Pass på likevekten i alle ting!
«Pass derfor nøye på at dere ikke vandrer som uvise, men som vise mennesker.» — Ef. 5: 15, NW.
1, 2. Hvordan kan en kristen sammenlignes med en linedanser?
MANGEN sirkusgjenger har sittet i åndeløs stillhet og beundret en linedanser som har utført sine kunststykker høyt over tilskuernes hoder. En linedanser later til å bevege seg med samme selvfølgelige sikkerhet på den tynne linen som på et stuegulv. Det må store anstrengelser og mange års trening til før han klarer å utvikle sin fantastiske balanseevne. Det ligger arbeid bak hans dyktighet, og det må stadig oppmerksomhet til hvis han ønsker å bevare den. Mens en slik balansekunstner opptrer på sin line, har han tankene med seg i det han gjør. Han lar dem ikke flakke hit og dit, men konsentrerer seg om å bevare likevekten.
2 En slik sirkusartist er et godt bilde på en kristen som vandrer på ulastelighetens smale vei. Jesus talte om denne veien da han sa: «Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 14) En innvigd kristen er en av disse få. For å kunne holde seg på denne smale veien må han utvikle en god åndelig likevekt, liksom en linedanser må utvikle sin likevektsevne for å kunne holde seg på linen. Et eneste feiltrinn kan være skjebnesvangert for ham, og det kan det også være for en innvigd kristen.
3. Hvordan kan en kristen redde livet hvis han skulle komme til å falle, og hvorfor bør han unngå å falle?
3 Linedanseren kan redde livet ved at det er spent ut et sikkerhetsnett under ham, men det krever tid og krefter å komme tilbake til linen igjen hvis han faller ned, og når han kommer på plass igjen, er han kanskje så skjelven at han har vanskelig for å gjenvinne sin selvtillit og sikkerhet. Et kristent menneske som taper likevekten og faller vekk fra den kristne ulastelighets vei, som er høyt hevet over verdens morass av utilbørlig oppførsel, kan redde livet ved oppriktig anger. Men han har en lang og meget vanskelig vei tilbake. Enkelte som har falt, har ikke klart å komme tilbake. Det forstandigste er å unngå å falle i det hele tatt. Men for å klare dette, må den kristne ha god åndelig likevekt og stadig akte på hvorledes han vandrer.
4, 5. Hvordan defineres likevekt, og hvordan kan en kristen tape sin likevekt?
4 En linedanser har en beundringsverdig likevekt legemlig sett, men en god åndelig likevekt er langt mer ønskverdig. Hva betyr så egentlig likevekt? Det betyr for det første «et legemes stilling (tilstand) når dets tyngde er likelig fordelt i forhold til hvilepunktet», og dessuten «innbyrdes likelig forhold, forholdsmessighet» og «harmonisk forhold mellom en persons forskjellige anlegg ell. følelser og tilbøyeligheter; harmoni; ro; sinnsro; fatning». — Norsk Riksmålsordbok.
5 For en linedanser gjelder det å fordele sin egen tyngde slik at han kan holde seg støtt på linen. Hvis han lener seg for sterkt over i en eller annen retning, vil han miste balansen og falle ned. Slik er det også med en kristen. Han kan tape sin åndelige balanse ved å være ytterliggående, ved å være uforsiktig eller ved å være likegyldig med nødvendigheten av å utvikle god åndelig likevekt.
6. Hvorfra blir kristne menneskers likevekt dirigert, og hva har deres sinnsinnstilling med deres likevekt å gjøre?
6 Linedanserens legemlige likevekt dirigeres fra hodet hans, og den kan forbedres ved øvelse. Det samme gjelder kristne menneskers åndelige likevekt. Den blir også dirigert fra hodet. Den kan også forbedres ved passende øvelse, ved at de utvikler en god sinnsinnstilling. Hvis de har en dårlig sinnsinnstilling, går det ut over deres åndelige støhet, og de vil til slutt miste sitt fotfeste på den kristne ulastelighets smale vei. Kyniske, hyperkritiske og sytete mennesker bør ta seg i akt. Deres sinnsinnstilling er ikke god. Deres kristne likevekt står i fare.
