«Fø mine får!»
1, 2. Hvordan ble det slått fast at Jesus var oppstanden, til veiledning for Peter og de andre trofaste apostlene?
MESTEREN levde! Den store forkynner av Jehovas rike var der på strandbredden. Kristus Jesus hadde allerede nørt opp varme der inne og begynt å steke fisk, og han hadde også brød for hånden som disiplene skulle få til frokost. Den alltid impulsive Peter hadde bundet sin kjortel om seg (for han var naken), kastet seg i sjøen og svømt i land. De andre hadde rodd i land i den lille båten. Til disse mennene talte Jesus på samme måte som han hadde gjort før sin oppstandelse. Nå sa han til de sultne disiplene: «Kom hit og hold måltid.» Ingen vågde å spørre ham: «Hvem er du?» Det behøvde de heller ikke, for de forsto at det var deres herre og mester.
2 «Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.» Kristus Jesus hadde tidligere vist seg seks ganger etter sin oppstandelse. En gang hadde han vist seg for Maria Magdalena, en gang for en gruppe kvinner, en gang for de to på veien til Emmaus, og en gang for Peter. Johannes beretter: «Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg [spesielt] for sine disipler [apostlene i samlet flokk] etterat han var oppstanden fra de døde.» Husk at da «dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem», og «åtte dager deretter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem.» (Joh. 21: 12—14; 20: 19, 26) Nå fikk de atter tydelig bevis for at menneskehetens gjenløser var oppstanden!
3, 4. a) Hvordan og hvorfor gjorde Jesus før sin død sine disipler oppmerksom på at de skulle bli atspredt? b) Hvor og hvordan ga Jesus etter sin oppstandelse hvilke sju disipler viktige instrukser?
3 Johannes gir en levende beskrivelse av hendelsenes forløp ved dette morgenmåltidet, og han gjengir også den betydningsfulle samtalen mellom Jesus og Peter, som gjorde et sterkt og varig inntrykk på Peter. Jesus taler direkte til Simon Peter: «Simon, Johannes’ sønn! elsker du meg mer enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær.» Da Jesus stilte dette spørsmålet, tenkte han kanskje på noe han tidligere hadde sagt til sine disipler, og på hva Peter svarte ved den anledning. Markus gjengir denne tidligere samtalen slik: «Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal atspredes. Men når jeg er oppstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.» Alle mennesker i hele verden som noensinne har lest beretningen om Kristi liv, vet imidlertid at Peter fornektet Kristus tre ganger, og at Jesus profeterte sant da han sa: «I dag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Men Peter ble ved sitt og sa: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også alle de andre disiplene. — Mark. 14: 27—31.
4 Jesus var en uforlignelig lærer. Han benyttet seg ofte av illustrasjoner, og det han ville ha sine tilhørere til å forstå og legge seg på hjerte, innprentet han dem grundig. På bakgrunn av at Peter hadde fornektet ham tre ganger, fortsatte derfor Jesus å tale direkte til Peter under frokosten der på strandbredden og spurte for annen gang: «Simon, Johannes’ sønn! elsker du meg?» Peter svarte: «Ja, Herre! du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sa da til ham: «Vokt mine får!» Deretter spurte Jesus for tredje gang (og nå benyttet han Peters uttrykksmåte, å ha kjær): «Simon, Johannes’ sønn! har du meg kjær?» Da ble Peter bedrøvet, og han svarte inntrengende: «Herre! du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.» Da sa Jesus: «Fø mine får!» Hvilket skred av tanker må ikke ha fart igjennom Peters sinn mens Jesus talte til ham og gang på gang stilte det samme spørsmålet og tre ganger bød ham: ’Fø mine lam! Vokt mine får! Fø mine får!’ Den største lærer nest etter Jehova visste at han like etterpå skulle stige opp til himmelen for godt, og at hele ansvaret da ville hvile på dem som hadde fulgt ham. Han visste at de skulle være hans fårs tilsynsmenn. Han var klar over at de ville bli ansvarlige for å påse at alle som hadde begynt å vise tro på ham som Jehovas salvede Leder og på hans nye lære, ble røktet. Ville han komme til å ha pålitelige menn til denne oppgaven — menn som aldri ville svikte? Han forvisset seg om at denne tilsynsmann, nemlig Peter, ville være iherdig i sitt arbeid. Alle de seks andre trofaste disiplene som var til stede ved denne frokosten på strandbredden, ble også delaktige i de instruksene Mesteren ga (ved at han benyttet Peter som eksempel). Jesus innprentet også de andre seks hvilket stort ansvar hver enkelt av dem hadde fordi de elsket ham, nemlig at de måtte vokte og fø hans får med kjærlighet og omsorg. Ved hjelp av gjentagelse, ved tre sanne vitnesbyrd, understreket Jesus betydningen av å fø og vokte hans får. — Joh. 21: 15—17.
