Hvordan vi kan holde oss fryktløse til den endelige slutt
1. Hva må det å snakke sammen for å lære sannheten å kjenne, bety eller kreve?
DET ER tydelig at det å snakke sammen for å lære sannheten å kjenne, må innbefatte at vi regelmessig kommer på bibelstudier, at vi er til stede og tar del i tjenestemøtene og tjenesteskolemøtene i den utstrekning det er mulig for oss, og at vi sørger for å være til stede ved områdesammenkomstene og andre sammenkomster som blir arrangert av Herrens organisasjon. Alle disse tiltakene blir truffet forat vi skal lære sannheten å kjenne og derved «bli sterke i Herren og i hans veldes kraft». Etter som den enkelte tjener vokser i kunnskap, får han ønske om å gi den til andre. Så tar han opp forkynnelsen av det gode budskap, snakker med dem utenfor kretsen, med folk i sin alminnelighet, ja, går fra hus til hus og gjør så flere besøk inntil interessen blir vakt for studium. Jo oftere Jehovas barn snakker sammen og bringer dette budskapet ut til andre, desto mer velbehagelig er det i hans øyne.
2. Hvilken virkning har det på en at en trofast snakker sammen på den måten?
2 Er det kanskje ikke sant at de tjenerne som kommer regelmessig på møtene, som er interessert i tjenesteprogrammene og i selve forkynnelsesarbeidet, som overværer hvert eneste møte ved områdesammenkomstene, at det er dem som er de livligste, som alltid snakker om sannheten og ivrig griper etter alle anledninger og tjenesteprivilegier? Snakker de ikke bestandig om sine gjenbesøk, sine studier eller om hvordan noen er blitt hjulpet i tjenesten? Disse kjære tjenere har ikke tid til å gjøre noe annet. De holder seg fri fra det den gamle verden driver med, forat de frivillig kan være Herren Jesu Kristi siaver.
3, 4. Hvilke forsikringer gir oss tilfredshet, fred, lykke, frihet?
3 Ingenting unngår Herrens øyne. «Din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne deg i det åpenbare.» (Matt. 6: 4) Han legger merke til trofast, lojal tjeneste. Det hender aldri noe som går hans øyne forbi. «Herrens trone er i himmelen, hans øyne skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.» (Salme 11: 4) Vi vet at hans øyne aldri sover, og han våker alltid over sine barns ve og vel. «For han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg på alle dine veger. De skal bære deg på hendene, forat du ikke skal støte din fot på noen sten.» (Salme 91: 11, 12) Husk de dyrebare løfter: «For Herrens øyne farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.» (2 Krøn. 16: 9) «Han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. .... Men de som venter på [Jehova], får ny kraft.» (Es. 40: 28, 29, 31) Tilfredshet og fred er deres lodd som lever i bevisstheten om at Jehovas kraft alltid står til deres rådighet når de har behov for den, og at han våker over deres ve og vel, og de tror, ja, «vi vet også at de som elsker Gud, de som er blitt kalt i samsvar med hans hensikt, har hans hjelp og interesse i alle ting». — Rom. 8: 28, Moff.
4 Hvorfor skulle da de kristne frykte? Med slike forsikringer kan de sannelig gå på i sannhetens tjeneste og vokse i kjærlighet, og derved vokse seg «sterke i Herren og i hans veldes kraft». Jehovas vitner er de eneste som er i denne lykkelige tilstand, for de kjenner sannheten, og den har frigjort dem. De studerer Bibelen, snakker om den og adlyder den, for de vet at den er Guds ord. Det de studerer, omfatter også tilbakeblikk på de verk Guds tjenere før i tiden utførte i tro og fryktløshet, og de tror at det er den samme Gud som gjorde undergjerninger den gang, som vi kjenner og tjener i dag. «For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden.» — Salme 48: 15.