Tegn på manglende likevekt
7. Hva bør et menneske gjøre hvis han blir oppmerksom på en svikt i sin åndelige likevekt?
7 Et kristent menneske som begir seg ut på den kristne ulastelighets smale vei, må være våken for alle tegn som tyder på svikt i den åndelige likevekt. Hvis han får øye på en svakhet, må han konsentrere seg om å overvinne den. Hvis han ikke gjør dette, vil han kanskje ikke nå fram til veis ende på den smale vei til livet. Når en linedanser blir oppmerksom på en svikt i sin balanseevne, arbeider han med saken helt til han har overvunnet sin svakhet. Har ikke en kristen enda større grunn til å gjøre det samme med sine svakheter? Han streber ikke etter god likevekt for å kunne brødfø seg, slik en linedanser gjør, men han har evig liv som mål. Er ikke det av langt større verdi?
8, 9. Hvilke er de seks viktigste symptomer på dårlig likevekt, og hvordan gjør ustadigheten seg gjeldende?
8 Det er en rekke symptomer som melder seg hvis en kristen mangler god åndelig likevekt. De viktigste er ustadighet, ustøhet, et urett syn på materielle goder, upålitelighet, uforstand og det at vedkommende legger for stor vekt på selskapelighet.
9 En innvigd kristen er forpliktet til å følge Kristi eksempel i å forkynne og komme sammen med sine medtjenere for Jehova Gud. Hvis han er uregelmessig i sin offentlige tjeneste og bare utfører den rykkevis, er det ustadigheten som røper hans tilstand. Hans innstilling til sine forpliktelser som en kristen er ikke god. Han legger ikke for dagen en glad lydighet mot Guds bud.
10. Hvordan la Paulus og Jeremias for dagen den rette sinnsinnstilling?
10 Apostelen Paulus tilkjennega den rette sinnsinnstilling da han sa: «Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!» Det samme gjorde Jeremias da han sa: «Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn. Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben, og jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.» (1 Kor. 9: 16; Jer. 20: 9) Disse mennene var ikke ustadige i sin tjeneste. Ingen behøvde måned etter måned å henvende seg til dem og oppmuntre dem til å være aktive i tjenesten. De ble drevet til det innenfra, av sin egen kjærlighet til Gud og av nidkjærhet for hans sannhet. De var villige og lydige. Det må også de være som i vår tid innvier seg til Gud.
11. Hvordan røpes en eventuell svikt i den åndelige likevekt i forbindelse med møtedeltagelsen?
11 De som er ustadige i tjenesten, mangler god åndelig likevekt. De går på den kristne sti på en målte som kan tyde på at de ikke riktig vet hvor de skal. Slike mennesker er ikke bare uregelmessige i sin tjeneste på feltet, men også når det gjelder å komme sammen med dem som tilhører den nye verdens samfunn. De burde komme regelmessig på menighetens møter, men viser seg bare en gang i blant. De forstår ikke fullt ut at regelmessig samkvem med den nye verdens samfunn er av vesentlig betydning for deres eget ve og vel og for deres åndelige likevekt. Ja, det er et bibelsk krav: «Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25, NW) De som har den uvanen ikke å være regelmessig til stede på menighetens møter, mangler åndelig likevekt.
Ustøhet
12—14. a) Hvordan kommer et menneskes ustøhet til uttrykk? b) Hvilket dårlig eksempel følger han? c) Hvorfor bør en unngå å søke omgang med verdslige mennesker, og hvilke instrukser gir Bibelen i denne henseende?
12 Ustøhet er noe man kan se hos mennesker som ikke er grundig befestet i Bibelens sannheter, mennesker som er åndelig umodne. De røper ved sine handlinger og ved sine avgjørelser at de ikke har sannheten i sitt hjerte, selv om de kanskje har den i sitt hode. Fordi de har den i sitt hode, kan de komme med ganske gode kommentarer, men deres hjerte er uberørt. De føler seg ikke drevet til å la seg lede av bibelske prinsipper i sitt daglige liv. De røper mangel på tro på Guds Ords visdom. «Dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren, slik en tvesinnet [ubesluttsom, NW] mann, ustø på alle sine veier.» (Jak. 1: 5—8) Fordi han er ubesluttsom er han ustø i troen.
