Ungdom ingen hindring for å være en forkynner
EN FORKYNNER eller Ordets tjener står i en tjenestestilling. Jesus gjorde dette helt klart i den undervisning i ydmykhet han ga da Sebedeus-sønnenes mor hadde bedt om at hennes to sønner, Jakob og Johannes, måtte få de fornemste plassene med Kristus Jesus i hans rike. «Den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell, liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» — Matt. 20: 20—28.
En som forkynner Guds Ord, er derfor en Guds tjener. Hvor gammel må man være for å være en Guds tjener? Mangen embetsmann har sett mistroisk ut når en forkynner som er blitt ført fram for ham, har sagt at han innvigde seg til sin Skaper da han var gutt, og at han har vært en forkynner helt siden han innvigde seg. Kan et barn være en forkynner, eller hindrer hans ungdom ham automatisk i å være det? Hva viser Bibelen og de faktiske forhold?
La oss først legge merke til at Samuel begynte å tjene i templet like etterat han var avvent. Og da Gud hadde et budskap til Israel om en truende ulykke, sendte han ikke sin engel til den gamle Eli, og heller ikke til hans voksne, men utsvevende sønner, men til den unge gutten Samuel. — 1 Sam. 2: 12 til 3: 19.
Og hvordan var det med Jeremias? Da Jehova sa til ham: «Jeg satte deg til en profet for folkene,» svarte han: «Akk, Herre [Jehova]! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.» Godtok Jehova Jeremias’ unnskyldning? Nei, det gjorde han ikke, for han svarte: «Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg byder deg, skal du tale.» — Jer. 1: 5—7.
Ja, de hebraiske skrifter gir oss mange eksempler på at Jehova Gud har hatt mange ungdommelige tjenere. Vi kan nevne David, Josef, Josias, Daniel og hans venner. Og det gjør også de kristne greske skrifter, hvor vi har det største eksemplet av dem alle, Kristus Jesus. Da han bare var tolv år gammel, «fant de ham i templet; der satt han midt iblant lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av seg selv av forundring over hans forstand og svar.» (Luk. 2: 46, 47) Hvis nå noen skulle komme med det argumentet at han var en unntagelse fordi han var Guds Sønn, så vil vi spørre: Hva så med Timoteus? Han må ha vært ganske ung da han begynte sin løpebane som forkynner, for om lag ti år senere fant Paulus det fremdeles nødvendig å gi ham dette råd: «La ingen forakte deg for din ungdoms skyld.» — Ap. gj. 16: 1—3; 1 Tim. 4: 12.
Det er ikke bare det at Jehovas tjenere har slike gode bibelske forbilder for sin forkynnelsesvirksomhet når de er unge, men de historiske beretninger som finnes om det samme spørsmålet, stopper også munnen på deres kritikere. Johan Calvin ble for eksempel anerkjent som prest da han var 12 år gammel. Pave Paul III opphøyde sin sønnesønn (ja, det er riktig, sin sønnesønn) Alessandro Farnese til kardinalverdigheten da han var fjorten år gammel. Pave Leo X ble gjort til abbed da han var åtte år gammel, og ble kardinal da han var tretten. Pave Sixtus V (1585—1590) utnevnte sin grandnevø Alessandro til kardinal da han var fjorten år gammel.
Også i vår tid leser vi stadig om unge predikanter som utfører tjeneste på prekestolen. Det mest sensasjonelle tilfellet var kanskje den fire år gamle sønnen av en prest i California som prekte i 1948 og 1949. På grunn av at denne barnepresten forrettet ved en vielsesseremoni, ble det framsatt forslag om en lov i Missouri som forbød predikanter under sytten år å foreta vielser. Lovforslaget ble imidlertid nedstemt, med den begrunnelse at det var en krenkelse av religionsfriheten.
Hva kreves det for å være en Jehova Guds tjener nå i denne tiden? Det kreves innvielse til Jehova, kunnskap om hans Ord, ønske om og evne til å fortelle det man vet til andre, og trofasthet trass i motstand. At det ikke er nødvendig å være voksen for å ha disse kvalifikasjonene, går tydelig fram av følgende beretning, innsendt av en reisende representant for Selskapet Vakttårnet som tjener på Gullkysten:
«Da jeg kom til den lille kystbyen Senya Beraku, traff jeg en ung bror på omkring tretten år, hvis ene øye var blodskutt. Da jeg spurte ham om årsaken, fortalte han meg hva han hadde opplevd. Han kom første gang i berøring med sannheten for to år siden, da han fulgte en eldre skolekamerat til Jehovas vitners Rikets sal. Etter en tid mistet hans kamerat interessen, men det gjorde ikke han. Snart fulgte han med brødrene i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus. Hans mor var død og hans far var borte fra hjemmet fordi han arbeidet på Elfenbenskysten, og derfor bodde han hos sin bestemor og tante, som stadig slo ham for å få ham til å miste motet på sin virksomhet, men forgjeves. To ganger ble han hindret i å være med ved en sammenkomst av Jehovas vitner, der han håpet å bli døpt, men det var bare fordi de gjemte klærne hans. Den dagen jeg så ham, hadde han holdt på å gjøre seg i stand for å være med oss i gruppevitningen, da hans tante grep fatt i ham og fikk noen gutter til å holde ham fast og gi ham juling. Etterpå spurte han om det var alt de kunne gjøre, og så gikk han fra dem og sluttet seg til oss i vitnearbeidet. Disse slagene var årsaken til hans blodskutte øye.
«Folk gjør narr av ham når han går fra hus til hus, og de kaller ham asempfo, som betyr ’overbringer av et godt budskap’. Han sier rolig til dem at han setter pris på det navnet, for det er nettopp det han er, og så spør han dem hvorfor ikke de også har lyst til å bli asempfoer, overbringere av et godt budskap.
«De sier at han burde være på skolen i stedet for å forkynne på den måten, og han svarer dem ved å peke på hvor viktig budskapet er. Sannheten er at han til tross for sin forkynnelsesvirksomhet er den beste i sin klasse på skolen. Hans svar er så taktfulle og forstandige at noen blir forarget og andre forbauset over at en slik liten gutt som han kan gi slike svar. Når han går fra dør til dør, sleper vesken hans med bibelsk litteratur nesten langs bakken, så liten er han.
«Tidlig søndag morgen døpte vi ham, og du kan tenke deg hvor glad han var over at han til sist hadde kunnet symbolisere sin innvielse til Jehova og gi den offentlig til kjenne.»
Hvor mange av dem som bekjenner seg som kristne forkynnere og er modne av år, viser slik forståelse, iver og trofasthet? Ja, det er sikkert nok at det ikke er alderen, men de frukter man bærer, som avgjør om man er en Guds tjener eller ikke. Alderen er ingen hindring for å være en forkynner.