Det forestående gjestebud for alle folk

«Og [Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.» — Es. 25: 6.

1. Hva erfarer verden som et hele nå i stedet for å nyte et gjestebud?

VERDEN som et hele nyter ikke nå noe gjestebud hvor det er rikelig med mat og drikke. Sulten tiltar tvert imot i verden for hvert år som går. Dette uhyggelige faktum blir til stadighet påpekt i nyhetsmeldinger om hunger, matmangel og underernæring i store områder på jorden.

2. Hvordan er India et eksempel på dette?

² Foruroligende meldinger har for eksempel kommet fra det store indiske fastland. Den 10. oktober 1964 het det i avisoverskrifter: «INDIAS DYSTRE HOVEDSTAD — Matmangel og forurensning av vannet skaper misnøye og setter helsen i fare.» (New York Times) Den 2. august 1964 het det i overskriftene: «Hungeren tiltar i India. En frykter en større krise i landet ettersom matproduksjonen ikke holder tritt med befolkningstilveksten.» Dette skyldes ikke at det er for få bønder. Av Indias befolkning på 450 millioner mennesker lever over fire femtedeler i landdistriktene. På grunn av at de indiske bønder nå bruker bedre metoder og redskaper, produserer de mer enn tidligere, men den årlige befolkningstilvekst er for stor for dem. Det er nå til liten trøst for millioner av mennesker at Indias ernæringsminister sa i nasjonalforsamlingen at India ville kunne produsere nok mat til seg selv når den fjerde femårsplan blir fullført i 1971. Det er mange mennesker som ikke er overbevist om at dette vil skje. — New York Times for 11. september og 16. august 1964.

3. Hva kan sies angående fattigdommen i De forente stater?

³ «Vår rike verden står overfor hungersnød.» Slik lød en overskrift i en amerikansk sosialistisk avis for 19. september 1964. Til og med i Amerikas forente stater er det ifølge nyhetsmeldinger utbredt fattigdom i visse områder. I 1960 uttalte den nå avdøde president John F. Kennedy: «Kjensgjerningene viser at 17 millioner amerikanere går sultne til sengs hver kveld.» Dette var om lag en tiendedel av hele landets befolkning på den tiden. Fire år senere vedtok De forente staters kongress et lovforslag som gikk ut på at en skulle bruke en sum som tilsvarer sju milliarder kroner, til bekjempelse av fattigdommen, og ved den anledning sa president Lyndon B. Johnson: «Denne regjering erklærer herved en ubetinget krig mot fattigdommen i De forente stater.»

4. Hvilke advarsler har den britiske historikeren Toynbee og pave Paul VI kommet med?

⁴ Da den britiske historikeren dr. Arnold J. Toynbee i 1959 talte til De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk i Roma, sa han at folkene i verden vil måtte holde befolkningstilveksten under kontroll. Menneskeheten må gjøre det, sa han, hvis den «nå skal kunne unngå de ulykker den tidligere er blitt utsatt for i form av pest og krig». Han sa advarende: «Før eller senere kommer matvareproduksjonen til å nå sin grense.» (New York Times for 3. november 1959.) I Det første julebudskap som Vatikanstatens hersker, pave Paul VI, kunngjorde den 23. desember 1963, sa han at han var enig i at verdens største problem er å gjøre slutt på sulten, men han var ikke villig til å la katolikkene bidra til å løse problemet ved å benytte seg av fødselskontroll, noe som han stemplet som «ulovlig».

5. Hva har skjedd med folketallet i verden i løpet av de siste årene, og hvor stort vil det være i år 2000?

⁵ Verdens årlige befolkningstilvekst er blitt så stor at den er blitt kalt en «befolkningseksplosjon». I 1961 økte verdens befolkning med 50 millioner mennesker. Men nå har folketallet økt med 63 millioner på et år ifølge en rapport til De forente nasjoner i 1964. Den meldte at verdens befolkning øker i et rekordartet tempo, og at tempoet øker for hvert år. Det er ikke bare i Asia, hvor nesten halvparten av alle mennesker bor, at befolkningstilveksten er meget stor, men i Latin-Amerika øker folketallet, som i fjor var på 200 millioner, så hurtig at en venter at det vil fordoble seg i løpet av 20 år. Og ifølge den undersøkelsen som ble foretatt av De forente nasjoner, vil det ved slutten av dette århundre ha økt fra 625 millioner til 750 millioner. Ja, ifølge De forente nasjoners undersøkelse vil folketallet for hele verden blir fordoblet innen år 2000 og nærme seg seks milliarder eller til og med overskride dette tallet.

