Utroskap — et onde med tragiske følger

«Jeg har gått fra deg,» sa stemmen i telefonen. Det var antagelig den mest knusende beskjeden Pata noen gang hadde fått av mannen sin. Hun forteller: «Jeg kunne rett og slett ikke fatte et slikt svik. Det som alltid hadde stått for meg som noe av det verste — at mannen min skulle forlate meg og gå til en annen — var blitt en uhyggelig realitet.»

PAT, som er 33 år, hadde virkelig ønsket å få ekteskapet til å fungere. Mannen hennes hadde forsikret henne om at han aldri skulle gå fra henne. «Vi hadde lovt å holde sammen under alle forhold,» forteller Pat. «Jeg var overbevist om at han mente det. Og så . . . gjør han dette. Nå har jeg ingenting — ikke så mye som en katt eller en gullfisk — ingenting!»

Hiroshi kommer aldri til å glemme den dagen morens forhold utenfor ekteskapet ble kjent. Han forteller: «Jeg var bare elleve år den gangen. Mor kom stormende gjennom huset. Far fulgte etter og sa: ’Vent litt. La oss snakke om dette.’ Jeg følte at noe forferdelig hadde skjedd. Far var knust. Han har aldri helt kommet over det. På toppen av det hele hadde han ingen å betro seg til. Han tydde derfor til meg. Tenk på det! En mann i 40-årene kommer til sin elleve år gamle sønn for å finne trøst og forståelse!»

Utroskap i ekteskapet virker ødeleggende enten det dreier seg om rystende skandaler blant kongelige, politikere, filmstjerner og religiøse ledere eller om svik og tårer i vår egen familie. I et oppslagsverk heter det: «Ekteskapsbrudd later til å være like utbredt og i noen tilfeller også like alminnelig som ekteskapet.» (The New Encyclopœdia Britannica) Noen forskere anslår at mellom 50 og 75 prosent av dem som er gift, en eller annen gang har vært utro. Ekteskapsforskeren Zelda West-Meads sier at «alt tyder på at stadig flere har sine sidesprang», selv om mye utroskap ikke blir oppdaget.

Et skred av følelser

Selv om statistikken over utroskap og skilsmisser er sjokkerende nok i seg selv, sier den ikke alt om hvordan dette virker inn på folk. I tillegg til de økonomiske konsekvensene kan vi også tenke på det hav av følelser som skjuler seg i denne statistikken — de strømmer av tårer som blir felt, og den ufattelige forvirring, sorg, engstelse og uutholdelige smerte familiens medlemmer føler, så vel som de utallige netter de ligger søvnløse av fortvilelse. Selv om livet går videre, vil ofrene sannsynligvis bære med seg smerten i lang tid. Det er ikke lett å komme over slike traumatiske opplevelser.

I en bok om hvordan det er mulig å komme over en skilsmisse, heter det: «Oppløsningen av et ekteskap utløser gjerne et veldig utbrudd av følelser, et utbrudd som noen ganger truer med å gjøre synet ditt uklart. Hva bør du gjøre? Hvordan bør du reagere? Hvordan kan du komme over det som har skjedd? Du vakler kanskje mellom visshet og tvil, sinne og skyldfølelse, tillit og mistenksomhet.» — How to Survive Divorce.

Slik var det med Pedro da han fikk vite at hans kone hadde vært utro. Han sier: «En som blir bedratt, overveldes av en flom av forvirrende følelser.» Fortvilelsen er vanskelig nok å fatte for ofrene — og enda vanskeligere for utenforstående, som har liten innsikt i situasjonen. Pat sier: «Ingen kan egentlig forstå hvordan jeg føler det. Når jeg tenker på at min mann er sammen med den andre, føler jeg en fysisk smerte, en pine som det er umulig å forklare for noen.» Hun tilføyer: «Til sine tider føler jeg at jeg holder på å bli gal. Den ene dagen føler jeg at jeg mestrer situasjonen bra, og dagen etter gjør jeg det ikke. Den ene dagen savner jeg ham, og dagen etter husker jeg alle bortforklaringene og løgnene og ydmykelsene.»