Vær gode forstandere
5. Hvilken foranstaltning fra Jehovas side er det i dag nødvendig å anerkjenne for dem som vil leve som lydige kristne, og hvorfor?
5 Det er nå over 1900 år siden dette fant sted i Galilea, og trofaste kristne er fremdeles fullt på det rene med at det gjelder å ha disse instruksene klart for seg. Hver enkelt av Jehova Guds innvigde tjenere er forpliktet til å forkynne det gode budskap om Hans rike, og de må også alle sammen anerkjenne organisasjonen, det store, forente samfunn av kvalifiserte Ordets tjenere. Alle må være klar over, og er også klar over, at de nå er ført sammen i menigheten, den samlede verdensomfattende hær eller det verdensomfattende samfunn som skal inngå i Jehovas nye verden! De ser jo tydelig iblant seg at Jehova har skaffet til veie kvalifiserte tilsynsmenn som er rustet til å sørge for deres ve og vel og forestå deres forente, velordnede og alltid økende virksomhet i lydighet mot Jehova og Kristus Jesus.
6, 7. Hvordan kan tilsynsmennene være gode forstandere, og hvorfor bør de være det?
6 Hoved-tilsynsmannen i en lokal menighet innen den nye verdens samfunn er menighetstjeneren. Paulus, Lammets trofaste tolvte apostel, var også dypt interessert i disse tjenerne. Han ga derfor denne formaning: «Den som er forstander, være det med iver.» (Rom. 12: 8) Til Timoteus og Titus skrev Paulus og ga inngående instrukser med tanke på menighetens tilsynsmenn og tjenere. Han opplyste dem om hvor forsiktig de må vandre. De menn som har vært i sannheten og kjent Guds Ord lengst, skal naturlig nok være de ledende i menigheten på grunn av sine kvalifikasjoner og sin troskap. Derfor ga Paulus følgende formaning til Timoteus: «De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider [arbeider hardt, NW] i tale og lære.» (1 Tim. 5: 17) Paulus kunne tydelig se at de andre trofaste apostlene, som bokstavelig talt hadde vandret med Jesus og fått sin opplæring av ham personlig, var blitt utvalgt med omhu. Paulus forsto at det var nødvendig å vise stor skjønnsomhet når noen skulle plaseres i ansvarsfulle stillinger. De måtte være rike på rette gjerninger og arbeide hardt i Rikets tjeneste. Det var ingen tvil om det. Eldre eller erfarne menn ville også være kvalifisert til å forestå arbeidet på rette måte. De kunne tale til og undervise alle andre gudfryktige mennesker.
7 Mange skriftsteder i Bibelen viser at sanne kristne skal gå fra hus til hus, foreta gjenbesøk og hjelpe folk til å studere Bibelen i deres egne hjem. Alle som vil gjelde for å være sanne Kristi etterfølgere, må derfor kunne undervise slik som Jesus, deres Leder, underviste — han som fastsatte mønsteret. Men blant alle disse lærerne må det nødvendigvis være noen eldre eller erfarne menn som kan og vil forestå arbeidet på Jehovas rette måte, være gode ledere og foregå mindre erfarne, men velvillige mennesker med et godt eksempel.