6. Hva er det som er foruroligende ved dette, og hvordan har situasjonen vært i verden siden den annen verdenskrig hva sult angår?

⁶ Det foruroligende ved denne situasjonen er at folketallet øker hurtigere enn matvareproduksjonen. I 1963—1964 var det en rekordartet produksjon av flere sorter matvarer, men denne økningen i matvareproduksjonen var for liten til å oppveie befolkningstilveksten i verden. Dette meldte De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk fra Roma den 11. september i fjor. På et tidligere tidspunkt sa generaldirektøren for FAO at «opptil halvparten av verdens befolkning, 1500 millioner mennesker, lider av sult eller underernæring eller begge deler» som følge av den mangel på balanse som det har vært mellom verdens befolkningstilvekst og økningen i matvareproduksjonen siden den annen verdenskrig. — New York Times for 12. september 1964 og 20. november 1963.

7—9. a) Hva er den største fare som truer menneskeheten, og som den selv har skapt? b) Hva er den farligste av alle bomber» ifølge spaltisten Arthur Krock, og i hvilke henseender?

⁷ Hva er så den største fare som truer menneskeheten, og som den selv skaper? Det er ikke en krig med atombomber og bakteriologiske og radiologiske våpen, men matmangelen som oppstår på grunn av verdens hurtige befolkningstilvekst. Selv om det aldri kom en tredje verdenskrig, ville matmangelen fortsette og stadig bli større inntil det oppstår en krise. Den kjente spaltisten Arthur Krock advarte mot denne faren i en artikkel som het «Den farligste av alle bomber». Han sa:

⁸ «I de store nasjoners kappløp for å framstille kjernefysiske våpen som kan forårsake masseødeleggelse . . . , har deres regjeringer gjort lite for å hindre utviklingen av et farligere middel som kan ødelegge sivilisasjonen, og som hurtig blir dannet. Sosiologene har kalt dette våpnet ’befolkningsbomben’ . . . The Population Reference Bureau (en organisasjon som driver opplysningsvirksomhet) . . . har helt siden da arbeidet for å gjøre jordens folk oppmerksom på den trusel som de selv skaper, og som når den er blitt fullt utviklet, kan forårsake at jorden blir bebodd av . . . ’milliarder av halvdøde, sultende bønder som er dømt til å leve et kort, ulykkelig liv i hat og hungersnød.’ . . . ’Over halvparten av verdens befolkning’ som bor i overbefolkede områder og er ’hjemsøkt av sykdom, fattigdom og analfabetisme’, står like overfor befolkningseksplosjon, skrev professor Notestein.»

⁹ Senere skrev spaltisten Krock under overskriften «Det største problem på jorden blir vigd en viss oppmerksomhet»: «Formelen for en strålende framtid . . . nevner ikke engang en tendens som, så sant den ikke blir holdt under kontroll, vil bevirke at jorden i år 2000 vil være befolket med millioner flere mennesker enn den har ressurser til å ernære. Dette problemet er treffende blitt kalt ’befolkningsbomben’, for den har muligheter til med eksplosjonsartet hastighet å fordoble innbyggerantallet i land som ikke kan skaffe til veie tilstrekkelig med hus, mat, arbeid og lignende til dem som bor der. . . . ’Å la være å snakke om den fordi det skaper strid og er nedstemmende, er en luksus . . . vi ikke har råd til.’» — New York Times for 2. oktober og 13. november 1959.

10. Er det på bakgrunn av utviklingen i verden ufornuftig av oss å snakke om et «forestående gjestebud for alle folk», og hvilken kjensgjerning har innvirkning på vårt svar?

¹⁰ I betraktning av denne utviklingen i verden kan naturligvis det at vi her snakker om et «forestående gjestebud for alle folk», høres ufornuftig ut. Men er det det? Hvis det at alle jordens folk skulle få nyte godt av et slikt gjestebud, var avhengig av de bestrebelser som matvareprodusentene, politikerne, de religiøse lederne, sosiologene og vitenskapsmennene gjør seg, ville naturligvis forutsigelsen av det virke usannsynlig. Det avhenger imidlertid ikke av mennesker, som siden 1914 har vært grepet av den «angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei», som Jesus Kristus forutsa for 1900 år siden. (Luk. 21: 25, NW) Det avhenger av den allmektige Gud, som har skapt oss og den planeten vi bor på. I sin miskunnhet har den allmektige Gud gitt sine menneskeskapninger løfte om dette gjestebudet med ting som er gode å spise og drikke. Han har latt dette løftet bli nedskrevet, slik at vi kan lese det med våre egne øyne. Han knytter sitt navn til dette løftet, og til ære for sitt navn må han sørge for at det blir oppfylt.