Sinne og bekymring

En som er blitt bedratt, kommer med denne bekjennelsen: «Den følelsen som rammer deg noen ganger, er rett og slett sinne.» Det er ikke bare forbitrelse over den uretten som er begått, og den skaden som er voldt. Det er snarere «harme med tanke på hvordan ekteskapet kunne ha vært, og hvordan det ble ødelagt,» slik en journalist uttrykte det.

Det er også vanlig å bli rammet av lav selvfølelse og en følelse av at man ikke strekker til. Pedro sier: «Du har følelser som kan uttrykkes slik: ’Er jeg ikke attraktiv nok? Kommer jeg til kort på andre måter?’ Du begynner å granske deg selv inngående for å finne feilen.» I en bok om virkningen av brutte ekteskapsløfter sier Zelda West-Meads, som er knyttet til et ekteskapsrådgivningskontor i Storbritannia: «Noe av det som er vanskeligst å mestre, . . . er at du mister en god del selvrespekt.» — To Love, Honour and Betray.

Skyldfølelse og nedtrykthet

Slike følelser ledsages gjerne av bølger av skyldfølelse. En nedtrykt hustru sier: «Jeg tror kvinner lider sterkt av skyldfølelse. De laster seg selv og tenker: ’Hva har jeg gjort feil?’»

En bedratt ektemann nevner en annen side ved det han kaller berg-og-dal-bane-følelser. Han sier: «Nedtrykthet blir en ny faktor som setter inn på samme måte som dårlig vær.» En kvinne forteller at da mannen hennes forlot henne, gråt hun hver dag. Hun sier: «Jeg kan tydelig huske den første dagen uten tårer, som kom noen uker etter at han forlot meg. Det gikk noen måneder før jeg opplevde min første uke uten tårer. De tårefrie dagene og ukene ble milepæler på min vei framover.»

Dobbelt svik

Mange tenker ikke på at en ekteskapsbryter ofte gir sin kone et dobbelt slag. På hvilken måte? Pat forklarer: «Det var hardt for meg. Han var ikke bare min mann, men også min venn — min beste venn — i mange år.» Ja, som oftest tyr en kone til sin mann for å få støtte når det oppstår problemer. Nå har han ikke bare forårsaket overveldende problemer, men han har også sluttet med å være en sårt tiltrengt hjelp og støtte. Han har samtidig påført sin kone alvorlige smerter og fratatt henne den hun tillitsfullt kunne betro seg til.

En av de mest overveldende følelser den uskyldige ektefellen blir hjemsøkt av, er følelsen av å være forrådt og utsatt for tillitsbrudd. En ekteskapsrådgiver forklarer hvorfor det kan være så psykisk ødeleggende å bli sviktet av ektefellen: «Vi investerer så mye av oss selv, våre håp, drømmer og forventninger i ekteskapet . . .  når vi søker en vi virkelig kan ha tiltro til, en vi føler at vi alltid kan stole på. Når denne tilliten plutselig blir borte, kan det sammenlignes med et korthus som blir blåst over ende.»

Ifølge den ovennevnte boken How to Survive Divorce er det helt opplagt at ofrene «trenger hjelp til å finne ut av sine forvirrede følelser . . . De kan trenge hjelp til å bli klar over hvilke valg de kan treffe, og hvordan de kan treffe dem». Hvilke valgmuligheter har de?

Noen spør kanskje: «Er en forsoning den beste løsningen for oss? Eller bør jeg forlange skilsmisse?» Særlig hvis forholdet mellom ektefellene har vært anstrengt, kan det være svært fristende å trekke den raske slutning at en skilsmisse er løsningen på problemene. Du tenker kanskje: «Bibelen tillater jo skilsmisse på grunnlag av utroskap i ekteskapet.» (Matteus 19: 9) Men på den annen side kan du resonnere som så at Bibelen ikke krever skilsmisse i et slikt tilfelle. Du føler kanskje derfor at det vil være bedre å få i stand en forsoning og gjenoppbygge og styrke ekteskapet.

Hvis du har en utro ektefelle, er det du selv som må avgjøre om du skal skille deg fra vedkommende eller ikke. Men hvordan kan du vite hva du skal gjøre? Undersøk først noen av de faktorene som kan hjelpe deg til å avgjøre om forsoning er en mulig utvei.

[Fotnote]