Guds interesser

«[De] ivaretok alle den Eviges [Jehovas] interesser.» — 1 Krøn. 26: 30, Mo.

1. Hva bør ofres betraktelig oppmerksomhet, og hvordan oppstår slike ting?

JEHOVA dannet menneskene slik at de hadde trang til å utforske nye ting. Helt fra begynnelsen av har den vitebegjærlige menneskeslekts historie vært preget av at menneskene stadig har fått nye interesser som et resultat av at de har utforsket Jehovas rike skattkammer jorden. Slike fengslende nye interesser krever at det iverksettes lover som sikrer en velordnet sivilisasjon. For Jehovas vitner, som søker større kunnskap om det teokratiske herredømme og om guddommelige juridiske prinsipper, er studiet av interesser meget viktig og grunnleggende og bør ofres betraktelig oppmerksomhet. Dessuten, når menneskene har ervervet seg interesser, melder følgende spørsmål seg: Har Gud noen interesser, og i så fall hvilke? Hvilken betydning har slike eventuelle guddommelige interesser for oss som kristne?

2. Hva må til før det kan lages lover, og hvorfor? Nevn eksempler.

² Emnet «interesser» er nær forbundet med emnet «lov og rett». Ja, før det lages lover som bestemmer menneskenes handlemåte, må det eksistere, oppstå eller ventes interesser på visse virkefelt. Det trengtes for eksempel ingen lover i forbindelse med kjøring av motorvogner før motorvognen ble oppfunnet. Så lenge det fantes bare to eller tre motorvogner, var det ikke nødvendig med noen lover. Men så snart mange mennesker begynte å vise interesse for å kjøre med biler, måtte myndighetene av hensyn til den alminnelige sikkerhet etter hvert lage flere og flere forskrifter for hvordan man skulle kjøre og hvordan biltrafikken skulle reguleres. Og slik har det vært med nesten alle de oppfinnelser menneskene har gjort. Enkelte har skapt nye intresser med den følge at mange mennesker har ønsket å befatte seg med slike nye interesser. Følgelig er det blitt nødvendig med lover eller regler for handlemåte for å opprettholde orden blant alle som har slike intresser.

3. Hva ligger det i ordet «interesser»? Hvem har dem, og hva er deres forhold til selve livet?

³ Hva ligger det så i ordet «interesser»? En interesse kan være et foretagende eller en fordel.a Det kan bety at man anstrenger seg for å tilfredsstille et bestemt ønske. Det kan hentyde til den anstrengelse som gjøres for å utføre et eller annet. Det kan også sikte til utførelsen av en bestemt hensikt. Det kan likeledes bety anvendelsen av viljen til å delta i en ting. Både enkeltvis og kollektivt er alle fornuftbegavede skapninger, og også Skaperen selv, medinteresserte i et stort felt av stadig tiltagende interesser. Det er nettopp det å kunne være delaktig i snart én form for interesser, snart en annen form for interesser, som setter spiss på tilværelsen. Det å ivareta interesser etter en fastsatt norm er det samme som å nyte selve livet.

4. Hvordan lages det lovbestemte rettigheter og plikter? Nevn eksempler.

⁴ På dette punkt bør vi merke oss at ikke alle interesseområder blir gjenstand for myndighetenes kontroll. Men når en regjering legger merke til en ny interesse som den mener krever kontroll av hensyn til det felles beste, går den i gang med å beskrive og definere interessen, og sørger for at den blir kontrollert av et statsorgan.b På denne måten lager myndighetene en ny lov eller en rekke lover med forskrifter som skaper rettigheter og plikter i forbindelse med dette nye interesseområde. En rettighet kan defineres som en rettsgyldig fordel. For hver eneste ny rettighet som blir til, må det være en tilsvarende og motsatt plikt. Bilister med førerkort har for eksempel rett til å kjøre sine biler på åpne veier innenfor den lovbestemte fartsgrense. Alle andre har plikt til å la bilisten få klar kjørebane slik at han kan kjøre bortover veien med den tillatte hastighet. Ingen bør legge hindringer i veien for ham, for da ville de nekte ham hans rett til å kjøre trygt på veien.

Ivaretagelse av interesser

5. Hvordan kan man ivareta interesser, og hva blir resultatet?

⁵ Interesser kan bli misbrukt, og de kan bli ivaretatt på en god måte. Hvis de blir misbrukt, fører de til skade, sorg og ulykke. Men når de blir ivaretatt på en gagnlig og god måte, fører de til glede, tilfredshet og, framfor alt, lykke. Hvis man ved en dårlig handlemåte misbruker en interesse, vil de dårlige resultater hope seg opp til en skyld som holdes imot en. En slik skyld fører så straff med seg. Hvis man på den annen side ivaretar en interesse på en god og rett måte, vil de gode resultater bygge opp en fortjenstfullhet som er i ens favør. En slik fortjenstfullhet fører så belønning med seg.

6. Vis forskjellen mellom den måten Adam og den måten Jesus ivaretok en interesse på, og de resultater det førte til.

⁶ Adam var for eksempel på en egoistisk måte interessert i å beholde Eva som sin hustru. For å ivareta denne interessen måtte han, uten å være bedratt, slutte seg til Eva i opprøret mot sin Overherre og Gud. Denne dårlige handlemåten førte skyld (eller synd) over Adam. Denne skylden førte så dødsstraffen over ham. Som en kontrast til dette kan vi merke oss den interesse Jesus hadde i å bli menneskenes gjenløser. Jesus ivaretok denne interessen på en god måte. Han holdt alle Guds lover og gjorde hans vilje, til og med ved å gi sitt liv på torturpelen. (Fil. 2: 8) Denne gode handlemåte førte til fortjenstfullhet. Og på grunn av denne fortjenstfullhet ble han belønnet med en oppstandelse til evig liv. Adams ’ene overtredelse’ frambrakte en skyld som førte til at alle mennesker ble fordømt som syndere, mens Jesu ’ene rettferdiggjørende handling’ frambrakte en fortjenstfullhet ved hans livsblod som gjør det mulig at ’alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv’. — Rom. 5: 18, NW.