5. Hvordan er det da vi kan holde oss fryktløse inntil enden?
5 Det er derfor ved å studere den sannhet som finnes i Guds ord, at vi kan holde oss fryktløse inntil enden, ved at vi lærer om hans gjerninger mot menneskene i tidligere tider, får vite hvem Gud er og kommer til å forstå hans hensikter. Bli klar over at han er den evige Gud, den Allmektige, den Høyeste, som alltid har vært, som er og som alltid skal være, uten begynnelse og uten ende, som kjenner enden fra begynnelsen, kilden til godheten og livet. Lær om hans elskede Sønn, begynnelsen til alt som er skapt, for uten ham er ikke noe blitt til av det som er blitt til. Lær om hvordan han alltid har vært sin Faders glede, og om hvordan han, da han ble sendt til jorden, ikledde seg en skikkelse av menneskelig kjød som han led i, og ved fullstendig lydighet, fryktløshet, lojalitet og kjærlighet ble høyt opphøyd og gitt et navn som var over alle andre navn, for han er kongenes konge og herrenes herre, den evige fader og fredsfyrsten. Studer Guds hellige beretning og bli undervist om den nye rettferdighetens verden og dens velsignelser, som du nå kan lære å fryde deg over. Hold fast på ditt håp om å få del i disse velsignelsene. «Lykkelig det folk som kjenner dine festsanger, som lever i solskinnet av din gunst!» (Salme 89: 16, Moff.) Det er godt å vite om disse løftene, ja, gå et skritt lenger enn til bare å vite om dem, lær dem utenat om du vil, så du alltid har dem i tankene til trøst og oppmuntring. Det er bare de som virkelig har lært å sette sin lit til Jehova, som vet hvor verdifullt det er etter ønske å kunne huske noen av de dyrebare uttalelser Gud har latt nedtegne for dem som elsker ham.
6. Hvilket stridsspørsmål må vi bli undervist om for å kunne verdsette Guds løfter? Hvorfor?
6 Alle velvillige mennesker må lære om dette, bli undervist om hva det hele gjelder og hvem som først reiste spørsmålet om den universelle overhøyheten. Uten at de får de rette opplysninger om Satans virksomhet, kan de ikke verdsette løftene om den Allmektiges beskyttelse. Er det ikke så at de som søker rettferdighet og Herrens ære, blir gjenstand for Djevelens angrep? David talte profetisk for Jesus og sa: «For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og deres hån som håner deg, er falt på meg.» (Salme 69: 10) Jesus traff ikke et valg etter sitt eget hode, men behaget først og fremst sin himmelske Fader: «For Kristus levde heller ikke seg selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte deg, falt på meg.» — Rom. 15: 3.
VIRKNINGER AV Å MOTTA SANNHETEN
7, 8. a) Hvilken forandring inntreffer hos oss når vi har mottatt sannheten, og hvilke fryktsomme tanker leder det til? b) Hvem må vi bygge opp tillit til og hvordan?
7 Når oppriktige mennesker tar imot disse sannhetene, får det en øyeblikkelig virkning på deres sinn og på den veg de følger. De mister lysten til å fortsette å være sammen med sine slektninger og tidligere omgangsvenner, og får mer trang til å være sammen med dem som har sannheten. Det er som det skal være. Jo mer de søker sannheten og omgang med brødrene, desto tydeligere blir det for deres tidligere venner og arbeidskamerater at det er hendt noe i deres liv, noe som har forandret deres oppførsel, deres samtale og deres måte å søke avspenning på. Noen vil kanskje spotte, håne og legge forskjellige hindringer i vegen, eller kanskje det er fare for at vi skal miste vårt verdslige arbeid, og hva skal så skje, hvis vi har det bibelske ansvar for en familie? Hvem vil sørge for dem? Vi kan ha mistet tidligere venner, og kommet i miskreditt hos dem. Sett også at disse profetiene ikke blir til virkelighet sånn vi venter det? Hva skal vi gjøre da? Kanskje ikke Harmageddon kommer så snart som ventet! Hva så? Og for å nevne det minste, en vil bli til latter for andre. Alle disse fryktsomme tankene og mange andre kan krype inn i sinnet. Nå er tiden til å finne trøst og skaffe seg styrke.
8 Hør på Jehovas ord: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veger! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt [Jehova] og vik fra det onde!» (Ordsp. 3: 5—7) Til å begynne med er det kanskje ikke så lett å sette sin lit til Herren, for det er klart at vi må kjenne en, før vi kan stole på ham. Men når du ber i alvor og oppriktighet, studerer og er sammen med brødre i tjenesten, vil du lære hvordan du kan stole på Jehova av hele ditt hjerte.
