Spørsmål fra leserne

● 1 Samuel 28: 6 sier: «Og Saul spurte [Jehova]; men [Jehova] svarte ham ikke, hverken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.» Men 1 Krønikebok 10: 14 sier om Saul: «Men han spurte ikke [Jehova].» Hvorledes kan disse to skriftstedene bringes til å harmonere? — N. M., Hawaii.

Det er tydelig at Saul spurte Jehova, men ikke på den rette måte eller med de rette motiver. Hans hjerte var ikke rent i den anledning; Jehova kunne se dette, og derfor fikk ikke Saul noe svar fra Gud. Så gikk Saul av sted til trollkvinnen i En-Dor, eller til det spiritistiske medium som bodde der. Han tydde til et spiritistisk medium, en praksis som var fordømt av Gud. Saul benyttet seg av visse måter å henvende seg til Gud på, men han spurte ikke Gud på en oppriktig, ren måte, og derfor ville Gud hverken høre eller svare Saul.

Et menneske kan i dag be til Gud, men hvis den som ber, er ond eller ber på en feilaktig måte, hører ikke Gud bønnen. «Dere ber, og likevel får dere ikke, for dere ber i en feilaktig hensikt, forat dere kan brukte det i samsvar med deres hunger etter sanselig nytelse.» «Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.» «[Jehova] er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han.» — Jak. 4: 3, NW; Ordspr. 28: 9; 15: 29.

På en måte kan det sies at et menneske ber, nemlig ved at han går igjennom bønnens ytre form. Men på den annen side kan det sies at vedkommende ikke ber etter som han ikke gjør det på den måten som er antagelig for Gud, og som et resultat av det blir hans bønn aldri hørt av Gud. På samme måte kan 1 Samuel 28: 6 si at Saul spurte Gud fordi han gikk igjennom forespørselens ytre form, og 1 Krønikebok 10: 14 kan med like full rett si at Saul ikke spurte Gud, det vil si at han ikke spurte på en sømmelig, antagelig måte.