Jehovas interesser

7. Hva kommer det av at Jehova har interesser? Hvilket skriftsted beviser det?

⁷ Av alle personer i universet er det den store Gud Jehova selv som har det største område av livsviktige interesser. Han fryder seg storlig over å ivareta sine tallrike interesser. Disse guddommelige interesser blir klargjort i åpenbarelsene av hans guddommelige vilje og framgår av de hensikter han fastsetter. Jehova er en kraftens og handlingens Gud som utfører enestående storverk. Alle hans viljesytringer er fullkomne, og alle hans hensikter er uten feil. «Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg, . . . jeg har både sagt det og villa det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.» — Es. 46: 9—11.

8. Hvordan blir Guds interesser alltid utført? Hvorfor det?

⁸ Alle Guds interesser blir utført på en god måte, aldri på en ondsinnet måte. Etterat hans veldige interesser i forbindelse med skapelsen var fullført, lyder beretningen: «Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt.» (1 Mos. 1: 31) Jesus vitnet om hans absolutte godhet: «Ingen er god uten én, det er Gud.» (Mark. 10: 18) Av den grunn fører Guds godhet til en fortjenstfullhet som igjen gir lykke og gledebringende forfriskning som belønning. Det er derfor han kalles ’den lykkelige Gud’. — 1 Tim 1: 11, NW.

9. Hva er noen av Guds interesser i dag i forbindelse med jorden og menneskene?

⁹ Man kan spørre: Hva er noen av Guds interesser i dag med hensyn til jorden og menneskene i sin alminnelighet? En av hans viktigste interesser eller hensikter er å la denne rikt utstyrte jord bli kledd i paradisisk skjønnhet og befolket med rettferdige beboere som er i harmoni med den levende Gud idet de blir hans hengivne undersåtter. «For så sier [Jehova], som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk.» (Es. 45: 18) En annen av hans interesser i hans kunngjorte program er å befri jorden for ondskap ved hjelp av sin utvalgte Ætt, sin Konge Kristus Jesus. (1 Mos. 3: 15) Det er også hans vilje å la alle velvillige mennesker fra alle folkeslag bli velsignet ved hjelp av en organisasjon som består av Rikets ætt, Kongen Kristus Jesus og de 144 000 som er utvalgt til å være hans brud. (1 Mos. 22: 18) Videre har han i samsvar med sin majestetiske vilje vist stor interesse for opprettelsen av den nye verdens tingenes ordning, bestående av en ny himmel som ble plantet i 1914, og en ny jord som ble grunnfestet i 1919, som i dag gjenspeiler seg på jorden i den nye verdens samfunn. (Es. 51: 16) I dag er dette samfunn av Jehovas vitner iherdig opptatt med å forkynne budskapet om det opprettede rike for å hjelpe alle rettferdig innstilte mennesker til å forlate Satans gamle verdens system, som er fordømt på grunn av samfunnsansvarlighet, og til å ta standpunkt nå på Guds side av stridsspørsmålet om herredømmet over universet. (Matt. 24: 14; Åpb. 18. 4) Endelig er det i vår generasjon Guds faste beslutning å bevise sin overhøyhet ved å hevde og herliggjøre sitt navn i Harmageddon og ødelegge ethvert spor etter Satans synlige og usynlige organisasjon. — Åpb. 16: 16.

10, 11. a) Hvorfor har Guds interesser prioritet? b) Hvilken betydning bør disse Guds interesser ha for oss?

¹⁰ Etter som Jehova Gud er den eneveldige Hersker, anerkjenner han med rette alle sine egne interesser. Når interesser blir anerkjent av en regjering, blir det, som vi tidligere har sagt, skapt rettigheter. Dette betyr altså at Gud i kraft av sin stilling har de høyeste lovbestemte rettigheter når han utfører sin suverene vilje eller ivaretar sine interesser. Guds interesser har således prioritet. — Matt. 6: 33.

¹¹ Hvilken betydning bør disse Guds interesser ha for oss? Vi bør ta dem meget alvorlig! Jesus foregikk med det rette eksempel da han innvigde sitt liv til å gjøre Jehovas vilje og ved at han fortsatte å leve i harmoni med alle Guds opphøyde interesser. Det står skrevet om Jesus: «Se, jeg kommer . . . for å gjøre, Gud, din vilje.» (Heb. 10: 7) Også vi må være i full harmoni med Guds vilje og alltid leve i overensstemmelse med hans guddommelige interesser. Dette gjør vi ved at vi foretar en personlig innvielse av vårt liv til å gjøre Jehovas vilje og derpå symboliserer dette ved vanndåpen. Vi kan ikke være passive med hensyn til Guds interesser. Vi kan ikke sitte ørkesløse og være ubesluttsomme i forbindelse med disse universelle interesser. Vi må bli aktive ved å ha disse guddommelige interesser og vårt forhold til dem klart for oss. (1 Krøn. 26: 30, Mo) Det er i virkeligheten slik at vår nåværende og framtidige frelse er avhengig av at vi lever i harmoni med alle Guds interesser i forbindelse med jorden. Etter som Guds godhet alltid kommer til uttrykk gjennom hans guddommelige interesser, fører det til den største lykke for oss å la Guds interesser komme på den rette plass i forhold til våre andre interesser.

[Fotnoter]