Hva er ekstra-sensorisk persepsjon?

Hva er kilden til denne evnen? Er det noe som de kristne bør framelske?

MANNEN med «røntgenstråle-sinnet», «mannen med radar-sinnet» slike og lignende uttrykk blir undertiden benyttet om mennesker som er i besittelse av det man kaller ekstra-sensorisk persepsjon, det vil si utenomsanselige erfaringer. Det blir hevdet at noen mennesker, både menn og kvinner, har den evnen at de kan tilegne seg kunnskaper uten å benytte seg av noen av de fem sanser. Denne evnen blir vanligvis omtalt som ESP, som er en forkortelse av ekstrasensorisk persepsjon. Den blir også kalt «psi»-evnen, det vil si den psykiske evnen. Hva er så denne mystiske evnen?

Man mener at ESP innbefatter telepati, som vil si å vite hva som finner sted i andre menneskers sinn, og clairvoyance eller klarsyn, som vil si å bli klar over noe på en overnaturlig måte, og som kan føre til at det blir dannet et synlig bilde av noe i det bevisste sinn. Det kan være evnen til å oppfatte gjenstander eller hendelser eller skikkelser, som kan være langt borte hva tid og rom angår, både i fortiden og i framtiden.

Det er tydelig at det i forbindelse med ESP er noe «ekstra» eller noe som ikke har med de normale sansene å gjøre. «Jeg tror,» sier en som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, «at ESP kan gi og også gir meg glimt av verdener og tilstander som går både over min forstand og forstanden til et hvilket som helst menneske i det 20. århundre.»

Vitenskapsmennenes syn på ESP

Hvilken holdning inntar så vitenskapsmennene til ESP i betraktning av at de som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, kommer med slike uttalelser? Mange er skeptiske. De sier at forsøk som påviser ESP, må være feilaktig utført, eller også svindel, ettersom det er «imot all sunn fornuft». Dr. D. O. Hebb, som er professor i psykologi ved McGill universitet, sier: «Personlig aksepterer jeg ikke ESP for et øyeblikk fordi det ikke stemmer med sunn fornuft. Alt vi vet både om fysikk og fysiologi, forteller meg at ESP ikke er et faktum.»

Det er således mange vitenskapsmenn som enten forkaster ESP, eller som ikke kommer til noen bestemt konklusjon. «Hvis vi godtar disse observasjonene [angående ESP] for det de går for å være,» konkluderer dr. W. Grey Walter med i The Living Brain, «kan vi ikke få dem til å passe inn i naturlovene i universet, slik vi definerer disse lover i dag. Vi kan forkaste påstandene om oversanselig overføring på grunnlag av feil i forbindelse med forsøkene eller feilvurdering av statistikk, eller vi kan la være å komme med noen dom, eller vi kan med glede godta dem som beviser for åndelig liv, men det later ikke til å være lett å kunne forklare dem med uttrykk som blir brukt om de biologiske funksjoner.»

Selv om mange psykologer ikke er i stand til å forklare ESP uten ved hjelp av uttrykk som blir brukt om «underbevisstheten», godtar de nå ESP-fenomenene. Noen bruker tilmed sin tid til å studere disse fenomenene. Disse ESP-forskerne, som blir kalt parapsykologer, har utgitt en rekke verk om eksperimenter som er blitt foretatt av vitenskapsmenn ved forskjellige universiteter for å underbygge påstandene om at ESP er et faktum. Noen av de mest kjente undersøkelsene ble foretatt av dr. J. B. Rhine ved Duke University. Eksperimenter som nylig ble foretatt i et laboratorium med en person som var kjent for sin ESP-evne, viste at muligheten for at det var tilfeldigheter som spilte inn, var én på 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000. Resultatene av studier som nylig er blitt foretatt i England, ble offentliggjort i boken Modern Experiments in Telepathy, som er utgitt av S. G. Soal og F. Bateman. Forfatterne konkluderer med å si at mulighetene for at ESP bare skyldes tilfeldigheter, er uendelig små. Hva de telepatiske fenomenene angår, var mulighetene for at de skyldtes tilfeldigheter, én på 10⁷⁰, det vil si 1 etterfulgt av 70 nuller. En forstår bedre hva et slikt tall betyr, når en vet at en på en million vil si én på bare 10⁶.