9. Hva mer må til for å bygge opp fryktløshet? På hvilken måte?
9 De som ærlig søker etter rettferdigheten, må lære å gå meget lenger hvis de vil bli forkjempere for sannheten, virkelige soldater i krigen mot Djevelens verden, stridsmenn for den nye rettferdighetens verden og fryktløse ved denne verdens ende. Virksomhet i Jehovas arbeid sømmer seg for dem som ønsker å gjøre framgang og virkelig få Herrens fulle godkjennelse, en plass i den nye verden, og en del i gleden og velsignelsene sammen med andre i Jehovas framtidige hensikter. Frykt hindrer framgangen. Den fører til stagnasjon og reiser kanskje hindringer for at en kan bli mottatt i den nye verden. De som er fryktsomme, lever i en stadig engstelse, og er bekymret for mange ting som aldri skjer. Herren Jesus ga dette rådet: «Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen! for den dag i morgen skal bekymre seg for seg selv; hver dag har nok med sin egen plage.» «Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge én alen til sin livslengde?» (Matt. 6: 34, 27) Det er nesten unødvendig å si at det er mange som ikke tar Herren på ordet og kaster alle sine bekymringer på ham. Så er de ulykkelige, fordi de alltid er redde for at et eller annet kan skje. De ble beskrevet av Paulus som «dem som av frykt for døden var underlagt et livslangt slaveri». (Hebr. 2: 15, Weymouth) Det finnes en Befrier, og det er Kristus Jesus. Han kan frigjøre alle fanger fra trelldommen under deres eget jeg, fra trelldommen under Djevelen og under de nåværende onde forhold. Guds sannhet, gitt av Kristus Jesus, vil frigjøre fra slik frykt. «Og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Joh. 8: 32.
10. Hvordan må de sterke ikke handle overfor de svake? Hvorfor ikke?
10 De som er sterke, kan ikke handle slik det passer dem selv, for de må hjelpe de svake. Hvor lett er det ikke for de sterke å si til de engstelige og fryktsomme: Gå til side og la meg gå videre! Eller miste tålmodigheten med Herrens «andre får», og mene at fordi de selv kan gå tappert fram, skulle alle andre også kunne gjøre det, og at det virkelig er rent for dårlig når de ikke greier det! Nei, Herrens hengivne kan ikke gå fram på denne måten, for Jehovas befaling lyder: «Forkynn frihet for de fangne og åpningen av fengslet for dem som er bundet.» (Es. 61: 1, Am. stand. overs.) Og atter: «Ryst støvet av deg, stå opp, ta sete, Jerusalem! Gjør deg løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!» Og videre: «Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er eders Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse, han kommer selv og frelser eder.» — Es. 52: 2 og 35: 3, 4.
11, 12. Hvordan må de sterke handle overfor de svake, og hvorfor?
11 Ansvaret for å styrke de svake og ikke skyve dem til side, faller likt på den salvede levning og deres følgesvenner. En burde ikke støte eller såre dem som er engstelige, eller bebyrde dem med flere hemninger. Det må ikke være på den måten. Adlyd heller Guds befaling: «Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke!» Kom så med råd og forklaringer, og vis hvorfor de ikke behøver være redde. Styrk dem i den sikre kunnskap om sannheten; gi dem den tillit og forsikring de trenger. Ja, henvis dem til den sanne Befrier og Hevner. «Se! deres Gud kommer med hevn, med Guds gjengjeldelse, han kommer for å frelse dere.» (Es. 35: 4, Roth.) Hvor dyrebare og trøstende er ikke disse ordene for alle som virkelig elsker Jehova! Han kommer «med hevn». Alle de som gjør det onde, alle de som håner, alle gudsbespotterne, forfølgerne, de hatefulle, baktalerne og de andre av Satans håndlangere skal bli straffet, og ille skal det gå dem som skader Guds barn.
12 De fryktsomme må få vite at Jehova regjerer, og fatte mot i bevisstheten om dette. «Rop høyt og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblant eder!» (Es. 12: 6) Kongen er her. Han sitter nå på myndighetens trone, og om kort tid skal han på ny angripe fiendeorganisasjonen og slå den i stykker. Få de fryktsomme til å bli sterke i den sikre kunnskap om disse betydningsfulle og livsviktige fakta, så de kan innse at det de holder fast på i dette liv, i virkeligheten ikke er verdt å bli tatt i betraktning. Alle bør imidlertid gå vennlig fram, uten å opptre på en skråsikker og belærende måte eller innta en bydende og befalende holdning. Hvis en drøfter disse sakene fornuftig sammen og tar seg tid til å forklare dem, vil det være vel anvendt tid, og lønnen vil følge av seg selv. Vær ikke så snar til å avfeie deres problemer og tilsynelatende store hindringer, men prøv å forstå deres innstilling og hjelp dem. Husk at de som er engstelige, ønsker å få forvissning om at alt vil være i sin orden om de går på, ikke bare et barskt ord om at de ikke skal frykte, for det vet de svært ofte selv. De som har vært fryktsomme, blir ofte urokkelige, lojale soldater for Kristus Jesus. På en vanskelig måte har de lært at deres egen mangel på styrke til å gå framover i Guds hellige tjeneste har gjort det nødvendig å være fullstendig avhengig av Jehova, Han som gir styrke.
