Vannleting ved hjelp av ønskekvist og ESP

ETTER å ha lest artikkelen «Beskytt deg mot ’ondskapens åndehær’» som sto i The Watchtower for 15. november 1962 (Vakttårnet for 15. mai 1963), skrev formannen for den amerikanske forening av vannsøkere et brev hvor han kom med innvendinger mot den slutning som ble trukket i artikkelen, nemlig at de kristne vil gjøre vel i å unnlate å lete etter vann og mineraler ved å bruke ønskekvisten, på grunn av den tilknytning det har til ekstra-sensorisk persepsjon, vanligvis forkortet til ESP, eller spiritisme. Han gir ikke desto mindre følgende redegjørelse for hvordan vannleting ved hjelp av ønskekvist ifølge denne foreningens mening virker. Han skriver: «Den innvendingen som blir framholdt i artikkelen, er kanskje berettiget. Vi er enig i teorien om at vannleting ved hjelp av ønskekvist er en form for ESP, og at det å ta del i en hvilken som helst form for ESP kan føre til ’besettelse’ eller forbindelse med ’ondskapens åndehær’ med mindre det blir truffet de rette forholdsregler . . . . Vi foretrekker å gripe saken an på en positiv måte ved å advare dem som er interessert i å bruke ønskekvisten, mot farene.»

Selv om den amerikanske forening av vannsøkere oppriktig tror at vannsøkere som benytter ønskekvist, kan treffe forholdsregler for å unngå å bli «besatt», og at det kan utrettes mye godt gjennom forskjellige former for ESP, må de kristne huske at enhver form for spådomskunst eller spiritisme blir fordømt av Gud på grunn av dens natur. Det er ikke de hellige engler som står bak ESP, men onde engler eller åndeskapninger som forsøker å villede menneskene. Hvis en unngår enhver form for ESP, treffer en ikke bare den rette bibelske forholdsregel, men er da også lydig mot Gud. — Åpb. 21: 8.