8. a) Hvordan kan Jesu instrukser til Peter om å fø og vokte Mesterens får anvendes i dag? b) Hvorfor er det nå så viktig at alle kvalifiserte tilsynsmenn er nidkjære?
8 Peter glemte ikke den forstandige veiledning Jesus ga ham ved den minneverdige frokosten. Mange år senere skrev han: «De eldste blant eder formaner jeg . . . Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke . . . som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.» (1 Pet. 5: 1—3) Peter hadde jo vært fisker. (Mark. 1: 17; Matt. 4: 18—20) Men nå var han takket være Jesu tålmodige og utmerkede undervisning blitt en ’menneskefisker’, og ikke bare det, men også etter Guds lignelse en hyrde for får-lignende mennesker. Han skulle ikke bare ’fange’ dem (slik en fanger fisk), men også vokte dem og fø dem og på rette måte lede dem stadig framover på den store Hyrde Jehovas rettferdige og livgivende veier, for Hans navns skyld. (Sl. 23: 3) Peter hadde nå som en god hyrde fått erfaring i å vokte og fø Kristi lam og får. Han hadde ført mange av dem fram til modenhet, akkurat som Kristi andre trofaste apostler. Etter som Peter nå ikke kunne ha så mange år igjen, veiledet han de eldste slik at de også skulle være fullt klar over sitt ansvar og handle som sanne hyrder, hyrder som førte tilsyn med hjorden på rette måte og virkelig foregikk den med et godt eksempel. I dag er det mer påkrevet enn noensinne at tilsynsmennene er nidkjære. Hvorfor det? Jo, fordi Jehova i vår tid legger sin egen nidkjærhet for dagen på en uforlignelig måte til støtte for sin nyopprettede regjering, som Kristus Jesus leder. (Es. 9: 6, 7) En nidkjær tilsynsmann i våre dager må være kvalifisert til å undervise. Han må kunne gi andre i menigheten den opplæring som må til forat de skal bli urokkelige og holde seg trofaste og sanndrue. Han må lede de andre på rette måte, og selv må han glad fortsette å følge i Kristi Jesu fotspor.
«Gi akt på dere selv»
9. Hvordan er de instrukser Paulus ga tilsynsmennene til god nytte i dag?
9 Paulus, en erfaren tilsynsmann, ga sine brødre og med-tilsynsmenn denne formaning: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn over, forat dere skal være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen [Sønn].» (Ap. gj. 20: 28, NW) Her blir det også lagt vekt på at en tilsynsmann må være en hyrde. Han har en meget ansvarsfull stilling. Han må fø Kristi får. Det er ikke bare i de enkelte menighetene det finnes tilsynsmenn i dag, men det finnes også tilsynsmenn som er satt til å tjene mange menigheter. Ifølge årsrapporten over Jehovas vitners virksomhet (se oversikten på sidene 91 til 93), er de nå organisert i 16 240 menigheter. Selskapet har arrangert det slik at 1107 områdetjenere fører tilsyn med disse menighetene. Andre menn med god erfaring og opplæring, seksjonstjenerne, fører igjen tilsyn med områdetjenerne og menighetstjenerne. Det finnes 152 slike tjenere rundt omkring i verden. Ingen av alle disse utnevnte tilsynsmennene kan nå ta sine forpliktelser lett — hverken avdelingstjenerne, sonetjenerne, seksjonstjenerne, områdetjenerne eller menighetstjenerne. — 2 Mos. 18: 25, 26; 5 Mos. 1: 9—15; Ef. 4: 11—16; Mika 5: 1—4.
10, 11. Hvordan forholder det seg med plikten til å vokte fårene nå for tiden, og hvorfor?
10 Slike tilsynsmenn bør tenke seg tilbake til det som fant sted ved sjøen i Galilea, der Peter engang hadde drevet fiske sammen med sin far, og der han senere med stor oppmerksomhet hørte Jesus si:
«Fø mine lam!»
«Vokt mine får!»
«Fø mine får!»