13 En som er ustø, treffer sine avgjørelser på grunnlag av sin egen visdom og sine egne lidenskaper i stedet for å rette seg etter Guds Ords visdom. Han er av de uvise som søker omgangsvenner utenfor den nye verdens samfunn. Han holder sammen med verdslige mennesker som ikke har noen interesse av å gjøre Guds vilje. Han stiller seg i klasse med israelittene som hadde samkvem med kanaanittene i strid med Guds uttrykkelige instrukser. «Ta deg i vare så du ikke gjør noen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blant eder.» — 2 Mos. 34: 12.
14 Det er dårskap å søke omgang med verdslige mennesker. Verdslige omgangsvenner vil ikke hjelpe en kristen til å bevare sin åndelige likevekt, men tvert imot forstyrre den. De kristne trenger omgangsvenner som vil hjelpe dem til å være standhaftige, for hvis de glir vekk fra den kristne ulastelighets vei og taper sitt kristne preg, mister de sitt liv. Hvis de ikke ønsker å ligne verdslige mennesker som mangler dette preget, hvorfor skulle de da pleie omgang med dem? Hvorfor skulle de utsette seg for å bli påvirket av deres urette tankegang? De kan ikke ustraffet ignorere den bibelske uttalelsen: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kar. 15: 33) Det som skjedde med israelittene, står som et advarende eksempel for oss. «De blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. De ble urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin atferd. Da opptentes [Jehovas] vrede mot hans folk; og han fikk avsky for sin arv.» — Sl. 106: 35, 39, 40.
15. Hva er det tryggeste å gjøre for en kristen?
15 Det tryggeste for de kristne er å holde seg atskilt fra de vantro. Dette betyr ikke at de bokstavelig talt skal isolere seg. Det gjorde ikke Kristus og apostlene. Nei, de var sammen med dem for å hjelpe dem med Bibelens sannheter. De hadde imidlertid ikke samfunn med dem. Apostelen Paulus framholdt klart hvilken handlemåte de kristne skal følge i vår tid. Han sa: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke?» (2 Kor. 6: 14) I lydighet mot slike bibelske instrukser vil likevektige kristne søke seg omgangsfeller innen den nye verdens samfunn, og ikke utenfor.
16, 17. Hvilke regler bør en følge når det gjelder ekteskap? Hvorfor?
16 Når det er ekteskap om å gjøre, er det selvfølgelig enda viktigere at en kristen følger regelen om å være atskilt fra verden. Han må leve sammen med sin ektefelle, og hvis hans ektefelle ikke er en innvigd kristen på samme måte som han selv, og ikke er interessert i å adlyde Gud, er det ikke da sannsynlig at han vil finne det vanskeligere å holde stand i sannheten? Kommer det ikke til å bli stadige gnidninger, vanskeligheter og skuffelser? Hvorfor skaffe seg sorger ved å gå med på en forening som så å si er nødt til å skape vanskeligheter og bedrøvelse? Hvorfor være ulydig mot Guds befalinger slik israelittene var når de giftet seg med hedenske kana’anitter? «Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder, og da vil [Jehovas] vrede opptennes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på deg.» — 5 Mos. 7: 3, 4.
17 Faren ved å bli dreid vekk fra Jehova Gud av en vantro ektefelle er like stor i dag som den var i fortidens Israels dager. De som kommer til troen etterat de har giftet seg, kan selvfølgelig ikke forandre sin status, men må fortsette å leve sammen med sin vantro ektefelle og gjøre det beste ut av situasjonen. De vil imidleritid gjøre sitt ytterste for å holde seg sterke åndelig sett. Men de ugifte i den nye verdens samfunn må vandre som vise mennesker ved å rette seg etter det bibelske prinsipp at en bare må gifte seg «i Herren». De som ignorerer dette prinsipp, røper åndelig ustøhet.
18, 19. a) Forklar hvordan et menneskes ustøhet røper seg i forbindelse med folkemeningen. b) Hva er den rette innstilling til den offentlige mening?
18 Et annet tegn på ustøhet er frykten for hva folk mener. Denne frykten er svært utbredt blant barn, som er sterkt opptatt av hva deres klassekamerater eller jevnaldrende tenker og sier om dem. De frykter for å gå på tvers av det som blir ansett for å være populært. De kler seg som de andre, har samme hårfasong som de andre, snakker som de andre og handler som de andre. Deres frykt for å skille seg ut, gjør dem til slaver av andres mening.
