AVSLUTNING

Fortsett å være modig!

Trykt utgave

1. Kan Bibelen lære oss noe mer om det å være modig?

Svaret ditt

ER DET mer vi kan si om det å være modig, nå som vi er ferdig med å studere denne boken? Absolutt! For det første sier Bibelen mye mer om dette viktige emnet enn man kan klare å ta med i én bok. For det andre trenger vi noe mer for å kunne lære mest mulig av disse modige eksemplene.

2. Hvilke andre trofaste tjenere for Jehova var modige?

Svaret ditt

² Kan du komme på andre modige personer i Bibelen, som ikke er nevnt i denne boken? Kanskje du tenker på noen av de trofaste profetene som Jesaja, Jeremia, Esekiel, Jona eller Malaki. De kan ha opplevd noe av det Paulus skrev om i Hebreerne, kapittel 11. Der skrev han at noen «var i nød og ble plaget og mishandlet». «Andre ble prøvd ved at de ble hånt og pisket, ja til og med ved at de ble lagt i lenker og kastet i fengsel.» Noen ble til og med drept. (Hebr 11:36, 37) Likevel fortsatte de å være modige og lojale mot Jehova.

3, 4. Hvordan var to kvinner vi ikke vet navnet på, med på å redde kong Davids liv i en farlig tid?

Svaret ditt

³ Det er mange modige personer som ikke er nevnt ved navn i Bibelen. For eksempel nevner Bibelen to kvinner som levde på kong Davids tid. De hjalp David da sønnen hans Absalom prøvde å drepe ham. Absalom var stolt og ond og prøvde å overta kongemakten. David måtte derfor flykte fra Jerusalem. Han ba en modig prest som het Sadok, om å dra tilbake til byen og bli der for å finne ut hva Absalom planla å gjøre videre. Da Sadok fant ut hva Absalom hadde tenkt å gjøre, sendte han en tjenestejente for å fortelle David om det. Vi vet ikke hva hun het, men vi vet at hun var modig. Hun fortalte det hun hadde fått vite, til to av tjenerne til David, selv om hun risikerte livet ved å gjøre det. De igjen skyndte seg av gårde for å fortelle det til David, men en ung mann oppdaget dem og varslet Absalom. Da gjemte de to tjenerne seg i en brønn. En annen kvinne som vi ikke vet navnet på, kona til han som eide brønnen, var rask og «la et klede over brønnåpningen og dekket det med gryn». Da mennene til Absalom kom for å lete etter de to tjenerne, sa hun til dem at de hadde gått forbi. På den måten ble Jehovas utvalgte konge beskyttet, takket være disse to modige og lojale kvinnene! – 2. Sam 15:23–37; 17:8–22.

Kollasj: To ikke navngitte kvinner som hjalp til med å beskytte kong David. 1. En tjenestejente snakker med to av tjenerne til David. 2. Kvinnen som gjemte de to tjenerne til David i brønnen, ser tankefull ut mens to menn går bort fra hjemmet hennes. — Den modige tjenestejenta og kvinnen som hjalp kong David da livet hans var i fare

⁴ Bibelen er full av eksempler på personer som var modige og stolte på Jehova – både menn og kvinner, navngitte og ikke navngitte, rike og fattige, kjente og ukjente. Historiene deres kan hjelpe oss i dag.

Viktigheten av å be

5–7. Hva hjalp Paulus til å være modig når han opplevde kraftig motstand?

Svaret ditt

⁵ Hvordan kan vi etterligne de modige mennene og kvinnene i Bibelen? Husk at disse personene ikke var født modige. De hadde heller ikke noen spesielle egenskaper som gjorde at de klarte å tjene Jehova modig. Nei, det var noe annet som hjalp dem.

⁶ Tenk på apostelen Paulus. Da han og Silas var i Filippi, ble de angrepet av en folkemengde som rev av dem klærne og slo dem flere ganger med stokker. Etterpå kastet de Paulus og Silas i et mørkt fengsel og «satte føttene deres fast i blokken». (Apg 16:12, 19–24) Var Paulus redd for å forkynne etter at de ble sluppet fri fra fengselet? Det hadde ikke vært rart om han var det. Men Paulus visste at Jehova ville at han skulle fortsette å spre det gode budskap. Han måtte reise videre til Tessalonika og forkynne for dem som bodde der. Hva hjalp ham til å få den styrken og det motet han trengte?