13. Hvilken glede og hvilke anledninger får de sterke som handler slik?
13 Dette er i sannhet en gledelig beskjeftigelse, det å hjelpe Herrens små på denne måten, å se de svakes knær bli sterke, så de kan bære tjeneren ut i tjenesten, å legge merke til hvordan hender og armer som engang hang slapt ned, blir sterkere, inntil de begynner å bruke dem i tjeneste for andre. Ja, å se en som har vært uvirksom, bli aktiv, det er en glede. De som behandler sine brødre vennlig og hensynsfullt, og derfor oppnår resultater, vil avgjort få flere nåderike anledninger til tjeneste. Vet kanskje ikke Herren at de vil være påpasselige, flittige og pålitelige, og alltid prøve å oppbygge og styrke brødrene? La oss legge oss på hjerte Jehovas handlemåte med hver enkelt av oss, og så behandle de fryktsomme og engstelige på samme måten. Slike handlinger vil føre til en større utvidelse av Jehovas tjeneste. På den måten vil alle trofaste tjenere hjelpe hverandre til å holde seg fryktløse inntil enden.
RIKTIG Å HA FRYKT FOR GUD
14. Hvilken innstilling må vi ha for å få styrke fra Jehova? Hvordan det?
14 Apostelen Paulus sa advarende: «Den som tykkes seg å stå, han se til at han ikke faller!» (1 Kor. 10: 12) Jehova har latt nedskrive «at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene [de sterke, Roth.] seirer i krigen». (Pred. 9: 11) Ingen er så sterk at han ikke trenger mer styrke. Paulus’ erfaring var absolutt et godt eksempel på dette, for han utbrøt: «Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.» (2 Kor. 12: 10) Men hvordan er det mulig alltid å få styrke fra Jehova? kan du spørre. Svaret er at vi alle må leve i frykt for Herren. Så underlig det enn kan høres, så er det et faktum med støtte i erfaringer, at jo mer vi frykter Jehova, desto mindre frykter vi skapningene, forholdene og verden med dens ugudelige demoner og onde overherre. Vi skal ikke frykte Jehova som om han var et stort uhyre. Jehova er rettferdig, sann, vis og kjærlig. Disse egenskapene er uløselig knyttet til den Allmektige. I like høy grad som vi frykter ham, elsker vi ham. Noen lurer kanskje på hvordan dette er mulig. Hvis du gjør det, så ta som eksempel den menneskelige far, og husk at barnets kjærlighet til foreldrene ikke blir det grann mindre selv om det vet at det vil få en eller annen slags straff hvis det er ulydig og gjør noe galt. Gode foreldre må tukte barna sine. «Våre kjødelige fedre hadde vi til opptuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mer være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve? For hine tuktet oss for noen få dager etter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet.» — Hebr. 12: 9, 10.
15. Hvorfor er det viktig å frykte Jehova istedenfor skapninger?
15 Det Jehova ser på, er om vi er lydige eller ulydige. Han viser den vegen som leder til liv ved lydighet, og de som vandrer på den, er lykkelige, men de som nekter å vandre i samsvar med det lys de har, er halsstarrige eller likegyldige individer, og de blir tuktet. Hvis de blir opprørske, blir de drevet vekk fra den vegen som leder til livet. Burde vi ikke da frykte Livgiveren? Det menneske som nekter å gjøre det, er en dåre. En skulle kanskje ikke synes det var av avgjørende betydning om en er fryktsom eller fryktløs, men det bør ikke herske noen misforståelse med hensyn til hva Jehovas ord sier om disse to klassene. «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til [Jehova], han blir berget. Mange søker en herskers yndest, men fra [Jehova] kommer en manns rett.» (Ordsp. 29: 25, 26) «Ha ingen frykt for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen, men frykt heller Ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna.» (Matt. 10: 28, Moff.) «Å frykte [Jehova] er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.» (Ordsp. 14: 27) Vi vet at den rettferdige Dommer kommer til å være sann og upartisk når dommen blir avsagt, og like fullt finner vi at han har uttalt sin beslutning om å la dem som blir erklært for fryktsomme, bli rammet av ødeleggelse: «Men de redde .... deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; dette er den annen død.» (Åpb. 21: 8) Ingen kan tillate seg å ignorere disse klare uttalelsene fra Bibelen.