I betraktning av de mange eksperimenter som er blitt foretatt av ansette vitenskapsmenn, trekker dr. H. J. Eysenck følgende slutning i Sense and Nonsense in Psychology:

«Med mindre det eksisterer en kolossal sammensvergelse som innbefatter om lag 30 universiteter over hele verden og flere hundre høyt respekterte vitenskapsmenn på forskjellige områder, hvorav mange fra først av stilte seg avvisende til de påstander som forskerne av de psykiske fenomener kom med, vil den eneste konklusjon en fordomsfri iakttager kan komme til, måtte være at det virkelig eksisterer et lite antall personer som ved hjelp av midler som vitenskapen ennå ikke kjenner til, tilegner seg kunnskaper som finnes i andre menneskers sinn eller i den ytre verden.»

Hva de gjør

En rekke personer som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, tilkjennegir sin clairvoyance gjennom «gjenstandberøring» eller psykometri. «Psykometri,» forklarer en av dem, «vil si å få et ’budskap fra åndeverdenen’ eller, som jeg foretrekker å kalle det, et ESP-inntrykk ved å holde en eller annen livløs gjenstand som er nøye knyttet til personen.»

De som benytter seg av psykometri, bruker ingen krystallkuler, ønskekvister, pendler eller ouija-bord, selv om noen av dem hensetter seg i trance mens de berører gjenstanden. Mange av dem holder imidlertid gjenstanden mens de er i en bevisst tilstand, og nesten øyeblikkelig danner det seg forskjellige syn i deres sinn. Så kommer de med sine uttalelser om vedkommende person. Selve gjenstanden tjener som et middel til å innhente opplysninger om personen som har vært i berøring med gjenstanden, for eksempel for å få kjennskap til personens særtrekk og opplevelser. Gjenstanden tjener bare til å formidle «kontakten». Det er i prinsippet det samme som skjer når en voodoo-tilhenger for å forhekse noen, fjerner noe fra den han skal forhekse, og bringer den i nærheten av en trollmann, eller når en gjenstand eller ting blir flyttet fra voodoo-tilhengeren og anbrakt i nærheten av den som skal forhekses, for å formidle «kontakten».

Når det gjelder psykometri, kan det formidles «kontakt» selv når den personen som er knyttet til gjenstanden, er død. Til og med dette trekket ved ESP er blitt bevist gjennom vitenskapelig kontrollerte eksperimenter. Et eksempel blir nevnt i en bok som nylig er blitt utgitt om Peter Hurkos, som er kjent for sin ESP-evne: «I Antwerpen hadde jeg samarbeidet med dr. René Dellaerts, som er professor i psykologi ved Louvain universitet, for å forsøke å løse mange av de mysterier som knytter seg til ekstrasensorisk persepsjon. Dr. Dellaerts pleide å gi meg en hel del fotografier av menn og kvinner, og etter hvert som jeg gikk gjennom dem, det ene etter det andre, beskrev jeg det jeg følte når jeg berørte fotografiene. ’Denne mannen bor i Antwerpen,’ sa jeg om et av fotografiene, ’men han er mye eldre nå enn da dette fotografiet ble tatt. Det må være 20 år gammelt.’ ’Denne kvinnen er død,’ sa jeg om et annet. I virkeligheten var nesten halvparten av fotografiene av personer som var døde, og nesten alltid kunne jeg fortelle om hvorvidt den personen som fotografiet forestilte, var levende eller død.» Psychic: The Story of Peter Hurkos.

Enten ESP-inntrykkene formidles ved psykometri eller på andre måter, befatter de seg for en stor del med personer. Mennesker som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, er derfor blitt benyttet for å finne savnede personer, fakke forbrytere og innhente opplysninger om døde personer. Noen har løst forskjellige problemer i forretningslivet. Noen kommer med forutsigelser om en persons framtid, som har vist seg å være forbausende nøyaktige. Noen finner tapte gjenstander. Noen ser på et kart og peker ut områder hvor det finnes verdifulle metaller, eller et sted hvor det finnes vann. Det blir hevdet at noen til og med kan oppdage sykdommer. Man kan generelt si at de opplever fortiden og forutsier framtiden.