⁷ Paulus skrev senere: «Som dere vet, var vi blitt mishandlet og ydmyket i Filippi, men med vår Guds hjelp tok vi likevel mot til oss og forkynte Guds gode budskap for dere til tross for stor motstand.» (1. Tess 2:2) Paulus visste at han måtte være modig for å gjøre det Jehova ba ham om. Men hvordan klarte han å være det? Måtte han hente fram en indre styrke? Nei, Paulus var modig med «Guds hjelp». Han ba Jehova ydmykt om hjelp til å være modig, og Jehova ga ham det motet han trengte.

8. Hvordan kan vi etterligne Paulus?

Svaret ditt

⁸ Du kan gjøre det samme som Paulus. Du trenger ikke være redd for at du må ha spesielle egenskaper, eller at du må klare ting av egen styrke. Be i stedet til Jehova om at han må gi deg det motet du trenger. Han kan hjelpe deg til å være modig i en hvilken som helst situasjon. – Apg 4:29.

9. Hvorfor bør vi be Jehova om hjelp til å få sterkere tro?

Svaret ditt

⁹ Du kan også be Jehova om hjelp til å få en annen viktig egenskap, nemlig tro. Ved hjelp av hellig ånd kan Jehova hjelpe deg til å få sterkere tro. (Gal 5:22, 23) Denne egenskapen er også en del av den åndelige rustningen som alle kristne trenger. (Ef 6:16) Tro har så mye kraft at Bibelen sier at den «har seiret over verden». (1. Joh 5:4) Hvis du har sterk tro på Jehova og er sikker på at han vil hjelpe deg i vanskelige situasjoner, kan du alltid klare å være modig. Vi har alle god grunn til å si det samme som Jesu apostler: «Gi oss mer tro.» – Luk 17:5.

«Vær ved godt mot!»

10, 11. Hvorfor sa Paulus til de kristne i og i nærheten av Jerusalem at de måtte være modige?

Svaret ditt

¹⁰ Jesus hadde forutsagt at Jerusalem skulle bli ødelagt. Bare noen få år før det skjedde, skrev Paulus et brev til brødrene og søstrene som bodde i og i nærheten av Jerusalem. Han forberedte dem på den vanskelige tiden de snart skulle oppleve. (Luk 19:41–44; 21:20–24) Hva skrev Paulus for å hjelpe dem til å være modige? Han minnet dem om det Jehova hadde lovt. Det løftet ble nevnt i introduksjonen til denne boken: «Jeg vil aldri forlate deg, og jeg vil aldri svikte deg.» Hvordan hjalp dette løftet dem? Paulus fortsatte: «Vi kan derfor være ved godt mot og si: ‘Jehova er min hjelper, jeg blir ikke redd.’» – Hebr 13:5, 6.

¹¹ Selv om Bibelen ikke inneholder noen detaljer om ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, kan vi være helt sikre på dette: De kristne i byen som var trofaste, fulgte de rådene som Paulus hadde gitt. De var modige og gjorde som Jesus hadde sagt, de flyktet til fjellene på akkurat det riktige tidspunktet. – Luk 21:20, 21.

12. (a) Hva kan hjelpe deg til å være modig i vanskelige situasjoner? (b) Hvordan har noen brødre og søstre i nyere tid vært modige, og hva er du fast bestemt på? (Se rammen «Etterlign deres mot».)

Svarene dine

¹² Jehova kan hjelpe deg også til å være modig, både nå og i framtiden. (Esek 38:1, 2, 10–12; Matt 24:21) Han har lovt å beskytte oss. (Esek 38:19–23; 2. Tess 3:3) Han vil aldri forlate dem som elsker ham og stoler på ham. Det Jehova sa til Josva, gjelder deg også. Du kan være «modig og meget sterk»! (Jos 1:7, 9, 18) Og ikke glem det Jesus sa til etterfølgerne sine: «Vær ved godt mot!» Jesus har lovt å gi deg av Jehovas hellige ånd, og du kan være helt sikker på at han vil holde det løftet. Den hellige ånd vil hjelpe deg til å være modig, sånn at du kan takle en hvilken som helst prøvelse. (Joh 14:26; 15:26, 27; 16:33) Ja, du kan klare å være modig!

