Kroppen — dannet på underfull vis
FORSKERE erkjenner at menneskekroppen er dannet på underfull vis, at den virkelig er et mesterstykke i konstruksjon og ingeniørkunst. Når alle deler av kroppen fungerer normalt, kan vi glede oss over og gjøre ting som er helt utrolige.
Se for eksempel på hendene dine. De er fint konstruert for å kunne utføre mange forskjellige arbeidsoppgaver. Holder du dette bladet i hendene akkurat nå? Hvis du gjør det, er armene bøyd i den rette vinkel, slik at du holder bladet i riktig avstand fra øynene. Fingrene øver et passe stort trykk, slik at det ikke glir ut av hendene dine. Og de samme fingrene blir på en fremragende måte kontrollert av hjernen, slik at de gjør nøyaktig det de skal gjøre når du ønsker å bla om til neste side. Hvilken ulempe ville det ikke være hvis vi ikke hadde hender!
Øynene er også involvert når du leser disse sidene. Et utrolig nettverk av nerver og andre deler av kroppen settes i sving for å overføre ordene og bildene fra den trykte siden til øyet og videre til hjernen. De elektriske impulsene som blir laget i øyet, blir så ledet til hjernen, hvor de blir brukt til å danne synsinntrykk av det som er avbildet på siden. Hvor viktig er ikke synet vårt, og hvor tragisk er det ikke når det går tapt!
Menneskehjernen veier bare cirka 1500 gram og er så liten at du kan holde den i hånden. Men den er et mesterstykke, noe av det mest kompliserte som er skapt i hele universet. Den setter oss i stand til å tenke, se, føle og snakke og å koordinere våre bevegelser. Takket være den innviklede hjernen kan vi glede oss over vakre solnedganger, deilig mat, en sommerbris som stryker hen over ansiktet, storslåtte syn av ærefryktinngytende fjell, et barns latter, duften fra en blomst og et kjærtegn fra noen vi er glad i — og mange av disse tingene kan vi glede oss over uten bevisste anstrengelser fra vår side. Uten denne fantastiske hjernen ville vi ikke kunne glede oss over noe som helst.
Hvor passende er ikke salmistens ord: «Jeg er skapt på skremmende, underfull vis»! — Salme 139: 14.
Men selv med alle disse fine organer, vil kroppen med tiden svikte. Vi blir syke og gamle, og så dør vi. Det er så mye negativt i verden som reduserer våre gleder selv når vi er friske. Vil disse ubehagelige forholdene fortsette å eksistere for alltid? Eller ble kroppen vår egentlig konstruert med tanke på at vi skulle leve evig — fri for sykdom, alderdom og død — slik at vi for alltid kunne glede oss over livet på jorden i langt større utstrekning enn det vi kan nå?
Disse spørsmålene vil bli drøftet i tre numre av Våkn opp! i løpet av de kommende måneder. I dette nummeret vil vi ta opp bare noen få deler av den fantastiske kroppen vår: hånden, øyet og hjernen.