Hvordan de får sine inntrykk

Mennesker som er i besittelse av ekstrasensorisk persepsjon, forklarer vanligvis meget lite om sin evne til clairvoyance og om hvordan de får sine inntrykk. Peter Hurkos sier: «Jeg har ikke noe enkelt svar å gi. Jeg vet hva det er som skjer med meg, nemlig at mitt liv og mine tanker blir feid bort som av en bølge, og at jeg virkelig ser verden gjennom øynene til en annen person, hvis vibrasjoner jeg absorberer.»

Slike mennesker er vanligvis enige om at jo mer de benytter sine evner, desto sterkere blir disse evnene, selv om noen finner at de blir utmattet etter en lengre periode med bruk av ESP. De sier at de vanligvis ikke har noen kontroll over den første mottagelsen av impulsene, bortsett fra at de av og til kan lede dem i retning av en bestemt person eller ting. De fleste av de inntrykkene de får, gjelder småting, i likhet med de budskap man mottar ved å benytte seg av ouija-bord. Akkurat som et ouija-bord kan overbringe forskjellige budskap på språk som er ukjent for dem som bruker dem, kan også de som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, undertiden si setninger på språk som de ikke kjenner noe til.

En av de mest opplysende beskrivelser av ESP og av hvordan den kommer, blir gitt av Ronald Edwin, som i over 30 år har vært i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon. I sin selvbiografi, Clock Without Hands, forteller han om hvor hurtig ESP-inntrykkene kommer og deretter forsvinner igjen. «Dette,» sier han, «henleder straks oppmerksomheten på en viktig faktor: De vanlige prosesser som knytter seg til hukommelsen, er ikke nær forbundet med ESP-inntrykkene og ikke i det hele tatt med dens første stadium.» Han forklarer videre:

«Det ser ut til at ESP-tanken bruker noen av de normale kanalene i min hjerne, men den har noe som jeg bare kan kalle en annen ’beskaffenhet’ enn en normal tanke. Det er vanligvis ikke mulig å forveksle de to. . . .

«ESP-tanken kommer alltid til meg som en indre opphisselse. Den kommer uten at jeg bruker noen av de vanlige sansene som har med lukten, synet, hørselen eller følelsene å gjøre. Dens mest interessante kjennetegn er at den ledsages av en følelse av at jeg er nødt til å gjøre noe med det. Jeg har alltid følt det som om jeg ble tvunget til å si det som har kommet inn i mitt hode, å fortelle noen om det eller å skrive det ned. Det er nesten umulig å beskrive hvordan jeg får et slikt ESP-inntrykk. Det later til at det enten kommer farende inn i mitt hode som en boble, . . . eller at det kommer ved at jeg plutselig blir klar over noe, som om en vanlig bevisst tankeprosess skal til å begynne. Det ser ut til at det glir inn i hjernen min ovenfra og gjennom selve hodet, i en vinkel på 45 grader. . . . Det dukker ofte opp navn som om de ble uttalt i hodet mitt.»

Hvor de får denne evnen fra

«Hva er så egentlig kilden til ESP?» spør Ronald Edwin videre. «Her må jeg innrømme at jeg ikke vet det.» Han sier at holdepunktene er utilstrekkelige, hvis det i det hele tatt er noen. Han kommer imidlertid i sin selvbiografi inn på mange gode holdepunkter. Han forteller for eksempel om den gangen da han forsøkte å bevise at det ville være lett å lage en etterligning av det som skjer med et spiritistisk medium under en seanse, deriblant ektoplasma-materialisasjoner. Han kjøpte noe osteklede som skulle være en etterligning av ektoplasma. Under seansen falt han i trance, og han oppdaget etterpå at han virkelig hadde frambrakt ektoplasma, som vitenskapsmenn ved sine undersøkelser beviste var en slags protoplasma og ikke bare et osteklede:

«En del av fenomenet som ble fotografert, var . . . ganske ekte. . . . Hver gang hadde jeg en underlig følelse av ’utvidelse’ og en uforklarlig følelse av å miste noe. . . . Jeg ga tillatelse til at mens jeg var i trance ved en av disse anledningene, skulle en av dem som var til stede, bryte av et stykke av det hvite stoffet som fotografiet etterpå viste hadde omgitt ansiktet mitt.

