Den synlige del av den gjenreiste byen blir målt

1. Hvilke spørsmål dukker opp, særlig når en tenker på alle dem som ennå ikke har fått anledning til å ta standpunkt?

DET store spørsmål som dukker opp hos mange mennesker, er: Hvor lang tid er det igjen til Harmageddon-slaget? Når vil den fullbyrdede ende komme? Hvor lenge må jeg fortsette å arbeide? Herren Jesus besvarer spørsmålet i Matteus’ 24. kapitel, hvor han sier: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Enden vil altså ikke komme så lenge dette vitnesbyrd må bli forkynt for folkeslagene. Det er helt innlysende at det er tusener på tusener av mennesker som ennå ikke har fått fullgod anledning til å stille seg på Rikets side. Hva må gjøres? Når tusenvis av rettsindige mennesker kommer til Herrens organisasjon og blir ordinerte ordets tjenere etter å ha studert en kort tid, og det i et antall av 49 000 i året, da må man tro at Teokratiets vekst vil bli enda større. Kan den bli større for hvert år? Griper alle som er innvigd til Gud, et fast tak i det evige liv ved at de offentlig avlegger den rette bekjennelse? Det er godt for hver og én av Jehovas vitner å analysere sitt arbeid omhyggelig i samsvar med disse spørsmålene. Hva blir ditt svar i betraktning av det som følger?

2. Hvor mange rapporterte forkynnelse i 1950, i hvor mange land og for hvor mange timer?

² Det er kommet inn rapporter fra 115 land, øyer, provinser og forskjellige landområder, og vi ser at det er 328 572 Jehovas vitner som er spredt rundt om til jordens ytterste ender og som forkynte det gode budskap om Guds rike hver måned hele året igjennom. Dette er strålende. De brukte en masse tid til å få forkynt dette budskapet. Selskapet fører en fortegnelse over de timer som blir brukt til å forkynne evangeliet, og vi finner at 54 707 445 timer ble brukt til å forkynne ordet i tjenesteåret 1950. Dette gode arbeid med å forkynne Guds ord har steget opp til himmelen som en velbehagelig duft i Herrens nese, og det gir tilfredsstillelse til hans tjenere på jorden, fordi vi vet at vi atter et år har vært i stand til å forkynne at Jehova er konge.

3. Hvem er vi særlig interessert i å snakke med? Hva ble resultatet i gjenbesøk og bokstudier i 1950?

³ Herrens folk er ikke interessert i bare å snakke med alle og enhver. Dette gjør de nok, men det de først og fremst er interessert i, er å snakke med dem som har et hørende øre. De går fra dør til dør for å finne slike mennesker, og så avtaler de å komme tilbake igjen til dem som viser interesse. Noen av de mange de snakker med, har kanskje fått en bok, et blad eller en brosjyre, og denne interessen blir tatt hånd om. De mange tusener av Jehovas vitner gjorde i løpet av året 18 782 972 gjenbesøk hos mennesker som er interessert i Guds ord. Hvis du leser rapporten i Yearbook [Jehovas vitners årbok], vil du legge merke til at de reiste mange kilometer for å komme til disse atten millioner mennesker. Når de ordinerte tjenere var kommet til dem, satt de kanskje en time eller mer hos dem og besvarte spørsmål om Bibelen og gjorde dem oppmerksom på det gode budskap fra Guds ord. I tillegg til å gjøre slike gjenbesøk, er det blitt funnet rådelig å studere regelmessig sammen med folk som virkelig ønsker å lære. Disse forkynnere for det gode budskap gjorde derfor 234 952 besøk hver uke hos interesserte mennesker, og hadde bibelstudier i hjemmene deres. Men er dette nok? Nei. Vi må hjelpe dem til å få et fast tak i det evige liv og hjelpe dem til å avlegge den rette slags bekjennelse offentlig. Vi ønsker at de skal kjenne Gud så godt at de kan forkynne for andre også, og dét fordi de ønsker det, ikke av tvang, men heller av kjærlighet til sannheten og med ønske om å se Teokratiet vokse.

