Et samfunn som praktiserer rettferdighet
TRANGEN til å tilhøre noen eller noe er medfødt hos menneskene. I alminnelighet er et menneske selskapelig anlagt. Det ønsker å dele sitt liv og sine interesser med andre. I vår tids moralsk fordervede og krigsgale verden er det mange som lengter etter å tilhøre et samfunn som praktiserer rettferdighet — et samfunn hvor det hersker en varm og vennlig atmosfære, og hvor medlemmene er nær knyttet til hverandre i fullstendig tillit. Finnes det et slikt samfunn?
Det finnes mange samfunn på jorden i vår tid, men ett av dem, som er et verdensomfattende samfunn, er så forskjellig fra alle andre at det virkelig trer fram som noe enestående i sitt slag. Hva er det som gjør det til et slikt samfunn? Det er ikke dets medlemstall, som ligger på om lag en million, for det er mange andre samfunn som har like mange eller flere medlemmer. Det er heller ikke fordi medlemmene er så velhavende, for de kommer fra alle samfunnslag, og det er derfor både rike og svært fattige mennesker blant dem. Det er heller ikke fordi de som tilhører dette samfunnet, har en høy utdannelse, for selv om det finnes vitenskapsmenn blant dem, er det også noen som først lærer å lese og skrive etter at de har sluttet seg til dette samfunnet. En bestemt hudfarge eller nasjonalitet eller et bestemt språk er heller ikke noe spesielt kjennetegn, for dets medlemmer kommer fra alle nasjoner og raser og taler forskjellige språk. Dette samfunnet gjør seg heller ikke bemerket ved at dets medlemmer bærer en spesiell klesdrakt. Nei, i det ytre skiller de seg ikke ut fra andre mennesker på det stedet hvor de bor.
Hva er det da som gjør dette samfunnet annerledes, ja, enestående? Det er den kjensgjerning at dets medlemmer setter Gud først i sitt liv. Hvordan gjør de det? Ved å ta Guds Ord, Bibelen, alvorlig og følge slike råd og veiledninger som blir gitt i følgende og andre lignende skriftsteder: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Matt. 22: 37; Joh. 17: 3, NW) Dette er det faste og urokkelige grunnlag som deres enhet og fred hviler på. Noe som også er av betydning, er at de betrakter hele Bibelen som sin skrevne rettesnor, for alle samfunnets medlemmer anerkjenner fullt ut at Jesu ord: «Ditt ord er sannhet,» gjelder alle Bibelens 66 bøker. — Joh. 17: 17.
Dette samfunnets medlemmer holder seg strengt til Bibelens høye moralnormer. De nøyer seg imidlertid ikke bare med det, men er også klar over sitt ansvar i forbindelse med det å følge Jesu eksempel. Han var en trofast og utrettelig forkynner av Guds rike. Dette samfunnet skiller seg derfor ut ved at alle dets medlemmer, både unge og gamle, menn og kvinner, er kristne forkynnere. Blant dem finnes det ikke noen inndeling i presteskap og lekfolk. Når de kommer sammen og det er anledning til det, tar alle del i den ’offentlige kunngjøring av sitt håp og oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. — Matt. 24: 14; Heb. 10: 23, 24, NW.
Det rike de forkynner om — det samme rike Jesus lærte sine etterfølgere å be om — er den eneste regjering de er fullstendig underlagt. De er fredelige og lovlydige borgere i de land de bor i, men når menneskers lover forlanger noe av dem som er i strid med Guds krav til dem, da adlyder de først og fremst Gud. Fordi de har den rette forståelse av Jesu ord: «Mitt rike er ikke av denne verden,» og «I [er ikke] av verden», har de ikke noe å gjøre med politikk, og de er ikke splittet på grunn av at de tilhører forskjellige nasjonaliteter. Også i denne henseende er det et enestående samfunn, ja, det eneste virkelige internasjonale samfunn. — Joh. 18: 36; 15: 19.
Ettersom nasjonalismen stadig griper mer og mer om seg, for eksempel i Afrika hvor det i den senere tid er blitt opprettet mange nye stater, har medlemmene av dette samfunnet vært utsatt for voldsom forfølgelse. Regjeringer og lovløse elementer som ikke fullt ut forstår deres nøytrale standpunkt som er basert på Bibelen, har behandlet dem med stor grusomhet. Deres møtelokaler er blitt brent, hundrevis av hjem ødelagt, avlinger tilintetgjort og utallige andre skader er blitt tilføyd dem for å få dem til å slutte å være lojale overfor Gud og hans rike. Disse trofaste undersåtter av Guds rike har ikke desto mindre motstått slike angrep og har holdt fast ved sitt standpunkt for Gud og for rettferdighet.
Noe som også er enestående ved dette samfunnet, er at dets medlemmer virkelig har ’smidd sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver’. De kjemper ikke mot hverandre, og de bestreber seg på å holde «fred med alle mennesker». Selv når de blir utfordret, for eksempel når noen behandler dem brutalt eller urettferdig, forsøker de ikke å hevne seg eller ta igjen. — Es. 2: 4; Rom. 12: 18.
Renslighet er noe annet som kjennetegner dette samfunnet. Medlemmene holder seg rene i legemlig henseende, blant annet ved ikke å røyke og tygge skrå. De holder seg moralsk rene ved å opprettholde Bibelens høye normer når det gjelder forholdet mellom kjønnene, ærlighet i økonomiske og andre saker og så videre. De holder seg rene i religiøs henseende ved ikke å ha noe å gjøre med ikke-kristne eller såkalte kristne grupper som ikke retter seg etter de krav som står nedskrevet i Guds Ord. De holder seg nøye til den inspirerte formaningen: «La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» — 2 Kor. 7: 1.
Hva er navnet på dette samfunnet som er så forskjellig fra alle andre, det samfunnet som praktiserer rettferdighet, og som er et slikt samfunn som ærlige mennesker har lengtet etter å tilhøre? Det er et samfunn av kristne vitner for Jehova. JEHOVA er det navnet den eneste sanne Gud har gitt seg selv slik Bibelen viser, og dette samfunnet er vigd til det arbeid å vitne om at han er den Høyeste, og den som alle skapninger i universet må tilbe og tjene. — Es. 42: 8; 43: 10.