Kollasj: Brødre og søstre er modige og holder ut prøvelser. 1. En søster som er tenåring, er i et klasserom og smiler stolt mens hun holder en skolebok og brosjyren «Ble livet skapt?» 2. I en flyktningleir holder en mor og en far rundt datteren sin. Alle tre smiler. 3. En ung bror smiler mens han ser gjennom gitteret til fengselscellen sin. — Jehova lover at han vil gi oss av sin hellige ånd, sånn at vi kan være modige uansett hva vi opplever

Etterlign deres mot

Martin og Gertrud Pötzinger

Martin og Gertrud hadde vært gift i bare tre og en halv måned og var pionerer sammen da Adolf Hitlers naziregime skilte dem fra hverandre. Martin ble arrestert i 1936 og sendt til konsentrasjonsleiren Dachau. Senere ble Gertrud også arrestert. Det gikk hele ni år før de fikk se hverandre igjen! Mesteparten av den tiden visste verken Martin eller Gertrud om den andre fortsatt levde. Men de var begge fast bestemt på å være lojale mot Jehova. Senere ble Martin overført til den beryktede konsentrasjonsleiren Mauthausen, hvor han ble utsatt for brutal behandling. Gertrud ble dømt til tre og et halvt år i enecelle, og etter det var hun fire år i Ravensbrück konsentrasjonsleir. Da krigen var over, fant hun ut at Martin var i live. Han var fortsatt i Mauthausen konsentrasjonsleir, sammen med rundt 100 andre Jehovas vitner. Gertrud tryglet en offiser om hjelp, og han sørget for at Martin og de 100 andre vitnene ble sluppet fri. Etter alle de årene fikk Martin og Gertrud endelig se hverandre igjen! De samarbeidet i heltidstjenesten i mange år, og senere ble de invitert til å tjene på Betel i Brooklyn. Martin ble medlem av det styrende råd. Han sa ofte til vennene: «Mot er en av de viktigste egenskapene du kan ha!» Både Martin og Gertrud tjente Jehova trofast og med glede resten av livet.

«Mot er en av de viktigste egenskapene du kan ha!» – M. Pötzinger

Valentina Garnovskaja

Valentina bodde i Hviterussland da hun i 1945 møtte et av Jehovas vitner for første gang. Hun var rundt 20 år på den tiden. En bror fortalte henne om Bibelen og Jehova, og hun elsket det hun lærte. Han kom tilbake to ganger for å snakke mer om Bibelen, men etter det så hun ham aldri igjen. Og fordi Jehovas vitner var forbudt i Sovjetunionen, var det vanskelig å komme i kontakt med dem. Likevel var hun modig og snakket med andre om det hun hadde lært. På grunn av det ble hun arrestert og dømt til åtte år i fangeleir. Da hun ble løslatt i 1953, fortsatte hun med en gang å snakke med andre om Bibelen. Men etter en tid ble hun arrestert igjen, og denne gangen var hun ti år i forskjellige fangeleirer. I en av leirene møtte hun flere kvinner som var Jehovas vitner. De hadde en bok som det var strengt forbudt å ha, en bibel. En av kvinnene viste den til Valentina, og det var den første gangen hun så en bibel etter de samtalene hun hadde hatt med broren mange år tidligere. Etter at Valentina ble løslatt i 1967, kunne hun endelig bli døpt som et av Jehovas vitner. Hun forkynte ivrig fram til hun ble arrestert igjen i 1969 og dømt til tre år i fengsel. Men hun fortsatte å snakke om Jehova og forkynne det gode budskap. Valentina hjalp 44 personer til å bli kjent med sannheten! Mot slutten av livet sa hun: «Jeg hadde aldri mitt eget sted å bo. Alt jeg eide og hadde, befant seg i en koffert. Men jeg var glad og fornøyd i tjenesten for Jehova.» Valentina fortsatte å tjene Jehova trofast helt til hun døde i 2001.

«Jeg hadde aldri mitt eget sted å bo. Alt jeg eide og hadde, befant seg i en koffert. Men jeg var glad og fornøyd i tjenesten for Jehova.» – V. Garnovskaja