4. Hva var høydepunktet i forkynnere i 1950? Hva kan derfor gjøres for å forbedre virksomheten i sin helhet?

⁴ Vi legger merke til at den samlede oversikt viser at det har vært 18 prosents økning i disse 115 landene. Det var altså 49 151 flere mennesker som forkynte budskapet om Riket i fjor, 1950, enn det var i året 1949. Dette er en utmerket framgang, og det viser at det er mange flere som har avstått fra urettferdighet, har tatt på seg Jehovas navn og blir velsignet av ham i deres tjeneste for ham. Men hva kan vi gjøre i 1951 for å forbedre denne virksomheten? Hvis tendensen går i retning av økning, da må også våre egne resultater bli bedre. Når vi ser over rapporten for forrige tjenesteår, finner vi at en eller annen gang i løpet av året hadde hvert land et høydepunkt i antall forkynnere. Med andre ord, av alle dem som er tilsluttet Jehovas vitners organisasjon over hele jorden, var et større antall ute i arbeidet i en bestemt måned enn i noen annen måned. Når vi slår sammen alle disse høydepunktene av forkynnere som var vitner for Riket, da ser vi at det var et samlet antall av 373 430 mennesker som utførte arbeid som ordets tjenere. Hvis disse 373 430 ble med i tjenesten på feltet hver måned, ville det bli avlagt et veldig vitnesbyrd, og det rop som ville lyde til Herrens pris, ville være som røsten fra en stor skare og som lyden av mange vann. Slik bør det være.

5. Hvor sterk var lyden av den store skare Johannes hørte? Hva kan vi derfor med rette spørre om?

⁵ I Åpenbaringen 19: 6 (NW) står det: «Og jeg hørte noe som var som en røst fra en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener. De sa: ’Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge. La oss glede oss og fryde oss, og la oss gi ham æren, for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Ja, hun har fått kle seg i skinnende, rent, fint lin, for det fine lin representerer de helliges rettferdige gjerninger.’» Det er nå denne store skare skal rope og lovprise den Høyeste og forkynne at Jehova er konge, og denne lyden må bli så sterk at den høres ut som lyden av mange vann og som sterk torden. Alle Jehovas vitner kan spørre: Er den lyden som nå høres, så sterk? Og: Skal vi, ved Herrens nåde, gjøre den så sterk?

6. Hvor mange land hadde en vekst på 50 prosent eller mer? Hvor mange hadde 34 prosent eller mer? Hvilke spørsmål kan vi derfor stille?

⁶ Det kan ikke benektes at en stor skare mennesker og fe blir samlet inn i den frie, åpne byen. Det kan ikke benektes at vi ser Teokratiets vekst. Det kan ikke benektes at Jehova Gud beskytter sitt folk som om vi sto under hans hånds skygge. Det kan ikke benektes at dette evangelium om Riket blir forkynt over hele verden. Men som Herrens tjenere spør vi oss selv: Kan vi gjøre det bedre? Kan vi gjøre mer? Finner vi alle de «andre får», og hjelper vi dem slik vi bør? Se på den tabellen som blir offentliggjort, og legg merke til at 28 land hadde en vekst på 50 prosent eller mer. Skal vi si at det er flere «får» i disse landene enn det er i andre land? Eller skal vi gå ut fra at forkynnerne i disse landene arbeider flittigere med gjenbesøk, bibelstudier og med å gå fra hus til hus? Oppnår de større resultater av det arbe1d de utfører i sine hjemland fordi de arbeider mer effektivt, fordi de utnytter tiden best mulig? Er de i folks hjem og snakker med dem og studerer med dem? eller står de bare på et gatehjørne og holder opp bladene uten å si noen ting? Går de med begeistring fra dør til dør og snakker de stadig med dem som har et hørende øre? Er arbeidet vårt virkningsfullt? Dette er spørsmål som vi alle sammen kan stille oss selv. Når vi ser over alle disse landene enda en gang, finner vi at 45 land av de 115 rapporterte en vekst over forrige år på minst 34 prosent eller mer når det gjelder gjennomsnittstallet av forkynnere som var på feltet hver måned. Vi lurer på hvordan de kunne få en slik strålende vekst? Og de samme spørsmålene kan stilles på nytt.