Ved den anledning la Jesus et stort ansvar på Peter, en av de tilsynsmenn han hadde utnevnt. Han påla ham å skjøtte en meget viktig gjerning. Men hva med de andre seks utvalgte «menneskefiskere» som var til stede og hørte Jesu ettertrykkelige formaning til Peter — falt ikke noe av ansvaret på dem? Tenkte Jesus at hans andre trofaste apostler fra da skulle gjøre det som falt dem selv inn, og det de personlig ønsket å gjøre? Jesus sa tydelig: «Fortsett du å følge meg.» — Joh. 21: 22, NW; 17: 15—21; Ap. gj. 1: 6—8; Åpb. 14: 1—5.
11 Etter hvert som apostlenes forente anstrengelser tiltok i omfang og flere mennesker som elsket sannhet og rettferdighet, ble samlet til den storslagne religion som Jehovas største profet, Jesus, hadde innført, ble det behov for mange flere modne menn. Flere tilsynsmenn måtte utnevnes. Behovet er selvfølgelig enda meget større nå i den aller travleste høsttiden da hele 591 556 Ordets tjenere, som alle er innvigd til Jehova Gud, er forbundet med Jehovas nye verdens samfunn. Disse Ordets tjenere er nå samlet sammen i tusenvis av lokale menigheter med kvalifiserte tilsynsmenn og tjenere. Alle sammen kunngjør de i forening Jehovas rike, og hver enkelt av dem må vise Jehova Gud udelt hengivenhet. Tilsynsmennene blir aktet dobbelt ære verd på grunn av sin virksomhet og sine gjerninger. Det er de personer i Jehovas organisasjon «som arbeider hardt i tale og lære», som må fø Kristi får, og de gjør det også. — Joh. 4: 21—24; 1 Tim. 5: 17, NW.
12. Hvorfor og hvordan kan en med rette attrå et tilsynsembete?
12 Det bør være klart for alle at «om noen attrår et tilsynsembete, da har han lyst til en god gjerning». (1 Tim. 3: 1) Men når han attrår eller trakter etter en slik stilling, bør han være sikker på at han har de nødvendige kvalifikasjoner til å oppfylle de forpliktelser og bære hele det ansvar som følger med. Han må vokse fram til modenhet. Han må kanskje være knyttet til den nye verdens samfunns organisasjon i flere år før han blir moden. Før man kan betraktes som kvalifisert til å bli seksjonstjener eller områdetjener eller få et tilsynsembete av lignende art, bør man kunne fylle stilingen som pioner eller spesialpioner og gjøre slike framskritt at man kan bære det større ansvar som hviler på en områdetjener eller en seksjonstjener, som fører tilsyn med Rikets virksomhet i et helt land.
En kvalitetsmessig framgang
13. Hvilken andel har spesialpionerene hatt i å vokte fårene i det året som er gått?
13 Det gleder alle Guds tjenere å bli kjent med det storartede arbeid som er blitt utført i det forløpne tjenesteår. Et av de mest omfattende vitnsbyrd om Riket som noensinne er blitt avlagt, ble avlagt av Jehovas vitner i tjenesteåret 1956. Selskapet arbeidet i dette året iherdig for å få flere forkynnere over i spesialpionertjenesten med tanke på å sette dem til å tjene dem som trenger hjelp på isolerte steder på jorden, og sammen med misjonærene forkynne det gode budskap om det opprettede Riket på slike steder. Det var 519 flere spesialpionerer enn året før, slik at det nå er 2637 slike tjenere som arbeider i isolerte distrikter, organiserer nye menigheter og bærer ansvaret som tilsynsmenn når en lokal gruppe samles. Mange av disse spesialpionerene kan nok være unge av år, men i forholdet til andre kristne iblant dem er de eldre eller erfarne menn, og de er i stand til å lede arbeidet på en rett måte. De nyere Ordets tjenere som har innvigd seg til Gud, ser at disse spesialpionerene har arbeidet hardt i sin forkynnelse og sin undervisning, og det er en glede for dem å nyte godt av deres hyrdetjeneste.