16. Hvorfor bør vi passe på at vi ikke bare later som om vi lyder Gud?
16 Det er ofte godt med en selvransakelse, for å se om vi adlyder Jehovas og Kristi Jesu befalinger. Har vi virkelig del i den tjeneste som er overgitt til de utvalgte? Er vårt hjerte virkelig med i våre bestrebelser for å tjene? Gir vi virkelig alt det vi har? «Og å elske ham av hele sitt hjerte, all sin forstand og av hele sin styrke, og å elske sin neste som seg selv, det er meget mer enn alle disse brennofferne og slaktofferne.» (Mark. 12: 33, En am. overs.) Hvis dette er tilfelle for vårt vedkommende, da kan vi stole på at vi ikke blir fryktsomme. Men hvis vi bare er med for syns skyld, hvis vi bare går med flokken og ikke vokter våre skritt og treffer en personlig avgjørelse, da kan vi naturligvis vente å bli fryktsomme. Å være fryktløs må bety at vi går inn for sannheten, befalingene, tjenesten, erfaringene, med alt vi har, fullstendig, helt hengitt til Jehovas hellige vilje. Vi kan føle oss tilfreds hvis vår ransakelse åpenbarer ærlighet og oppriktighet og ikke hykleri. «Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.» — Matt. 5: 8.
17. Blir vi hans fiender ved at vi frykter ham eller hvordan berører det oss?
17 Det er helt innlysende at hvis det hersket en virkelig frykt for den Allmektige, så ville ikke en eneste skapning med et sunt sinn noensinne våge å mishage ham. Av hensyn til vår egen velferd er det bydende nødvendig at vi lærer å frykte den Høyeste. De som frykter ham, er hans venner. «Jehova har vennskap med dem som frykter ham, og han vil vise dem sin pakt.» (Salme 25: 14, Am. stand. overs.) Korrekte opplysninger er av aller største betydning. Vi er nødt til å stole på Guds ord for å få denne rette undervisningen. Han er kunnskapens kilde, og de som ønsker å få forstand, må først lære at «å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom». (Salme 111: 10, Am. stand. overs.) Vi må tilbe ham i frykt. «Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild.» — Hebr. 12: 28, 29.
18, 19. Hvor ble det sagt at Gud er en fortærende ild? Hvordan er han det?
18 Stopp opp litt og tenk over ordene: «For vår Gud er en fortærende ild.» Hva betyr det? Apostelen Paulus siterer etter all sannsynlighet fra 5 Mosebok 4: 24, der Moses henviste til den gang Jehova ble misfornøyd med ham. Det hendte ved Kades, der Mirjam ble begravd. Israels barn hadde knurret og satt seg opp mot Guds handlemåte med dem, fordi de ikke hadde drikkevann. Jehova ga Moses befaling om å kalle folket sammen og tale til klippen for deres øyne, så skulle det strømme vann ut av den. Det var tydelig at Israel skulle bli vitne til en vidunderlig åpenbarelse av Guds makt. Moses kalte Israel sammen, tok staven sin og sa så: «Nå, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme fram for eder av denne klippe? Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. Men [Jehova] sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på meg og ikke helliget meg for Israels barns øyne, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg hargitt dem.» — 4 Mos. 20: 10—12.
19 Moses visste godt at en rett tilbedelse bare er antagelig sammen med frykt for Jehova. Fordi han unnlot å gi Jehova ære og ikke helliget Skaperens navn, nektet Gud ham den ære og det store ansvar å føre Israel inn i selve landet. Derfor er det heller ikke så rart at han innskjerpet Israel disse sannhetene: «Og [Jehova] ble vred på meg for eders skyld og svor at jeg ikke skulle få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som [Jehova] din Gud gir deg til arv.» Han sa videre: «Ta eder da i vare at I ikke glemmer [Jehovas], eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noe utskåret bilde av noe slag; for det har [Jehova] din Gud forbudt deg! For [Jehova] din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.» (5 Mos. 4: 21, 23, 24) Israel burde ha visst dette, for ved Sinai berg hadde Gud åpenbart sin herlighet i ild. «Og [Jehovas] herlighet var å se til for Israels barns øyne som en fortærende ild på fjellets topp.» (2 Mos. 24: 17) Nå, førti år senere, befalte derfor Moses: «Vit derfor i dag at Jehova din Gud er den som går oppe foran deg som en fortærende ild; han skal ødelegge dem.» «Dersom du ikke vil holde alle ordene i denne lov som er skrevet i denne boken, så du kan frykte dette herlige og forferdelige navn, JEHOVA DIN GUD.» (5 Mos. 9: 3 og 28: 58, Am. stand. overs.) Moses hadde en virkelig frykt for Herren som vist av hans ord: «For [Jehova] eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver.» — 5 Mos. 10: 17.