11. Hva er det derfor passende at vi spør oss selv om, og hvorfor?

¹¹ Ikke et eneste av Guds løfter som skulle oppfylles før nå, har han unnlatt å oppfylle. Ettersom han er pålitelig, vil han også oppfylle sitt løfte om å sørge for et gjestebud for alle folk. Vi bør derfor alle i full oppriktighet spørre oss selv: Vil jeg ta imot Guds innbydelse til dette gjestebudet? Du kan vise at du vil ta imot hans innbydelse, ved at du er villig til, er interessert nok til, å lytte til det gode budskap om det nå. Er du villig til det?

Når det skal oppfylles

12, 13. Hvilket løfte har Jehova gitt i Esaias 25: 6, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til stedet?

¹² La oss nå vende oss til Bibelen og slå opp i Esaias’ profeti, kapittel 25, vers 6, og lese dette inspirerte løftet som er gitt i Guds eget navn: «Og [Jehova], hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin.»

¹³ La oss merke oss at hærskarenes Jehova har lovt å arrangere dette gjestebudet på et sted som han kaller «dette fjell». Det finnes mange fjell på jorden, men hvilket fjell er dette? Det er det fjellet som hærskarenes Jehova er mest interessert i.

14. Hvilket fjell viser Esaias 24: 23 at det er, og hvordan kan en si at solen og månen på en måte kommer til å skamme seg?

¹⁴ Det var på det hebraiske språk Jehova Gud først kunngjorde at han ville gjøre et gjestebud for alle folk, og mindre enn 10 linjer ovenfor dette verset (Es. 25: 6) i den hebraiske tekst nevner han ved navn det fjellet hvor gjestebudet vil bli holdt. Der står det følgende om Guds rike: «Og månen skal blyges, og solen skamme seg; for [Jehova], hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øyne er det herlighet.» (Es. 24: 23) Guds rike kommer til å være så herlig at den skinnende månen ikke tåler noen sammenligning med det i glans, nei, ikke engang den strålende solen ved middagstid. De kommer til å skamme seg, for å si det slik.

15, 16. Gjør folk rett i ikke å vente at sionistene eller vår tids jordiske Jerusalem skal arrangere det lovte gjestebud, og hvorfor er det det rette svaret?

¹⁵ Når Sions berg blir nevnt her, vil kanskje mange mennesker tro at dette har noe med «sionismen» å gjøre, men da tar de feil. Dette har ikke noe å gjøre med den bevegelse som kalles sionismen, som begynte som en politisk bevegelse av jøder over hele jorden i 1897, men som ikke engang alle jøder tror på eller støtter.

¹⁶ Dette har heller ikke noe å gjøre med vår tids Jerusalem, for den gamle byen som er omgitt av murer, er nå i muhammedanernes besittelse, og den nye byen som ligger mot vest utenfor murene, er en jødisk by, hovedstaden i republikken israel. Sions berg, hvor Davids by lå, ligger ikke innenfor murene· i muhammedanernes del av byen Jerusalem, men det tilhører likevel det muhammedanske riket Jordan. Folk gjør derfor rett i ikke å vente at sionistene eller vår tids Jerusalem skal arrangere det gjestebud for alle folk som Gud har lovt.

17. Hvorfor tviler noen i vår tid på betydningen av dette løftet om et gjestebud, og hvem hjelper oss til å forstå når det skal bli oppfylt?

¹⁷ Kan det da finnes et annet Sions berg og et annet Jerusalem hvor en kan vente at Guds løfte om å gjøre et gjestebud for alle folk vil bli oppfylt? Det er lang tid siden Gud ga dette løftet. Gud ga dette løftet gjennom sin profet Esaias omkring år 732 f. Kr., det vil si for 2696 år siden, for Esaias’ bok ble fullført omtrent da. Hvordan kan vi vite at denne gamle profetien har noen verdi i vår tid? Hvordan kan vi være sikre på at denne profetien om et gjestebud sikter til vår tid eller til den nærmeste framtid? Inspirerte uttalelser eller inspirerte skrifter hjelper oss heldigvis til å få et tilfredsstillende svar på dette spørsmålet. Hvordan det? Jo, den kristne apostelen Paulus var en av Bibelens inspirerte skribenter, og det er spesielt han som gir oss nøkkelen til det rette svaret.