14. Hvilken kvantitativ og hvilken kvalitativ framgang har funnet sted blant Rikets forkynnere idet forløpne år?
14 Jehovas vitners organisasjon har erfart en fin økning i de forløpne tolv måneder. Et gjennomsnitt på 591 556 Rikets forkynnere har forkynt hver måned i 162 land over hele verden. Det vil si at det har vært en økning på 3,6 prosent i forhold til tjenesteåret 1955. Selv om denne tallmessige eller kvantitative økningen ikke er så stor som den har vært i enkelte andre år, kan man tydelig merke en spesielt god kvalitetsmessig framgang blant brødrene. De får alle en stadig bedre og dypere forståelse av det verdensomfattende nye verdens samfunns framgang. De innser klarere at deres arbeid består i å samle sammen de andre får, et arbeid som gleder vårt hjerte. Det ble brukt en og en halv million flere timer i glederik tjeneste på feltet i de forløpne tolv måneder enn i året før. Det ble også tegnet 136 000 flere abonnementer på bladene Vakttårnet og Våkn opp! Foruten at Jehovas vitner går fra hus til hus og holder korte prekener for folk, forsøker å vekke deres interesse for hjemmebibelstudium og taler med dem og leser for dem direkte fra Bibelen, prøver de også å få levert dem som ønsker det, trykte prekener, slik at de som er blitt besøkt, selv kan sette seg inn i stoffet etterat Rikets forkynner har gått for å tjene andre. I tjenesteårets løp ble det levert 19 326 817 bøker, brosjyrer og bibler til folk. I tillegg til dette ble det levert 55 735 715 eksemplarer av bladene Vakttårnet og Våkn opp! — de to viktigste bladene Jehovas vitner benytter i sitt arbeid for å hjelpe folk til å studere Bibelen. Bladarbeidet fra hus til hus og på gatehjørnene hadde så stor framgang at det ble levert over 19 000 000 flere blad enn året før. Dessuten finnes det selvfølgelig mange hundre tusen abonnenter på Vakttårnet og Våkn opp! Selskapets mange avdelingskontorer og trykkerier måtte derfor sende ut en jevn strøm på milloner av eksemplarer av disse publikasjonene. For å forsyne Jehovas vitner med det de trengte på over hundre språk, trykte Selskapet 130 992 362 bibler, bøker, brosjyrer og blad, som alle var til hjelp for dem i den verdensomfattende forkynnelsen av det gode budskap om Jehovas rike.
’Fortell det gode budskap’
15, 16. a) Hvorfor er det nå så viktig å ’fortelle det gode budskap fra dag til dag’? b) Hvilke andre resultater av forløpne års virksomhet vil vi nå behandle, og hvorfor?
15 Vi gleder oss over alt dette. Det fryder oss å ha vært delaktige i å spre dette trøsterike budskap til jordens ender. I sitt daglige arbeid tenker Jehovas vitner alltid på Jesu ord: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Derfor har de valgt seg et meget stimulerende skriftsted til årstekst, et skriftsted som ånder av liv og minner om det ansvar de har: «Fortell fra dag til dag det gode budskap om hans frelse.» (Sl. 96: 2, NW) Den nye verdens samfunn ser fram til 1957 med et usedvanlig pågangsmot, fast besluttet på å fortelle dette trøsterike budskap til alle som vil høre i hele verden. Guds rikes forkynnere brukte i fjor 87 353 772 timer på å gå fra hus til hus og forkynne og fortelle menneskene om sitt vidunderlige håp. De gikk ikke bare fra hus til hus for å holde prekener, men de foretok også mange, mange gjenbesøk, hele 27 746 348 gjenbesøk i årets løp. Dette resulterte i 333 330 hjemmebibelstudier. For en glede der er å se slike oppriktige Ordets tjenere gå ut til alle verdens folkeslag og hjelpe menneskene til å forstå sannheten, og for en glede det er å vite at de ikke er den slags forkynnere som står på en prekestol for betaling!