20. Hvordan vil han enda en gang vise det?
20 Hvor finnes det menneske, den hersker, ja, den regjering, som ikke burde bøye kne i frykt for denne Mektigste, som bor i evigheten, som kan smelte fjellene og la det regne ild fra himmelen? Han kan brenne opp denne gamle onde verden med ild og fortære hver eneste ugjerningsmann på jordens overflate. Det er nettopp dette han har til hensikt å gjøre. Alle som ikke har en plass i den nye rettferdighetens verden, kommer til å bli ødelagt for evig. Ja, «vår Gud er en fortærende ild», det er sikkert! Når vi fatter denne sannhet og kjensgjerning, og gjør den til vår egen, da og bare da kommer vi til å leve i frykt for Jehova, en frykt for å vandre i strid med de veger han har merket opp, en frykt for å gå imot hans befalinger, en frykt for på noen måte å skade dem som er hans egne barn. Hele verden kommer til å prøve å skade Guds salvede og deres ledsagere, og skal bli rammet av en velfortjent ulykke. Jehova sier: «I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hva det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for, [Jehova], hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel.» — Es. 8: 12, 13.
21. Hvem er unntatt fra å frykte Jehova? Hvorfor er det sånn?
21 Prøv bare å forestille deg den frykt du kan ha for disse onde verdensmaktene. Gå til det ytterste i dine forestillinger, og innse så med all mulig styrke at frykten for Jehova må være enda større enn denne. Forteller ikke vanlig sunt vett oss at livgiveren Jehova likså lett kan ta fra oss livet som han kan gi det? Den trofaste Job uttrykte det slik: «Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. [Jehova] ga, og [Jehova] tok; [Jehovas] navn være lovet!» (Job 1: 21) Det er derfor livsviktig å ha kunnskap om den store Skaper, og de som kjenner ham best, setter størst lit til ham, og alle frykter ham. Ingen er fritatt fra å frykte Jehova, ikke engang Guds elskede og dyrebare Sønn, for det er skrevet: «Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frambåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led.» (Hebr. 5: 7, 8) Ja, han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, sin ærbødige frykt.
22. Hva er den fulle betydning av «frykt», altså, frykt for Jehova?
22 Av og til har man en tendens til å utvanne dette uttrykket «frykt», og si at det bare betyr «ærefrykt» for Jehova. Det er riktig at ærefrykt må være innbefattet i vår frykt for ham, men frykt betyr også redsel, forferdelse. Ta for eksempel skriftstedet i Esaias 8: 13: «Han skal være eders frykt.» Ordet «frykt» er her en oversettelse av det hebraiske ordet mo·raw’ og betyr også «redsel, forferdelse, skrekk». Ordet «frykt» i Salme 2: 11, som er oversatt fra yi·raw’, er avledet fra det samme hebraiske verbet yi·reh’, som betyr «å frykte, ha ærefrykt for, ære».
23. Er frykten for ham i motstrid med kjærligheten? Hvorfor er det sånn?
23 De mange gjerninger Jehova har gjort, som er blitt nedskrevet, lærer tydelig at skapninger bør ha en rett, forstandsmessig frykt for Gud. De bør stå i ærefrykt foran ham, og bøye seg for hans store og forferdelige navn Jehova, for ingen bør med vilje føre hans mishag over seg. Ulydighet straffes med døden. Har han ikke retten og makten til å ødelegge? Mens Guds barn frykter for å føre hans vrede over seg ved opprør, stivsinnethet, avgudsdyrking og alle former for ulydighet, må de likevel elske ham. Den fullkomne eller fullstendige kjærlighet kommer til å kaste ut all slavisk frykt og gi skapningen en riktig forståelse av sitt forhold til Skaperen. Ingen som virkelig har redsel, ærefrykt, ja, frykt for Jehova, har noen frykt for mennesker eller for verdensforholdene. De som er den høyeste Guds lojale og trofaste barn, vet fra skriftene og av erfaring at frykt for Jehova og kjærlighet til ham går hånd i hånd, og ikke er innbyrdes motstridende når det gjelder Ham. De frykter for å gjøre noe som er i strid med hans vilje, for han kan ødelegge; men likevel elsker de ham med alt de har. Hvis vi bevarer frykten for Gud, skal vi få være uten frykt for mennesker, og ved denne verdens ende er det av aller største betydning.
