54 APOSTELEN JOHANNES
Han var modig i en mørk tid
«DET er den siste time», skrev apostelen Johannes. Han var blitt gammel, og han visste at apostlenes tid nærmet seg slutten. Flere tiår tidligere hadde både Jesus og apostelen Paulus sagt at mange kom til å forvrenge sannheten og få folk til å slutte å tilbe Jehova på den rette måten. Johannes og de andre apostlene hadde beskyttet menighetene mot denne dårlige påvirkningen. (Matt 7:15; Apg 20:29, 30; 2. Tess 2:6, 7) Men nå var de andre apostlene døde, og Johannes var den eneste som var igjen. Tenk deg hva han må ha følt når han så at falsk lære begynte å spre seg fra den ene menigheten til den andre. Men selv om framtiden så mørk ut, mistet han ikke håpet.
Hvordan klarte en gammel mann som Johannes å takle forfølgelse, isolasjon og det at falsk lære ble spredt i menighetene?
Da Johannes var over 90 år gammel, forkynte han fortsatt ivrig «om Gud og vitnet om Jesus». På grunn av det ble han tvangssendt av de romerske myndighetene til Patmos, en øde og steinete øy. Hvordan klarte Johannes å fortsette å være positiv og ikke miste håpet? Han tenkte helt sikkert mye på det Jesus hadde lovt: «Jeg er med dere alle dager helt til avslutningen på verdensordningen.» – Matt 28:20.
Nå, over 60 år etter at Jesus hadde gitt dette løftet, fikk Johannes se Jesus i et helt spesielt syn! Jesus viste ham hva som skulle skje i framtiden. Synet, eller åpenbaringen, handlet om «Herrens dag», da Guds folk skulle være forent og tilbe Jehova på den rette måten igjen. Johannes fikk også vite at Jesus ville hjelpe Guds folk til å klare å være lojale til tross for angrepene fra Satan.
Synet besto av «tegn», eller symboler, så det var sannsynligvis mye Johannes ikke forsto. Men én ting var helt klart for ham: Jehova og Jesus ville aldri tillate at de som spredte falsk lære, kom til å vinne. I løpet av Herrens dag skulle Guds folk bli mange og oppleve fantastiske ting. Satan skulle bli beseiret i en krig i himmelen og kastet ned til jorden. Senere skulle han bli fjernet for alltid. Dette imponerende synet må virkelig ha gjort inntrykk på Johannes og styrket håpet hans. Han skrev ned ‘alt det han hadde sett’.
Det ser ut til at det var etter at den romerske keiseren Domitian, som hadde motarbeidet og forfulgt de kristne, var død, at Johannes fikk lov til å forlate øya. Johannes reiste sannsynligvis til Efesos. Oppholdet på Patmos hadde ikke tatt knekken på ham og heller ikke tatt fra ham gleden og iveren. Da han var rundt 100 år gammel, fikk han en ny utfordrende oppgave.
Jehova fikk Johannes til å skrive ned det fjerde og siste evangeliet om Jesus. Johannes visste at det han skrev, kom til å bli spredt mellom menighetene, og at det ville hjelpe vennene til å få sterkere tro på Jesus og til å være modige. Men han visste også at motstanderne av den sanne tilbedelse ville hate ham enda mer for det han gjorde. Likevel lot han ikke det stoppe ham.
Ved hjelp av den hellige ånd klarte Johannes å huske helt tydelig det Jesus hadde sagt og gjort, selv om det hadde gått rundt 70 år siden Jesus døde. Johannes beskrev Jesu liv på en rørende og levende måte, og 90 prosent av det han tok med, ble ikke nevnt i de tre andre evangeliene. Det var for eksempel bare Johannes som hadde med historien om at Lasarus fikk livet tilbake, og at de religiøse lederne planla å drepe ham etterpå. (Joh 11:1–46; 12:10) Han skrev også ned i detalj det Jesus sa til disiplene sine kvelden før han døde, og den bønnen han ba for dem. Johannes’ evangelium er virkelig en gave til alle kristne!
Jehova fikk også Johannes til å skrive tre oppmuntrende brev til brødrene og søstrene. Han var modig og advarte dem om de falske lærerne som hadde begynt å påvirke menighetene. Han sa at de ikke måtte være sammen med dem og ikke engang hilse på dem. I de samme brevene skrev han også mye om kjærlighet og håp. Det var han som skrev at «Gud er kjærlighet». Og Guds kjærlighet kom tydelig fram gjennom den oppmuntringen og veiledningen Johannes ga. Han skrev også om hvor glad han var for at hans åndelige barn fortsatte «å gå på sannhetens vei». Og brevene hans oppmuntret helt sikkert mange av dem til å gjøre nettopp det.
Selv om det fortsatt er mange som prøver å forvrenge sannheten, kommer vi aldri til å oppleve det samme som Johannes. Jehova vil ikke tillate at den sanne tilbedelse blir påvirket i dag som den ble i tiden etter Johannes’ død. (Jes 54:17; Apg 3:21) Det kan likevel være at vi kommer til å oppleve motstand og forfølgelse, men som Johannes viste, er det mulig å holde ut. Så la oss, uansett hva som måtte skje, fortsette å være modige og stole på Jehova!
Les historien i Bibelen:
Snakk sammen om dette:
På hvilke måter viste Johannes at han var modig og stolte på Jehova?
Grav dypere
1. Hva er det som viser at Johannes tidligere hadde hatt en sterk personlighet? (bt s. 33, rammen avsn. 3–4)
2. Hvorfor ble Johannes kalt et ‘vanlig menneske uten utdannelse’? (Apg 4:13; w08 15.5. s. 30 avsn. 6)
3. Jesus sa om Johannes: «Han skal fortsette å være her fram til jeg kommer.» På hvilken måte var han det? (studienoten til Johannes 21:22, nwtsty)
4. Hvordan vet vi at det var Johannes som skrev det fjerde evangeliet om Jesu liv? (it «Johannesevangeliet» avsn. 2–8) A
Fondation Martin Bodmer, Cologny (Genève)
Bilde A: Et håndskrift fra cirka år 200 evt. med tittelen (uthevet) «Det gode budskap ifølge Johannes»
Bruk det du lærer
Johannes henviste over 100 ganger til Jesu offerdød eller til fordelene ved hans offer. Hvordan kan vi etterligne Johannes og vise at vi er takknemlige for det Jesus har gjort for oss?
Johannes var nesten 100 år gammel da Jehova brukte ham til å skrive fem av bøkene i Bibelen. Hva lærer dette oss om hvordan Jehova ser på de eldre? B
Bilde B
På hvilke måter kan du være like modig som Johannes?
Se det større bildet
Hva lærer denne historien deg om Jehova?
Hvordan henger denne historien sammen med Jehovas hensikt?
Hvorfor er du glad for at Johannes ble valgt til å regjere sammen med Jesus i himmelen?
Finn ut mer
Kan eldre brødre og søstre i dag være like modige som Johannes?
Johannes skrev mye om kjærlighet. Hva kan vi lære av det han skrev, og av hans eksempel?
«Hva vi kan lære av ‘den disippelen som Jesus var spesielt glad i’» (w21.01 s. 8–13)