Alfredo Fernández

Alfredo var i slutten av tenårene da han ble innkalt til militærtjeneste i Argentina. Etter å ha tenkt over hva Bibelen sier om krig og politikk, kom han fram til at han ikke hadde samvittighet til å ha noe med krig å gjøre. Derfor nektet han å utføre militærtjeneste, og han nektet også å ta på seg en militæruniform. På grunn av det ble han satt i fengsel. Vaktene der mishandlet og torturerte ham, og noen ganger latet de som om de skulle henrette ham. Men han fortsatte å lese i bibelen sin og skrive ned det han lærte. Da rettssaken hans kom opp, sa dommeren at han kunne bli sluppet fri hvis han stilte i rettssalen i militæruniform. Alfredo nektet bestemt å gjøre det, og han ble derfor sendt tilbake til fengselet. På grunn av torturen han ble utsatt for, ble han alvorlig syk. Fengselslegen sa til ham at han snart kom til å dø. Da Alfredo skjønte at han hadde kort tid igjen, bestemte han seg for å sende et brev til familien sin. Han skrev: «Min elskede familie. Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte skrive et brev som dette til dere, men på grunn av situasjonen er jeg nødt til det.» Så takket han dem for den støtten de hadde gitt ham mens han var i fengsel. Han fortsatte: «Jeg er utrolig takknemlig for at vår kjærlige Gud, Jehova, har latt meg få ha en så fin familie som dere. ... Jeg forstår den smerten dere føler når dere leser dette. Jeg ber dere bare om å holde ut og ikke la smerten få overtaket. La Jehova trøste dere ved hjelp av sitt Ord, Bibelen. ... Husk at døden er midlertidig. Jeg håper at når dere tenker på meg og på at jeg var lojal mot Jehova, vil det hjelpe dere til å være lojale mot ham også.» I 1982, etter tre år i fengsel, døde Alfredo, bare 21 år gammel. Han var trofast helt til det siste.

«Jeg ber dere bare om å holde ut og ikke la smerten få overtaket.» – A. Fernández

Karen Oehm

Karen hadde vært en glad og utadvent forkynner helt siden hun var ung. Hun elsket pionertjenesten. Etter hvert giftet hun seg med Rainer, og de tjente sammen på Betel i USA. Men da hun var i midten av 50-årene, fikk hun den forferdelige sykdommen ALS (Amyotrofisk lateralsklerose). Sykdommen angriper og dreper nervecellene, som gjør at personen mister evnen til å snakke og bevege seg, og til slutt dør. Helt fra Karen fikk diagnosen, var hun bestemt på å gjøre det beste ut av situasjonen. Hun brukte mye tid på personlig studium og i forkynnelsen, samtidig som hun gjorde det hun kunne for å håndtere sykdommen. Da hun begynte å miste evnen til å snakke, lærte hun seg å bruke en datamaskin som registrerte øyebevegelsene hennes og lot henne stave ord på en skjerm. Selv om det var veldig vanskelig og tidkrevende, klarte hun å skrive både svar til møtene og brev for å dele det gode budskap med andre. En av sykepleierne hennes, som er en søster, forteller: «Hun spurte aldri: ‘Hvorfor meg?’ Bare to uker før hun døde, skrev hun et brev til en kvinne som jeg pleier å forkynne for, og hun avsluttet brevet med: ‘Hvis du trenger en skulder å gråte på, kan du komme til meg.’» En annen sykepleier sa: «Hun klaget aldri over den diagnosen hun hadde fått. Hun hadde mange grunner til å føle seg langt nede, men fordi hun hadde så sterk tro på oppstandelsen, mente hun at det var ulogisk å være trist. Hun visste at hun skulle få livet tilbake, og at Jehova skulle gjøre henne frisk og til slutt fullkommen.» Tvillingsøsteren til Karen spurte henne etter at hun var blitt syk: «Hvordan klarer du å være så sterk?» Da svarte Karen helt enkelt: «Jehova gir deg virkelig den styrken du trenger.» Og det gjorde han helt til det siste. Etter at Karen døde, delte mannen hennes ut flere brev som hun hadde skrevet til familiemedlemmer og venner for å takke, trøste og oppmuntre dem.

«Jehova gir deg virkelig den styrken du trenger.» – K. Oehm

13. Hva motiverer deg til å fortsette å være modig?

Svaret ditt

¹³ Se for deg hvordan det vil bli når det er fred på hele jorden, og når de som Jehova har bevart trygt i sitt minne, får livet tilbake. Og tenk så spennende det blir å få møte noen av dem vi har lært om i denne boken – og mange flere! I den gamle verden opplevde de kanskje problemer og vanskeligheter, noen av dem ofret til og med livet for å kunne være lojale mot Jehova. Men tror du de kommer til å angre på at de valgte å tjene Jehova, når de får livet tilbake i den nye verden? Selvfølgelig ikke! Og hva med deg? Du kan få muligheten til å jobbe sammen med disse personene for å gjøre jorden om til et paradis. Tror du at du kommer til å angre på at du var modig og stolte på Jehova nå i de siste dager? Selvfølgelig ikke! Så gjør alt du kan for å fortsette å være modig helt til enden. Det kommer du aldri til å angre på!

Brødre og søstre og barn nyter livet i paradiset. Noen står og prater, mens andre mater sjiraffer, ser på en ørkengaupe, lager pizza og spiller instrumenter.