DEN ENKELTES TILTAK FOR Å FÅ VEKST

7. Hvilket mål må vi sette oss, hver og én, for å se Teokratiet vokse som aldri før i 1951?

⁷ Når vi ser på vår oppgave og på de resultater vi hittil har oppnådd, så er den gjennomsnittlige veksten på 18 prosent for alle land helt utmerket. Men hvis vi skal se Teokratiet vokse som aldri før, hva må vi da gjøre i året 1951? Hver for oss kan vi ikke få med en halv forkynner eller en tredjedel av en forkynner, men som forkynnere for den nye verden kan vi hjelpe et annet menneske til å forstå Guds hensikter, hjelpe ham til å gå ut i arbeidet, gi ham et godt grunnlag i sannheten og la ham se den forrett han har til å være en tjener for den Høyeste og stemme med i dette store tordenlignende ropet og lovprise Jehova som konge. Ved den ufortjente godhet fra Jehova vil en enda større skare lovprise ham på denne måten før Harmageddon, og Jehovas vitner vil være med på å samle dem inn. Ville det da ikke være fint om hver enkelt av dem som nå er Jehovas vitner, prøver å hjelpe minst ett menneske til å få kunnskap om sannheten i det kommende året, nok kunnskap til at vedkommende kan bli en regelmessig forkynner? Vi må kanskje ha mange studiemøter for å vinne en for Herren, men hvis vi er i stand til å gjøre dette, og alle satte seg det som mål, uansett hva land, distrikt, by, landsby eller bygd de bor i, da ville tallet på forkynnere være fordoblet i slutten av tjenesteåret.

8. Hvilket mål kan vi sette for økningen ved siden av vår vanlige kvote, og hva blir da det samlede antall forkynnere ved slutten av 1951?

⁸ Alle kretser vil fortsatt streve etter å nå den kvoten på 10 prosents vekst som de har hatt før om årene, men de bør ikke la det bli med det. Hvorfor skulle ikke også hver krets, ved Herrens nåde, streve etter å få minst 34 prosents vekst i høydepunktet av forkynnertallet? Med andre ord, la hver krets legge 34 prosent til det høydepunkt av forkynnere som den hadde i fjor, og la dette bli den kvoten dere skal nå i tjenesteåret 1951. Hvis hver organisasjon, krets, land eller avdeling, greier det, da betyr det at vi ved slutten av 1951 har over en halv million ordets tjenere som er interessert i å forkynne dette budskap om Riket. Helt nøyaktig vil det bety 500 396 mennesker. I sannhet en stor skare, og når de forkynner at «Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge», da vil det lyde som mange vann eller som sterk torden.

9. Hvilket tall fra i fjor viser at dette er mulig? Og hva viser Sakarias 8: 23 at vi må gjøre?

⁹ Kan vi vente at noe sånt vil skje etter hvert som vi nærmer oss Harmageddon-slaget? Det er ingen grunn til å tvile på det, hvis alle mennesker som har en god vilje, skal samles inn i Guds organisasjon. Ta for eksempel tallet fra minnehøytiden i fjor. Da var det 511 203 mennesker som kom sammen for å høytideligholde Herrens død. Hvorfor ikke hjelpe dem alle som én til å kunngjøre ham som konge? Da profeten Sakarias sa: «Så sier hærskarenes Herre: ’I de dager skal ti menn fra nasjoner av alle språk gripe fatt i ham som er en jøde og si: La oss gå med deg, for vi har hørt at Gud er med deg!’» hva mente han da? (Sak. 8: 23, AT) Han mente at en større skare skulle komme fram. Ti menn skulle ta fatt i kappefliken til en åndelig israelitt eller jøde, et vitne for Jehova, en som er flittig i tjenesten og fullstendig innvigd til Herren, fordi de vil høre «at Gud er med deg». Skal vi ikke da la dem få høre at Gud er med oss, og vise dem bevisene for det? Det er meget nødvendig at vi kunngjør Riket, så alle som vil, kan få del i våre velsignelser og fryde seg over Teokratiets vekst.