19 Hvilken rolle spiller det hva andre mener? Hva gjør det om et menneske skiller seg ut fra mengden fordi han ikke følger de andre i alt de sier og gjør? Hvilken rolle spiller det om de synes at en er noe for seg selv fordi en holder seg til kristne prinsipper? Deres mening betyr ingenting. Det er Guds mening som teller, for han kan gi liv. Det kan ikke de. En stødig kristen vil ikke la frykten for hva andre tenker eller sier, få ham til å føye seg etter mengden. Han vil holde fast ved kristne prinsipper uansett om han har opinionen imot seg.
Materielle goder
20, 21. Hvordan kan materielle goder forårsake mangel på åndelig likevekt?
20 Det tredje symptom på manglende åndelig likevekt er et urett syn på materielle goder. Et kristent menneske som mangler likevekt, vil tillate at kjærligheten til materielle goder tar overhånd og trekker ham ut i gjeld og elendighet. Han er ikke forstandig nok til å sette tæring etter næring, men gjør seg til slave av materielle eiendeler. Hans verdslige virksomhet blir av større betydning for ham enn hans åndelige virksomhet.
21 Selv om hans verdslige arbeid griper forstyrrende inn i hans tjeneste og hans deltagelse i menighetsmøtene, er han uvillig til å foreta noen forandringer og la de åndelige interesser komme i første rekke. De materielle ting han kan kjøpe for de penger han tjener, betyr mer for ham enn tjenesten og hans åndelige sunnhet. Han lar Guds interesser og sin egen åndelige velferd komme i annen rekke, etter slike ting. Han vandrer ikke som de vise, men som de uvise, som ikke passer på hvordan de vandrer. Han mangler likevekt og står i fare for å falle vekk fra den kristne ulastelighets smale vei.
Upålitelighet
22. Hvordan kommer det fjerde symptom på manglende åndelig likevekt til uttrykk?
22 De som framviser det fjerde symptom på manglende likevekt, mangler ansvarsfølelse. Deres ord er ikke å stole på. De er raske til å gi et løfte, og like raske til å bryte det. Etter som en ikke kan stole på at de holder de løftene de gir sine medkristne, hvordan kan en da stole på at de vil holde sine løfter til Gud? De har gått med på å gjøre Guds vilje, men mente de egentlig noe med dette? Når de er troløse i forbindelse med små løfter, er det ikke da sannsynlig at de også vil være troløse i forbindelse med dette viktigste løfte?
23. a) Hvordan bør tilsynsmenn se på et upålitelig menneske? b) Hvordan kommer hans uansvarlighet for dagen?
23 En upålitelig kristen er en kristen som mangler likevekt. Han kan ikke være til virkelig nytte for den teokratiske organisasjon. Fordi han er upålitelig, unnlater organisasjonens tilsynsmenn å overlate ham ansvar. Han er av den sorten som melder seg på den teokratiske tjenesteskolen for å bli opplært til tjenesten, men som uteblir når tiden er inne til at han skal holde en elevtale han har fått i oppdrag å forberede. Eller kanskje han unnlater å ta seg av et oppdrag på menighetens tjenestemøte. Når han gjør dette gjentatte ganger, tilkjennegir han at han er upålitelig og ikke kan betros ansvarsfulle oppgaver. Han viser samme uansvarlighet når han lover å komme på et frammøte for å delta i tjenesten på feltet, eller når han lover et menneske av god vilje å komme tilbake. Hans løfter er tomme ord.
24. Hvordan kan en vise seg verdig til å få tjenesteprivilegier?
24 Når en kristen treffer en avtale, bør han holde den. Hvis han ikke holder den, gjør han seg til løgner. En likevektig kristen er ordholden. Han holder sine løfter og passer sine avtaler. Etter som han er tro i smått, får han større og mer ansvarsfulle verv. Kristus pekte på dette i sin lignelse om talentene. Den tjeneren som gjorde god bruk av de fem talenter som var ham betrodd, viste seg å være pålitelig. Han ble velsignet med større tjenesteprivilegier. «Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget; gå inn til din herres glede!» — Matt. 25: 23.
25. Hvordan vil det sannsynligvis gå med en som er upålitelig?
25 Hvordan kan upålitelige kristne vente å kunne holde seg på den smale livets vei? Hvordan kan de vente å nå enden på denne veien når de ikke har den rette likevekt? Akkurat som en dårlig linedanser har de meget små muligheter til å unngå å falle.