ET EKSEMPEL PÅ FRYKTLØSHET FRA VÅR TID
24. Fra hvilket tidspunkt er vår fryktløshet særlig blitt vist? Hvordan?
24 I de årene som er gått siden den første verdenskrigen sluttet i 1918, har de som virkelig elsker og frykter Jehova, mange ganger lagt for dagen sin fryktløshet overfor mennesker. De er blitt opplært til å kjenne ham og gjøre ham til sitt sterke tårn. De forstår klart hans hensikter med sitt folk. Bevisene for hans ledende hånd i deres forhold hoper seg opp. De venter på ham og får næring til framtidig tjeneste, akkurat som apostelen Paulus erklærte: «For Gud har ikke gitt oss en fryktsom ånd, men en krafts, kjærlighets og disiplins ånd. Vær derfor ikke skamfulle over å vitne om vår Herre, og skam dere ikke over en Herrens fange som meg; stå sammen med meg i å lide for evangeliet, ved kraften fra Gud, som har frelst oss.» (2 Tim. 1: 7—9, Moff.) Men lite ante de hvor stort behov de skulle få for alle disse gunstbevisninger og forsikringer. I 1933 ble det organisert en stor motstand mot Herrens salvede, og den brøt ut i vilt raseri noen få år etter. Rasende, demonbesatte pøbelhoper gikk til åtak på disse fredelige kristne menneskene inntil forfølgelsen ble et landsomfattende stridsspørsmål i Amerika. Bitterhet, hat og all slags baktalelse og sladder ble rettet mot disse trofaste vitnene, både unge og gamle, menn og kvinner. Det krevdes fryktløshet for å motstå en slik brutal undertrykkelse. De som ingen styrke hadde, fikk det av den Allmektige, som de hadde satt sin lit til. Deres tillit ble belønnet, og forhånelsen og skaden viste seg å bli til et vitnesbyrd mot deres fiender.
25. Gjennom hvilke begivenheter og hvordan ble Gud en nær virkelighet for dem?
25 Så kom den annen verdenskrig. Ingen drømte om hvor omfattende den skulle bli da freden ble brutt. De totalitære horder oversvømmet Europa. Jehovas vitner ble arrestert i massevis, tatt om natten og kastet i fengsler og konsentrasjonsleirer. Det ble lagt hindringer i vegen for arbeidet til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, og noen av avdelingskontorene ble beslaglagt av de væpnede bandittene. Men Guds arbeid kunne ikke stanse. Hans befalinger var ugjenkallelige. I de fleste land ble Jehovas vitner rammet av en bitter og fryktelig forfølgelse, men hva hendte med Guds trofaste tjenere? Sluttet de å utføre Jehovas tjeneste? Nei, det gjorde de sannelig ikke! Hele verden var imot dem, men de satte sin lit til den høyeste Gud. I seg selv var de underlagt menneskelige skrøpeligheter, frykt og tvil, men ved å se hen til Herren og stole på hans makt og styrke, gikk de på i tillit til at han var deres støtte og virkelig sto bak dem. Det er et faktum at i alle de land hvor Jehovas vitner etter beste evne fortsatte å forkynne evangeliet, ble Jehova Gud så å si en nær virkelighet for dem. Vi fikk trøst og forsikring, så ingen kunne tvile på at Gud var med oss. Vi visste det.
26. Hvordan ble troen på ham og kjærligheten til ham styrket i oss?
26 Som de trofaste brødrene alle vet, trøstet Herren oss, og ga om og om igjen slike vidunderlige beviser for at han virket med oss og la sin makt for dagen til vårt beste, at vi ble styrket til å gå på. En kan tenke tilbake på hvordan det mange ganger oppsto en tilsynelatende umulig situasjon, ja, en som ofte berørte tjenesten for Jehova og brødrenes velferd og interesser, men likevel ble det sørget for en veg ut av det! Og når vi visste at det var ingen annen enn Jehova som hadde gjort dette, ville hjertet bli fylt av takknemlighet, vår kjærlighet for ham vokste seg dypere og sterkere, og sann frykt for Herren ga sin egen rike lønn, «Elsk [Jehova], alle I hans fromme! [Jehova] vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig fram. Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på [Jehova]!» (Salme 31: 24, 25) De salvede kjente sitt kall og sin lovte lønn i himlenes rike, og Herrens «andre får» var blitt styrket i sitt håp om den nye verdens velsignelser og Jehovas gunstbevisninger. «Jeg hadde falt i avmakt, dersom jeg ikke trodde å skulle se Jehovas godhet i de levendes land. Bi på Jehova: Vær sterk, og la ditt hjerte fatte mot, ja, bi på Jehova.» — Salme 27: 13, 14, Am. stand. overs.