10. Hvilke spesialarbeidere vil hjelpe kretsene fram mot dette målet, og hvor mange er det av dem?

¹⁰ Kretsorganisasjonene verden over vil bli støttet av de 14 093 pionerene som tjener hele sin tid i alle deler av verden. I denne gruppen finner vi 779 misjonærer som holder til i 79 land utenom Sambandsstatene. Ved deres hjelp vil det bli lettere å få den 34 prosents veksten over fjorårets høydepunkt, særlig i betraktning av at det kom 511 203 mennesker til vår minnehøytid. Selskapet sender ut flere studenter fra Gilead-skolen, og det vil fortsette å gjøre dette så lenge Herren skaffer de penger som må til for å understøtte dem på misjonsfeltene. De er i likhet med alle Guds tjenere blitt opplært til å hjelpe til i det store innsamlingsarbeidet som nå pågår.

11. Hvor store mengder litteratur er blitt stilt til rådighet for folk? Hvilket ansvar hviler derfor på oss?

¹¹ Forat veksten kan komme i stand, må budskapet om Riket bli brakt ut direkte til menneskene, enten i form av Bibelen eller i form av den andre litteraturen som vi trykker. Det er blitt gjort et godt arbeid i så henseende, for i året 1950 ble det spredt 15 954 418 innbundne bøker og brosjyrer, og 17 376 611 blad (Vakttårnet og Våkn opp!). Det ble dessuten tegnet 622 094 årsabonnementer. På denne måten blir folk rikelig forsynt med litteratur, men spørsmålet er så: Er det blitt gjort et riktig etterarbeid, så Teokratiet kan få vekst? Vi kan ikke la det bli med å plasere litteratur. Vi må stadig og regelmessig besøke folk og studere med dem. Millioner av traktater og løpesedler ble spredt rundt omkring i verden. Ja, det viser seg at det i alle Selskapets trykkerier til sammen ble trykt 12 650 267 bibler, bøker og brosjyrer. Hva angår bladene Vakttårnet og Vakn opp!, så ble årets totalsum for dem 46 084 937. Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap er i stand til å trykke mer, hvis feltet får behov for det, og intet ville glede medlemmene ved avdelingskontorene mer enn om det skulle skje. I tillegg til all denne trykningen ble det også trykt 242 215 027 andre stykker litteratur. Det var slike ting som løpesedler, plakater som ble brukt til å bekjentgjøre offentlige møter, og Budbringer, brev, brevhoder osv. Litteraturen er å få, og hva menneskene i verden angår, så kan mesteparten av dem bli nådd med det gode budskap. Ansvaret for å gi dem det hviler på Herrens folk når de forkynner ordet, og dette vil de gjøre ved Jehovas nåde.

FORTSETT TROFAST

12. Hvem har Gud talt gjennom i disse siste dager, og hvorfor sømmer det seg for oss å gi akt på dennes befalinger?

¹² Jehovas vitner vet at universets Høyeste for lang tid siden talte til fortidens trofaste, og at han talte til dem gjennom profetene. Men nå, ved enden på denne gamle tingenes ordning, taler han til oss gjennom sin Sønn, som han har satt til arving over alle ting. (Hebr. 1: 1, 2) Vi har en beretning om hva han sa, og vi kan studere den. Og ikke bare det, men historiens største begivenhet har funnet sted: Kristus Jesus er blitt satt på sin trone og hersker nå som Jehovas konge! Han er avglansen av Guds herlighet og det nøyaktige bilde av hans vesen. Han er meget bedre enn englene, for han har arvet et navn som er mer herlig enn det noen av dem har. Når det hendte, det englene sa, da er det enda sikrere at det vil finne sted, det Guds Sønn har sagt. Så det er klart at vi må høre på hans befalinger og adlyde dem.

13. Hvorfor bør vi vise større flid enn noensinne forat Teokratiet skal få vekst?

¹³ Det er på grunn av den undervisning Guds Sønn ga, at Jehovas vitner går ut og forkynner Rikets budskap. Som Guds talerør sa Paulus til oss i Hebreerne 2: 1 (NW): «Det er derfor det er nødvendig at vi viser mer enn vanlig oppmerksomhet mot det vi har hørt, forat vi aldri skal drive vekk.» Vi må huske at den som taler og gir rettledning, er Guds enbårne Sønn. Vi skal vandre i hans fotspor og følge hans eksempel ved at vi forkynner ordet. Nå går det ikke an å slappe av og bli likeglad og tenke at det er lang tid igjen til Harmageddon-slaget. «Den tid som er igjen, er blitt kortere.» (1 Kor. 7: 29, NW) Han åpenbarte for apostlene tegnet på denne verdens ende og på hans annet nærvær, og vi har beviser for at han er her usynlig. Ett av kjennemerkene på hans nærvær er det store forkynnelsesarbeidet. Derfor er det nødvendig for Jehovas tjenere på jorden at de viser større flid enn noensinne når det gjelder Teokratiets vekst. «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2 Tim. 2: 15, NW.

