Førti fold til stede ved offentlig foredrag i Ghana

I FORBINDELSE med forkynnelsen av «dette gode budskap om riket» benytter Jehovas vitner seg av offentlige foredrag. Hvis det som følge av deres anstrengelser for å bekjentgjøre foredragene blir en økning på 10 prosent i antall til stede i deres Rikets sal, er de takknemlige. Og hvis offentligheten skulle reagere slik at det ble en økning på 100 prosent i antall til stede, slik tilfellet var ved en seksjonssammenkomst i Sâo Paulo i Brasil for en tid siden, da er de fulle av begeistring. Men når en reisende representant for Selskapet Vakttårnet i Ghana kan berette om en økning på 4000 prosent ved et offentlig foredrag, da er dette noe så uvanlig at det kan være nødvendig med en forklaring. Den går i korthet ut på følgende:

Det offentlige møtet ble holdt i byen B— i nordterritoriet i Ghana våren 1957. Tidligere hadde den øverste høvding nektet tillatelse til å holde offentlige utendørsmøter. De innfødte der, som er litt primitive, er vennlige og liker å diskutere samfunnsforhold og de høye leveomkostningene. Men når det gjelder religion, er de fleste av dem urokkelige. De holder seg til fedredyrkelse. Det har vært ganske stor motstand mot Jehovas vitner der fordi vitnene tilber bare Jehova.

I en nærliggende landsby var deres arbeid blitt forbudt fordi en kvinne sluttet å følge afrikanske seder og skikker for å føre et moralsk og rent liv i samsvar med Bibelen som et vitne for Jehova. Av den grunn ble hun jaget ut av landsbyen. I en annen landsby ble deres studielokale konfiskert av landsbyhøvdingen og de eldste. Hvorfor? Fordi den tomten det sto på, tilhørte deres avdøde forfedre som ikke ville tolerere noen tilbedelse av en slik rival som Jehova! Selv deres sentrale Rikets sal var blitt angrepet av en pøbelflokk under et møte, og denne flokken ble ledet av en katolikk som var blitt rasende fordi hans søster hadde tatt standpunkt sammen med Jehovas vitner.

Under dette besøket satte imidlertid Selskapets representant seg fore å snakke med de forskjellige øvrighetspersonene og høvdingene, og det førte ikke bare til at det studielokalet som var blitt tatt fra vitnene, ble gitt tilbake til dem igjen, men det ble også ordnet med tillatelse til å holde et offentlig foredrag på et fint område søndag formiddag. Han oppfordret vitnene til å støtte fullt opp om bekjentgjøringen av foredraget.

Tidlig søndag morgen, kl. 8.00, kom de sammen, og det til tross for at enkelte hadde over to mil å gå for å komme dit. Dagen var tilfeldigvis «torgdag», og i nordterritoriet strømmer det da til mange fra nærliggende landsbyer, for det blir da gjerne en hel del festing i tillegg til kjøp og salg. På denne dagen kan dessuten en ung mann skaffe seg en kone ved å fange en pike med makt og bære henne høyt på skulderen til ’brudgommens’ hus med sine venners hjelp!

Kl. 8.30 gikk vitnene ut for å forkynne. Et vitne sto ved hver enkelt av de femten veiene og stiene som førte til byen, slik at alle kunne få høre om foredraget. Andre gikk fra hus til hus i forretningsstrøket og boligstrøket og holdt prekener, tilbød bibelsk litteratur og delte ut løpesedler. Til tross for at det var et ufyselig vær, arbeidet brødrene flittig i to og en halv time.

Det offentlige foredraget begynte presis kl. 11.00, og da var det 300 til stede, deriblant 35 vitner og deres venner. Et av vitnene tolket det som ble sagt, til frafra-språket. I løpet av 10 minutter hadde forsamlingen økt til det dobbelte, og før foredraget var over, var det hele 1448 til stede, en økning på over 4000 prosent, eller førti fold.