Uforstand
26, 27. Hvorfor bør en kristen være forstandig?
26 Et menneske med god åndelig likevekt er forstandig i alt han foretar seg. Han er ikke fanatisk eller ytterliggåede i noen retning, men er moderat i sin levemåte. Han adlyder befalingen: «La deres forstandighet bli kjent for alle mennesker.» (Fil. 4: 5, NW) Han legger forstandighet for dagen ved å vandre som et vist menneske, ved at han i sine ord og gjerninger tilkjennegir at han ledes av bibelske prinsipper’.
27 Det stikk motsatte er tilfelle med en kristen uten likevekt. Han er ikke måteholden i sine vaner og heller ikke forstandig i sine avgjørelser. Han er stivnakket og vanskelig å forlikes med. Han plaprer gjerne ut sin egen visdom, men lukker sine ører til for vise råd fra sine kristne brødre. Hvis han ikke forandrer seg og begynner å være forstandig og moderat i sin tenkemåte og sin levemåte, vil han ikke kunne bevare sitt fotfeste på den smale veien til livet.
Selskapelighet
28, 29. a) Hva er det sjette symptom på manglende likevekt, og hvorfor er det så ille? b) Hva er det rette syn på saken?
28 Det sjette av de viktigste symptomene på manglende likevekt, er det å legge større vekt på selskapelighet enn på teokratiske interesser. En som mener at selskapeligheten må komme foran hans plikter i tjenesten, har selvfølgelig en urett innstilling til sine kristne forpliktelser. Hans vurderingsevne er forkvaklet. Han ignorerer sitt løfte om å sette Guds vilje først i sitt liv. Han er tåpelig nok til å la sine egne fornøyelser komme foran sin tjeneste for Gud.
29 Selskapelighet har sin tid og sin berettigelse. Men en bør ikke la slik virksomhet gå ut over menighetsvirksomheten. En likevektig kristen vil ofre en del tid og oppmerksomhet på selskapelighet, men han vil holde seg innenfor rimelighetens grenser. Det samme vil han gjøre når det gjelder enhver hobby han måtte ha. Han vil til enhver tid la sin kristne virksomhet komme i første rekke.
30. Hva bør alle i den nye verdens samfunn gjøre?
30 Alle i den nye verdens samfunn bør granske seg selv og finne ut om de har noen av disse eller andre symptomer på manglende likevekt. Vær ikke overbevist om at du er fri for slike symptomer før du begynner denne granskningen. Det er ofte nettopp de selvsikre som ikke har åndelig likevekt i alle ting. Hvis du blir oppmerksom på en svakhet, så gå inn for å rette på den.
Hvordan en kan bli likevektig
31, 32. a) Hvorfor er det viktig å utvikle en positiv innstilling? b) Hvilken innstilling hadde Paulus?
31 En balansekunstner legger ikke i vei med sin gang på linen i den forvissning at han kommer til å falle ned. Nei, han har en positiv innstilling. Det samme må de kristne ha. Det er meget viktig å ha en rett sinnsinnstilling for den som skal utvikle likevekt. Hvis man inntar en negativ holdning til sine forpliktelser som en kristen Ordets tjener eller med hensyn til de vanskeligheter og trengsler som melder seg for dem som følger den kristne ulastelighets vei, vil man tape likevekten og falle. Den som ønsker å bli stående, er nødt til å ha den samme positive sinnsinnstilling som apostelen Paulus hadde. «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 8: 38, 39.
32 Paulus hadde den rette innstilling. Han var fast bestemt på å holde seg på den smale vei til livet. Han ville ikke la noe få ham til å snuble og falle, hverken påvirkning utenfra eller noe i ham selv. «Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 26, 27.
33, 34. Hvordan kan en utvikle samme innstilling som Paulus og bevare den?
33 Denne rette sinnsinnstilling er ikke noe en får uten anstrengelser. Det er påkrevet med et flittig studium av Guds Ord og nøyaktig kunnskap fra hans Ord. Det er nødvendig å ha et inderlig ønske om å vandre i harmoni med Guds uttrykte og rettferdige prinsipper. Det en lærer, må en gi rom for i sitt hjerte og gjøre til en del av seg selv. En må meditere over sitt forhold til Jehova og til den teokratiske organisasjon. «Tenk på dette, lev i dette, forat din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 15, 16.
