttatt til å angripe vaktene, overfalt dem mens de drakk ved et flammende bål, og uten å nøle gikk de løs på dem som på fiender.

Men ettersom det førte til støy og tumulter, hørte de som var inne, larmen og da kongen ga befaling om at noen skulle se etter hva det var, åpnet noen av dem portene og løp ut.

Og da Gadatas og hans menn så at portene var åpne, løp de inn gjennom dem og forfulgte de andre som flyktet tilbake til palasset, og ved å slå om seg til høyre og til venstre kom de seg inn til kongen, og de fant at han allerede hadde reist seg med sin daggert i hånden.

Og Gadatas og Gobryas [Ugbaru] og de som fulgte dem, overmannet ham. Og de som var omkring kongen, omkom også — en der hvor han søkte skjul, en annen mens han løp bort, og en annen mens han forsøkte å forsvare seg med hva som helst han kunne gripe til.b

8. Hvordan gikk det med Belsasar?

⁸ Bibelens korte beretning om Belsasars skjebne lyder slik: «Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept. Og mederen Darius mottok riket; han var da sekstito år gammel.» — Dan. 5: 30; 6: 1.

9. Hva forteller Xenofon om den endelige beseiring av byen?

⁹ De begivenheter som fulgte i løpet av denne historiske natten, blir beskrevet i Xenofons historiske verk som oversatt til engelsk heter «The Education of Cyrus» (skrevet omkring 370 f. Kr.).

Kyros sendte så kavalerikompaniene rundt gjennom gatene og ga dem ordre om å hogge ned alle som de fant utendørs, og han ga dem som forsto assyrisk, ordre om å kunngjøre for dem som var i sine hus, at de skulle holde seg der, for hvis noen ble pågrepet utenfor, ville han bli drept.

Mens de var opptatt med dette, kom Gadatas og Gobryas, og de ga først ære til gudene, for de skjønte at gudene hadde hevnet seg på den onde kongen, og deretter kysset de Kyros’ hender og hans føtter med mange gledestårer.

Og da dagen grydde og de som behersket citadellene, oppdaget at byen var blitt inntatt og kongen drept, overga de også citadellet.

Og Kyros tok straks citadellene i besittelse og sendte vakter og hærførere for vaktene opp til dem. Hva de døde angår, så ga han deres slektninger tillatelse til å begrave dem. Han ga videre heroldene ordre om å kunngjøre at alle babylonierne skulle gi fra seg sine våpen, og han ga ordre om at når det ble funnet våpen i et hus, skulle alle beboerne overgis til sverdet. De ga derfor fra seg sine våpen, og Kyros lagret dem i citadellene, slik at de kunne være for hånden hvis han noensinne skulle få bruk for dem. — Avsnittene 31—34, del VII, kapittel 5.

10. Hvordan gikk det med Belsasars far etter Babylons fall?

¹⁰ Etter at Kyros hadde inntatt Babylon, dro han mot Borsippa, hvor Nabonid, Babylons fremste hersker, hadde søkt tilflukt, for Nabonid ville kunne samle så store hærstyrker at han kunne bli en farlig fiende. Men Nabonid gikk ikke til kamp. Han kom i stedet ut og overga seg til Kyros. Kyros viste Nabonid nåde som belønning for at han overga seg. Han sparte hans liv, men det blir sagt at han deporterte ham til Carmania og gjorde ham til stattholder i denne viktige provinsen. Nabonid, som var en mann som var interessert i historie og arkeologi, etterlot seg innskrifter, og en av dem blir kalt Nabonids krønike. (The Encyclopedia Americana, utgaven av 1929, bind 19, side 677)c Slik gikk det babyloniske rike til grunne.

11. a) Når dro Kyros inn i Babylon, og hvordan tok babylonierne imot ham? b) Hvem utnevnte da stattholdere i Babylon?

¹¹ Selv om Babylon falt den 16 tishri (5.—6. oktober) 539 f. Kr., dro ikke Kyros inn i byen selv før 17 dager etter at hans hærstyrker hadde inntatt den. Dette var den tredje dag i marsjevan (22.—23. oktober). Ettersom han ble godt mottatt av babylonierne, erklærte han fred overfor byen og behandlet dens innbyggere med mildhet. Åtte dager senere døde hans øverste general, Ugbaru (Gobryas), og en sørgetid fulgte. Kong Kyros hadde en stattholder med seg, nemlig Gubaru, og da Kyros dro inn i byen, utnevnte Gubaru stattholdere i Babylon.d

12. Hvem var mederen Darius ifølge historiske dokumenter?

¹² Hvem var mederen Darius som omtales i Daniel 6: 1? På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å bevise dette ut fra de uinspirerte hedenske dokumenter. Det kan være at det i framtiden vil bli funnet flere dokumenter som vil bringe klarhet i dette spørsmålet. Men det er meget som taler for at han var den samme som Kyros’ stattholder Gubaru.e

13. Hvordan delte Jehova Babylons rike og ga det til mederne og perserne?

¹³ Som det ble vist i skriften på veggen i kong Belsasars palass, delte Jehova det babyloniske rike mellom mederne og perserne, for mederen Darius hersket først. Guds ufeilbare Ord taler om ham som konge og forteller at han satte «hundre’ og tjue satraper over riket; de skulle bo rundt omkring i hele riket». (Dan. 6: 2, 3) I Daniel 9: 1 taler han om «Darius’, Ahasverus’ sønns første regjeringsår — han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket». Hans styre var av kort varighet, og perseren Kyros tok snart tittelen Babylons konge, landenes konge. Babylons trone ble således delt og først gitt til mederne og deretter til perserne. Kyros fortsatte i en tid å herske fra Babylon, som han hadde omstyrtet, men ikke ødelagt.

14. a) Hva var Babylons fall ensbetydende med i verdenshistorien? b) Hvordan var denne forandringen hva verdensmakter angår, blitt forutsagt i to syn som Daniel fikk?

¹⁴ Babylons fall var derfor ensbetydende med at den tredje verdensmakt som omtales i den hellige historiske beretning, falt, og at den fjerde verdensmakt, Medo-Persia, oppsto. Medo-Persia var den verdensmakt som etterfulgte Babylon i to syn som profeten Daniel hadde under Belsasars styre, og som er gjengitt i Daniel 7: 5 og 8: 3, 4, 20.

15. Hva betydde Babylons fall for Guds folk den gangen, og hvilken betydning har det for oss i vår tid?

¹⁵ Babylons fall hadde stor betydning for den sanne tilbedelse og for Guds utvalgte folk, for Kyros løslot jødene og lot dem dra tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge templet. Men Babylons fall hadde en annen og større betydning, for det var et forbilde på det som skulle skje med Babylon den store, som har holdt mange mennesker i fangenskap under falsk religion og holdt dem nede i undertrykkelse og elendighet. Det at vi kjenner detaljene i forbindelse med det gamle Babylons fall og profetiene angående det, vil hjelpe oss til å redde vårt liv ved at vi går ut av Babylon den store og holder oss utenfor den.

[Fotnoter]

The Dawn of Civilization (1940) av Engberg sier på side 236: «Kyros var dessuten den første ariske erobrer som vi kjenner til, og ved hans bestrebelser mistet semittene, som lenge hadde vært det vestlige Asias herrer, makten inntil araberne kom om lag 1000 år senere.»

Angående Gobryas som Ugbaru se også Nabonidus and Belshazzar av R. P. Dougherty, sidene 170—173, 175, 180, 184, 185, 187, 188, 192, 195, 196, 198, 199.