«Dette avbrutte stykket ble gitt til en offentlig ansatt analytiker, Percy Egerton. Dette var hans rapport, for dem som kan være interessert: ’. . . et klebrig stoff som inneholder mange skjell-lignende epitelceller med sine kjerner. Det var også noen få epitelceller uten kjerne og noen oppløste celler av en lignende art. Man kunne også se et stort antall utpreget lysbrytende, eggformede legemer som lignet gjær, sammen med noen få tråder som lignet bomull. Det ble ikke oppdaget noen hvite blodlegemer, men noen få organismer og mange formløse bruddstykker.’ Det er underlig å tenke på at mens en mann er i ferd med å lage en etterligning av noe, kan han også være i stand til å frambringe et ekte fenomen.»

Her ser vi at ESP er forbundet med spiritisme, for han som var i besittelse av ekstrasensorisk persepsjon, var i stand til, selv om det var uventet, å frambringe forskjellige skikkelser av ektoplasma, slik de spiritistiske medier vanligvis gjør. Denne mannen kom dessuten med følgende innrømmelse: «Trolldom, som innbefatter de viktige bestanddeler ESP og i noen tilfelle kanskje også andre psykiske fenomener, blir fremdeles praktisert til og med i dette land [England].» Legg merke til at han sier at trolldom innbefatter «de viktige bestanddeler ESP». Spiritistiske medier er for øvrig også i stand til å frambringe noen av de fenomener som blir tilveiebrakt av dem som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, selv om de ikke alltid gjør det mens de er i en bevisst tilstand. Det berømte amerikanske spiritistiske mediet Mrs. Piper ble omhyggelig gransket av medlemmer av det amerikanske samfunn for psykisk forskning, og ifølge verket Beyond the Reach of Sense «var de alle enige om at hun hadde en bemerkelsesverdig ESP-evne».

Hva er så kilden til ESP? Jo, det er de samme krefter som de som står bak spiritistiske medier, voodoo-tilhengere, ouija-bord og lignende, nemlig de åndeskapninger som Bibelen omtaler som «de engler som ikke tok vare på sin høye stand, men forlot sin egen bolig». (Jud. 6) Disse åndeskapningene materialiserte seg som menn på jorden før vannflommen på Noahs tid. Dette var ulydighet mot Gud, og disse englene gjorde seg derfor selv til onde ånder. Etter vannflommen hindret Gud dem i å materialisere seg igjen, og disse englene som gjorde seg selv til demoner, virker nå gjennom mennesker eller medier. Jesus Kristus drev ut onde ånder ved Guds hellige ånd — disse demoner som kan påføre menneskene fysiske lidelser og pine dem og besette dem. — Matt. 12: 28; Luk. 9: 38—41; 11: 14, 20.

Onde ånder kan gi mennesker evnen til å oppleve fortiden og forutsi framtiden. Det at de har gitt mennesker evnen til å bli clairvoyante, er ikke noe nytt. Bibelen forteller om hvordan apostelen Paulus engang møtte en kvinne som pleide «å spå». Hun var en «trellkvinne som hadde en spådomsånd». (Ap. gj. 16: 16) Eller hun var, som det heter i The New Testament in Modern English, en «pike som hadde en ånd som gjorde henne clairvoyant», eller ifølge Knox: «en pike som var besatt av en spådomsånd». Da apostelen Paulus drev ut denne «spådomsånd», mistet piken sin evne til å forutsi framtiden. Hun var ikke lenger i besittelse av ESP.

Selv om de som er i besittelse av ekstrasensorisk persepsjon, sier at de hjelper menneskene, så forandrer ikke dette det faktum at Guds Ord viser at spiritisme er et brudd på hans bud: «Det skal ikke finnes hos deg noen . . . som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner [som henvender seg til et spiritistisk medium, NW], ingen sannsiger, . . . deg har [Jehova] din Gud ikke tillatt slikt.» — 5 Mosebok 18: 10—14.

Gud er derfor ikke kilden til ESP. Hans Ord forbyr de kristne å befatte seg med «spiritisme». (Gal. 5: 20, 21, NW) Sanne kristne søker ikke å framelske ESP, og de henvender seg heller ikke til mennesker som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, til mennesker som har den såkalte «psi»-evnen, for å få hjelp. De er klar over at Gud har gitt Bibelen til de kristne som en veiledning for dem, og den boken viser at ESP ikke er noe annet enn et moderne uttrykk for evnen til å frambringe spiritistiske fenomener.