18. Hvordan gir denne mannen oss nøkkelen til å forstå når profetien skulle få sin oppfyllelse?

¹⁸ Denne Paulus, som ble en kristen etter at Jesus hadde dødd og var blitt oppreist i år 33, skrev et inspirert brev til menigheten i Korint i Hellas omkring år 55. I dette brevet siterte han fra Esaias, kapittel 25, fra et sted like etter profetien om gjestebudet. Hva fortsetter så Jehova Gud med å si like etter at han har talt om det forestående gjestebud for alle folk? Han taler på nytt om «dette fjell» og kommer med disse bemerkelsesverdige ord: «Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, [Jehova], skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for [Jehova] har talt.» (Es. 25: 7, 8) Ja, alle nasjoner skal få nyte godt av oppfyllelsen av denne profetien.

19. Hvor siterer Paulus fra, og i hvilken sammenheng?

¹⁹ I sitt brev til menigheten i Korint kommer apostelen Paulus med en lengre redegjørelse for oppstandelsen fra de døde, og idet han når et høydepunkt i kapitlet om de åndsfødte kristnes oppstandelse, siterer han fra Esaias 25: 8 og anvender dette skriftstedet. Han sier: «For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!»

20. På hvilken tid anvender Paulus de ordene han siterer fra Esaias 25: 8, og hvordan kommer vi fram til dette?

²⁰ Disse ordene, som er nedskrevet i 1 Korintierne 15: 52—57, ble nedskrevet i det første århundre av vår tidsregning, men de ordene som skribenten Paulus siterer, «døden er oppslukt til seier», ble skrevet i det åttende århundre før Kristus. Anvender så apostelen Paulus disse ordene på sin egen tid i det første århundre? Nei. Han anvender dem på tiden for «den siste basun», som lyder etter at Guds rike, som omtales i vers 50, er blitt opprettet. Ifølge Paulus får disse ordene sin anvendelse på det tidspunkt da oppstandelsen av dem som skal bli Jesu Kristi medarvinger til det himmelske rike, begynner, og denne oppstandelsen finner sted etter at Jesus Kristus har kommet i sitt rike og vender sin oppmerksomhet ned mot jorden, hvor en levning av hans trofaste etterfølgere og medarvinger fortsatt lever. (1 Tess. 4: 14—17; Åpb. 12: 1—17) På denne måten viser apostelen Paulus at disse ordene skulle oppfylles en gang langt inn i framtiden, lang tid etter det første århundre da han levde.

21. I hvis tid viste Paulus at Guds løfte skulle bli oppfylt, og hvordan kan vi vite at det er slik?

²¹ Ja, apostelen Paulus viste at det var i vår tid Guds løfte om å ’oppsluke døden til seier’ skulle oppfylles. Hvordan det? Jo, fordi det er i vår tid, siden 1914, at forholdene og begivenhetene i verden har bevist at Guds messianske rike er blitt født i himmelen, og at Jesus Kristus, Guds Sønn, ble satt på tronen i 1914, da den første verdenskrig brøt ut og det begynte en tid med voldshandlinger som stadig har tiltatt siden det året.

22. Hvilken tidsperiode utløp i 1914 ifølge Bibelens tidsregning, og på hvilken måte er den tiden vi lever i, en begunstiget tid?

²² Bibelens egen tidsregning er i samsvar med de forskjellige årstall i verdenshistorien og viser at året 1914 var det året da Guds lovte rike ble født i himmelen. Ifølge Bibelens tidsregning endte «hedningenes tid» eller «de fastsatte tider for folkeslagene» om høsten i det året, og de ting Jesus Kristus forutsa for 1900 år siden, begynte å bli oppfylt i den forutsagte rekkefølge. (Luk. 21: 5—24, NW; Dan. 4: 1—32; 12: 1—4) Vi lever derfor i den begunstigede tid da døden må begynne å bli oppslukt, og dette miraklet skulle først begynne med Jesu Kristi trofaste døde etterfølgere, som hadde fått løfte om å få del med ham i hans himmelske rike. Åpenbaringen 20: 4—6 kaller deres oppstandelse «den første oppstandelse». Ettersom det er en oppstandelse til liv sammen med Jesus Kristus i det himmelske rike, er det en oppstandelse som er usynlig for våre øyne. — 1 Kor. 15: 50.