16 Jehovas vitner er fullt klar over at det fremdeles er meget som må gjøres, mange steder som må besøkes, og mange hjerter som må trøstes. De vet også at mange flere mennesker må få hjelp for å kunne vokse fram til modenhet og oppnå en nøyaktig kunnskap og en klar forståelse av Bibelen. På Jehovas vitners minnehøytid i fjor var det 919 994 personer til stede. Bare 16 302 av disse ga uttrykk for å være av de salvede som arbeider for å oppnå stillingen som Kristi Jesu medarvinger i himmelsk herlighet. Alle de andre lengter forhåpentligvis etter å få leve her på jorden i den rettferdige, nye verden, i overensstemmelse med Jehovas vilje. Men de trenger hjelp. Ikke alle de 919 994 er Ordets tjenere, bare 591 556 har deltatt i tjenesten, og de har meget arbeid å gjøre. Av en eller annen grunn holdt de 4000 færre bibelstudier hjemme hos folk enn året før. Ikke fullt så mange var ute i forkynnelsesarbeidet i løpet av året — høydepunktet var på bare 640 347. Men selv om 2582 færre forkynnere rapporterte å ha deltatt i arbeidet i årets løp, forstyrrer ikke dette Jehovas vitner. De er besluttet på å ta seg av de andre får. Hvert eneste Jehovas vitne, ikke bare tilsynsmennene, men hver enkelt forkynner i hver enkelt menighet, vil legge seg på sinnet de skriftstedene som er behandlet i denne redegjørelsen, særlig Jesu ord: «Fø mine får», og ved hjelp av Jehovas ufortjente godhet vil de anstrenge seg mer enn noensinne for å fortelle det gode budskap fra dag til dag. Hvorfor vil de gjøre dette? Fordi de ser at noen ikke påtar seg de forpliktelser som ble lagt på Peter. Slike mennesker er ikke klar over sakens alvor. Derfor må alle Jehovas vitner besøke flere mennesker og bruke mer tid sammen med dem som er i sannheten og dem som ennå ikke er i sannheten, slik at de kan bli ført fram til modenhet.
17, 18. Hvilke andre anledninger og forpliktelser ser vi at vi har i inneværende år, når vi betrakter rapporten over antall døpte i de forløpne sju år?
17 Her kommer et annet interessant punkt: I løpet av de siste sju årene er 394 024 blitt døpt. Alle disse har overfor Jehova Gud erklært at de har valgt å gjøre Jehovas vilje. Hans vilje består i dag i at hans tjenere skal forkynne det gode budskap om hans rike. Men når vi undersøker våre rapporter fra sju år tilbake, ser vi at det regelmessig var 279 421 Ordets tjenere ute på feltet ved slutten av tjenesteåret 1949. Hvis vi legger sammen dette og tallet på alle som er blitt døpt i de siste sju årene, kommer vi fram til at 673 445 mennesker nå burde være Rikets forkynnere. Rapporten viser imidlertid at bare 591 556 forkynnere var i virksomhet. Det faller da naturlig å spørre: Hvor er de andre 80 000? Har de dødd? Nei, ikke alle sammen, i hvert fall ikke bokstavelig talt. De ligger ikke i graven. Men noen er blitt syke åndelig talt, og de trenger hjelp fra de modne.
18 Husk hva Jesus sa: «Fø mine får!» Hvert eneste Jehovas vitne over hele verden er forpliktet til å gjøre dette. Gjør du det? Vil du gjøre det? Vil du i 1957 gjøre Jehova Guds vilje i større utstrekning enn noensinne før? Kan du høre Jesus si til deg: «Fø mine får»? Og vil det glede ditt hjerte inderlig å tenke på og leve etter Jehovas vitners årstekst for 1957: «Fortell fra dag til dag det gode budskap om hans frelse»? Er du en ansvarsbevisst tilsynsmann, tjener eller forkynner i Guds store menighet? Jesu ord: «Fø mine får» er en oppfordring til deg, til alle kristne.
[Oversikt på sidene 91 til 93]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1956
(Se årgangen)