27. Hvilken holdning er blitt belønnet, og hvem hadde den?
27 I dag fryder derfor alle den Høyestes barn seg over den trofaste, fryktløse virksomhet som ble utfoldet av dem som ble gitt den ære og forrett å få slike anledninger til tjeneste. Det ble alt sammen til fremme og utvidelse av Herrens tjeneste. Tjenesten ble utført. De ble brukt, og andre hadde gagn av det. Fryktløshet gir lønn.
LØNN FOR Å VÆRE FRYKTLØS VED VERDENS ENDE
28. Hva lønn får de som har en ren frykt for Jehova?
28 Intet godt vil bli holdt tilbake fra dem som frykter Herren og vandrer i rettskaffenhet, men de som er uten frykt for Gud og gjør det onde, skal miste livet og ikke få noen gode ting. «[Jehovasl frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.» (Ordsp. 10: 27) «Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld. [Jehova], hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til deg.» (Salme 84: 12, 13) «Å frykte [Jehova] er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.» (Ordsp. 14: 27) Herren vil ikke bare bevare dem som frykter ham, og gi dem mange år å leve i, men han vil også gi dem visdom, denne dyrebare gave. «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» (Salme 111: 10) Da kommer flere velsignelser til å følge, for han har lovt: «Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.» (Ordsp. 22: 4) De som frykter Jehova, er rene og hater det onde, for det er umulig å være uren i sinn, hjerte eller kropp eller elske det urettferdige og onde, og så samtidig ha en virkelig frykt for Gud. «[Jehovas] frykt er ren, den står fast evindelig.» (Salme 19: 10) «Å frykte [Jehova] er å hate ondt.» — Ordsp. 8: 13.
29. Hvorfor har de som frykter Ham, fått en salig lodd trass i verdens vanskeligheter
29 Denne onde, vederstyggelige verdens siste dager er over oss, og vi skal få se dens endelige slutt i denne generasjon. Fryktelige ulykker vil komme over dem som lever på jorden i dag, for det er tiden da Jehovas vrede skal bli utøst. Det er en tid med mørke, ødeleggelse og dysterhet. Sult, sykdom og død vil ramme dem som nå lever på jorden. Alle former for undertrykkelse og rå, sadistisk virksomhet vil bli brukt. Voldshandlinger kommer til å finne sted overalt, for hele verden skal bli rystet i sine grunnvoller. De onde vil på en ondskapsfull måte legge sitt hat mot Guds barn for dagen. Men salig er deres lodd som frykter Jehova, som setter sin lit til ham. Studer 91. salme, og vit at Jehova er deres lodd som kan anvende dens dyrebare løfter på seg selv: «Du skal ikke frykte for nattens redsler, .... til deg skal det ikke nå .... For du, [Jehova], er min tilflukt. Den Høyeste har du gjort til din bolig.» (Salme 91: 5, 7, 9) De som frykter Jehova, er garantert beskyttelse, for selve englene vil vokte over dem. «[Jehovas] engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.» (Salme 34: 8) «Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og [Jehova] omhegner sitt folk fra nå av og inntil evig tid.» (Salme 125: 2) «Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes .... Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg.» — Salme 46: 2, 3, 12.
30. Hvilken glede er satt foran oss, og hvilken avsluttende formaning blir gitt?
30 For en lykkelig tid det blir når hvert menneskehjerte priser Jehova og frykter ham med en ren og varig frykt! Ingen flere skal gjøre ondt i landet, for i Guds nye verden kommer bare hans venner til å være. Ikke bare i framtiden, men allerede nå i denne tiden blir Jehovas rike velsignelser og gunstbevisninger skjenket dem som er fryktløse. Alle må nå lære Jehova å kjenne. Studer hans dyrebare ord. Voks dere sterke i ham og i hans veldes kraft. Hold dere ærlige og standhaftige, sett all deres lit til Jehova og vær fryktløse ved verdens ende!