34 Ved at en stadig gir akt på seg selv, overvåker en sin sinnsinnstilling og passer på at den ikke blir negativ eller pessimistisk. Hvis den blir det, vil en nemlig ikke så lenge bli stående fast ved den bibelske lære en har tilegnet seg. En vil da snart falle vekk fra den smale veien til livet. Det er grunnen til at Paulus ga denne formaningen om at en skulle gå helt opp i Bibelens sannheter og i tjenesten for Gud og gi akt på seg selv. Han ga hebreerne et lignende råd da han sa: «Derfor må vi så meget mer gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.» — Heb. 2: 1.
35. Hvorfor bør en overse ufullkommenheter og feil hos organisasjonen og ens medkristne?
35 Når det gjelder å utvikle en rett sinnsinnstilling, er det også viktig å kunne overse ufullkommenheter i den kristne organisasjon og feil hos ens medkristne. Selv om Guds ånd virker på organisasjonen, står den ikke bak hver enkelt avgjørelse som blir truffet og hver enkelt bevegelse som blir foretatt av de menneskelige tilsynsmenn. Disse menn er skapninger med fri vilje og personlig handlekraft som må treffe de avgjørelser de mener vil være til størst gagn for den nye verdens samfunn. De er modne kristne som er i stand til å la Guds Ord og dets prinsipper lede dem til å treffe forstandige avgjørelser. Men hvis en av dem ved en feiltagelse skulle komme til å fatte en uklok beslutning, så burde ikke noen se dette som en grunn til å bli sur og misfornøyd. Det at en enkelt tilsynsmann begår en feil, burde ikke få noen til å kritisere hele organisasjonen. Det er ingen grunn til at en skulle bli kynisk. En likevektig kristen vil overse feil og ufullkommenheter. Han vil huske at han tjener Gud, ikke mennesker. Og han vil huske at bortsett fra Kristus har Gud alltid benyttet ufullkomne mennesker til å ta seg av hans interesser på jorden. Han har benyttet mennesker med en god hjertetilstand og med et nidkjært ønske om å fremme Guds interesser. Noen har begått feil i sin ufullkommenhet, men deres feilgrep utgjør ingen grunn til at et menneske bør forkaste den teokratiske organisasjon og gå tilbake til verden. Det er organisasjonen som har livets ord, ikke verden.
36. Hvordan vil en kristen stille seg til feil som andre begår?
36 En stabil kristen vet hva Guds Ord sier, han vet hva den teokratiske organisasjon utretter, og han vet hvilken framtid den har i vente. Akkurat som apostelen Paulus vil han ha en positiv innstilling og ikke la noe få legge en demper på hans kjærlighet til Gud og hans nidkjærhet for Rikets tjeneste. Fordi han ikke ligger under for tilbedelse av skapninger, vil han ikke ta anstøt når en tilsynsmann begår en feil eller treffer en gal avgjørelse eller handler uklokt. Han vil overlate til organisasjonen å rette på slike feilgrep. Men selv vil han fortsette å holde sine øyne festet på sitt mål, på livet. Han vil ikke la noe forstyrre ham. Den sinnsinnstilling han ønsker å ha, er dominert av kjærlighet og målbevissthet. Han vil være forstandig og fornuftig og ikke av den typen som lett blir støtt.
37, 38. Hvordan kan en best unngå en dårlig sinnsinnstilling?
37 Det er til stor hjelp for en som ønsker å utvikle en rett sinnsinnstilling, å holde sitt sinn festet på det som er godt og oppbyggende. Det gjelder å tenke positivt og ikke negativt. Et godt råd i denne henseende blir gitt i Filippenserne 4: 8: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskverdig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!»
38 En som følger dette råd, vil ikke bli kynisk eller hyperkritisk overfor organisasjonen og sine medkristne. Han vil ha sitt sinn festet på det gode som står i Guds Ord og på det oppbyggende arbeid den nye verdens samfunn utfører over hele verden. Han vil være fast i troen.
39. Hva vil likevektige kristne være på vakt mot?
39 En kristen med god likevekt er i alle ting på vakt mot selviskhet. Han vokser i kjærlighet, ikke til seg selv, men til Gud og sine medkristne. Når han får veiledning, tar han ydmykt imot den. Han vet at «dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis». — Ordspr. 12: 15.