14. Hva søker vi først, og hvilken innsamling er det vi derfor særlig interesserer oss for, og hvor?

¹⁴ Jesus sa: ’Søk først himlenes rike, så skal du få alt dette i tilgift.’ Vi må derfor ha den hovedtanken at vi først skal søke Riket, og så følge denne tanken til siste slutt. Det var derfor Paulus sa til Timoteus: «Nettopp av denne grunn minner jeg deg om at du oppflammer den Guds gave som er i deg ved at jeg la mine hender på deg. For Gud ga oss ikke en feighets ånd, men en krafts og en kjærlighets og et sunt sinns ånd. Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, og heller ikke over meg som er fange for hans skyld, men ta din del i å lide ondt for det gode budskap i Guds kraft.» (2 Tim. 1: 6—8, NW) Vi må vente oss forfølgelse, vi kan vente å bli fengslet, akkurat som Paulus, som tilbrakte en tid i fengsel. Vi kan vente å finne mange trofaste selv bak totalitære jerntepper, der de er avskåret fra å ha forbindelse med resten av Guds folk. Vi kan vente å finne noen når vi er i konsentrasjonsleirer eller når vi blir plaget og overfalt av pøbelflokker. En ting vet vi med sikkerhet: Vi kan ikke vente å ha denne onde verdens gunst, for den gamle verden er ikke for Guds rike. Jesus sa: «Mitt rike er ikke noen del av denne verden.» (Joh. 18: 36, NW) Og vi vet noe annet også. Vi er blitt advart om disse forhold, og trass i alt dette vil vi bare interessere oss for innsamlingen av de «andre får», for det er til opphøyelse av Jehovas navn.

15. Hvilken regel for trofasthet bør vi anvende nå, og med tanke på hvilke framtidige krav som tjenesten kan stille?

¹⁵ Skal vi samle mennesker med god vilje inn i den frie, åpne byen nå fordi Jehovas tid er kommet, og skal det være så mange at det blir 34 prosents vekst over høydepunktet i fjor, da ønsker Jehovas vitner å være rede til å ta seg av dem som kommer. Ved Guds godhet har hans tjenere vært trofaste i det arbeid som er dem betrodd, og vi husker Jesu ord i Lukas 16: 10: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» De som har tatt opp den trofaste tjeneste for den Høyeste, må være trofaste i alt sitt arbeid, stort eller smått. De små detaljer i forbindelse med vitnearbeidet fra hus til hus er av likså stor betydning når det gjelder trofastheten, som det å ha tilsyn med en stor krets. Vi har et større arbeid foran oss, innsamlingen av en stor skare «andre får». De kommer nå til i større antall enn noengang før, og vi må være i stand til å ta imot dem. Skal vi rygge tilbake og si at det er for mye for oss når ti mennesker tar tak i klærne våre og ber oss ta tid til å fortelle dem sannheten, fordi de har hørt om vår Gud og at han er med oss? Nei! Vi vil glede oss over at de har stemt med i sangen: «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» — Åpb. 19: 6, NW.

16. Når vi går på, hvilken forsikring har vi da om beskyttelse?

¹⁶ Når disse tusener, ja, kanskje millioner, en dag kommer inn i Jehovas frie, åpne by før Harmageddon, vil han beskytte dem uansett hvor på jorden de befinner seg. Når Jehovas rikes motstandere skader en av disse hans små, er det som å røre ved hans øyesten, for «Jehova kjenner dem som hører ham til». Med denne forsikring går Jehovas vitner på i det store arbeid med å forkynne det gode budskap om Jehovas rike, helt til hans ære og i sann tilbedelse av vår høyeste Herre.

[Oversikt på sidene 26 og 27]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1950

(Se årgangen)