Stedet for gjestebudet

23. Hva viser Paulus’ anvendelse av Esaias’ profeti om døden ytterligere?

²³ Apostelen Paulus’ anvendelse av Esaias’ profeti om døden viser også noe annet. Og hva er det? Jo, dette gledebringende faktum: Hvis tiden for oppfyllelsen av denne profetien om at døden skal bli oppslukt, begynner i vår tid, må også Guds løfte om å gjøre et gjestebud for alle folk begynne å gå i oppfyllelse i vår tid. Dette løftet om et gjestebud er en del av den samme profetien om hva Jehova Gud vil gjøre på «dette fjell». Vi kan derfor begynne å tenke over om vi vi ta imot innbydelsen til det.

24. Ettersom Guds rike er i himmelen, hvorfor sier da Esaias 24: 23 at han hersker på Sions berg og i Jerusalem?

²⁴ Guds rike ved hans Sønn, Jesus Kristus, er i himmelen. Hvorfor sier da profetien i Esaias 24: 23 at «[Jehova], hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øyne er det herlighet»? Det er fordi det Sions berg og det Jerusalem som denne og den etterfølgende profeti blir oppfylt på, ikke er vår tids Jerusalem og Sions berg i Midt-Østen, men det himmelske Sions berg og det himmelske Jerusalem.

25. Hva var det gamle Jerusalem et profetisk bilde på da det var trofast mot Gud, og hvordan viser Paulus forskjellen mellom det jordiske Jerusalem og det himmelske Jerusalem?

²⁵ Da den gamle byen Jerusalem på Sions berg var trofast mot Jehova Gud og tilbedelsen av ham, var den et profetisk bilde på det åndelige Jerusalem på det himmelske Sions berg. For 1900 år siden ble Jesus Kristus dømt til døden i Jerusalem og overgitt til romerske soldater for å bli henrettet ved å bli naglet til en pel. Apostelen Paulus viser derfor forskjellen mellom det jordiske Jerusalem og det himmelske Jerusalem når han skriver til sine medkristne: «Det Jerusalem som nå er . . . er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» (Gal. 4: 25, 26) Det Jerusalem som slavisk fulgte sine religiøse ledere og var vitne til mordet på Jesus Kristus, ble ødelagt i år 70.

26. Hva er i vår tid den eneste levende og sanne Guds by ifølge Hebreerne 12: 22—24?

²⁶ Nå i 1965 er det ikke det jordiske Jerusalem, hvis murer ikke engang går rundt det jordiske Sions berg, som er den levende Og sanne Guds by, men det som omtales ved navn i Hebreerne 12: 22—24, hvor det blir sagt til de kristne hebreerne: «I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, . . . og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, . . . og til Jesus, mellommann for en ny pakt.»

27. På hvilket fjell befinner Guds rike seg ifølge Åpenbaringen 14: 1—3?

²⁷ I Bibelens siste bok, som gjengir det syn apostelen Johannes hadde, fortelles det at han så det himmelske Sions berg, og han så Guds Sønn, Jesus Kristus, som i sin tid ble ofret, stå på dette berget sammen med dem av hans trofaste etterfølgere som blir hans medarvinger til riket: «Jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden.» (Åpb. 14: 1—3) Jehova Gud regjerer derfor i herlighet ved sin Sønn på det himmelske Sions berg og i det himmelske Jerusalem.

28, 29. a) På hvilket fjell gjør Gud derfor det lovte gjestebud, og hvor vil folkene få delta i det? b) Hvordan vil det være mulig for menneskeheten å delta i det der?

²⁸ «Dette fjell» hvor hærskarenes Jehova gjør et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter og klaret gammel vin, er derfor et himmelsk fjell, billedlig talt. Betyr dette at folkene må komme til de usynlige, åndelige himler for å delta i dette gjestebudet? Må de forlate jorden for å kunne gjøre det? Nei. Hvor vil de så få delta i det gjestebudet som de blir innbudt til? Jo, de vil få delta i det her på jorden, hvor det i vår tid er så stor matmangel, dårlig fordeling av matvarene, hunger og underernæring, og hvor folk langsomt sulter i hjel mens folketallet i verden hurtig vokser. Hvordan kan det være mulig?

²⁹ Det vil være mulig fordi jorden, som er Guds skaperverk, er det område som hans himmelske rike hersker over. Guds rikes jordiske område kommer aldri til å bli ødelagt, og menneskeslekten kommer aldri til å forlate det. Salme 97, vers 1, sier profetisk til jordens beboere: «[Jehova] er blitt konge; jorden fryde seg, mange øyer glede seg!» Selv under vår tids verdensforhold kan vi altså glede oss!