Måtehold
40. a) Hvorfor bør en ikke være en tilhenger av å drive askese? b) Hvordan bør en forholde seg?
40 En kristen kan ikke tillate seg å være ytterliggående i noe han foretar seg. Det er alltid best å være forstandig og passe måten. Noen mener at gudfryktige mennesker bør leve i fattigdom og nekte seg rimelige materielle bekvemmeligheter og nytelser, men dette er et urett standpunkt. En oppnår ikke Guds godkjennelse ved å speke sitt legeme. De som tror at en det gjør, følger en tankegang som ikke er bibelsk, men hedensk, for den er utbredt blant hinduer og buddhister. Det er intet i Bibelen som rettferdiggjør den oppfatning at en bør drive askese. Likevektige kristne er i stand til å bruke materielle goder på en fornuftig måte, ikke bare med tanke på sine egne interesser, men også med tanke på Guds. De kan bruke slike ting på en klok måte og behøver ikke å nekte seg den bekvemmelighet og de gleder de kan gi dem, for å oppnå Guds godkjennelse. De vil ikke gå til den ytterlighet å hengi seg til askese eller til den annen ytterlighet å hengi seg til materialisme og overdreven nytelse av noe, men vil være måteholdne. Bibelens kloke råd til tilsynsmenn gir klart uttrykk for hvordan det må være med de kristne: «Tilsynsmannen bør derfor være uklanderlig, . . . måteholden i sine vaner.» — 1 Tim. 3: 2, NW.
41, 42. Hvilken balanse bør en søke å oppnå i tjenesten?
41 En effektiv forkynner glemmer ikke å vise måtehold i sine studievaner og sine forkynnelsesvaner. Han er ikke den som forsømmer å drive personlig studium for å kunne bruke et stort antall timer i tjenesten. Heller ikke går han til den annen ytterlighet og ofrer en hel del tid på sine studier, men lite tid på forkynnelsen. Han vet at studium må til hvis han skal kunne høste de beste resultater av sin forkynnelsesvirksomhet og bevare sin kristne ulastelighet. Det forstandigste er å finne fram til et likevektig forhold mellom ens arbeid på feltet og ens personlige studium.
42 Etter hvert som et kristent menneske vokser i kunnskap og modenhet, blir han også en mer og mer effektiv forkynner. Etter som dette fører til bedre resultater og større gleder, vil han få ønske om å utvide sin forkynnelsesvirksomhet. Han vil ikke være tilfreds med en sparsom tjeneste, men vil bli oppfylt av et ønske om å gjøre så meget han kan. Ansporingen til større virksomhet vil komme fra hans eget hjerte. Han vil ikke forsømme noen av de mange trekk ved tjenesten, men han vil prøve å fordele sin oppmerksomhet jevnt mellom dem alle akkurat som han har funnet fram til et likevektig forhold mellom sin forkynnelse og sitt personlige studium. Hans måtehold gjør ham til en effektiv forkynner som utretter meget godt med Bibelens sannheter.
43. a) Hvorfor vil enkelte forbedre sin åndelige likevekt og andre ikke? b) Hvorfor kan en ikke tillate seg å være likegyldig?
43 Det som her er nevnt, er hva innvigde kristne kan gjøre for å utvikle god åndelig likevekt. Noen av de åndelig sett ustøe innen den nye verdens samfunn vil gå inn for å følge disse rådene og forbedre sin likevekt. Andre kommer ikke til å gjøre det. Tror disse likegyldige at de kan snuble seg framover på den kristne ulastelighets smale vei uten å falle vekk fra den? Innbiller de seg at de vil nå fram til veis ende på denne smale stien og få det evige livs gave ved å komme på et møte nå og da og forkynne ute på feltet en gang i blant? Hvis de gjør det, tar de feil. De kan jo bare tenke seg hvor lett det er å miste fotfestet på en line, og da vil de også kunne forstå hvor lett det er å miste fotfestet på den kristne ulastelighets smale vei og gli vekk fra den. De kan ikke tillate seg å være likegyldige. Om de skal få fortsette å leve, avhenger av at de gjør seg alle anstrengelser for å bli likevektige i alle ting.