Hva Bibelen sier

Godkjenner Gud sekterisk tilbedelse?

HVA får ordet «sekt» deg til å tenke på? Grupper av mennesker iført merkelige antrekk som synger og danser på gatehjørner? Skarer av tilhengere som bøyer seg ned for en eller annen mystisk guru? Rystende historier om kidnappede eller misbrukte barn? Eller kanskje grusomme beretninger om massemord eller masseselvmord?

Den slags rapporter forekommer dessverre ofte, kanskje for ofte. Det har ført til at de fleste forbinder ordet «sekt» med noe fremmed, noe utradisjonelt og kanskje også truende. De betrakter alle religionssamfunn som ikke hører til de såkalte etablerte kirkesamfunnene, som sekter. Er et slikt syn holdbart? Og enda viktigere, er det i samsvar med Bibelen?

Hva er en sekt?

Det er interessant å merke seg at mange jøder i det første århundre hadde nettopp en slik oppfatning av Jesu Kristi etterfølgere, særlig av apostelen Paulus. Fordi han nidkjært forkynte det gode budskap om Jesus Kristus, sa de jødiske lederne om ham at han var «den rene pest», og at ’han skapte uro blant alle jødene rundt om i verden og var leder for nasareer-sekten’. (Apostlenes gjerninger 24: 5) Det greske ordet haíresis, som her er oversatt med ’sekt’, betyr «et valg», det vil si «valget av en anskuelse som er i strid med det som er alminnelig antatt». Følgelig er en «sekt» en gruppe som velger å følge en kurs eller en lære som er forskjellig fra det som er alminnelig anerkjent.

De jødiske religiøse lederne fant at det budskapet som Paulus og hans medkristne forkynte, var motstridende og opprørsk. De stemplet dem derfor som en sekt. Men hadde de rett? Nei, for hvis vi godtar et slikt resonnement, ville vi også måtte si at kristendommen, som nasareeren Jesus og apostelen Paulus forkynte, var en sektlære.

Bibelen taler derimot om «fariseernes sekt» og «saddukeernes sekt». (Apostlenes gjerninger 15: 5; 5: 17, NW) Hvorfor? Fordi de valgte å følge en kurs eller en lære som var forskjellig fra Bibelens lære. Jesus påpekte at de var fart vill, da han sa: «Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter. Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.» (Markus 7: 9, 13) Selv om de mente at de utøvde den etablerte, tradisjonelle religion, var det de som dannet sektene på den tiden.

De selvrettferdige religiøse lederne forkastet Jesus, ettersom de nøye holdt fast ved sine egne oppfatninger av hva som er rett. Derfor sa Jesus til dem: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.» — Matteus 21: 43.

Hvem er sekter i dag?

Ordet «sekt» brukes i dag fritt av kritikere, av folk som skriver om religion, og av andre. De bruker det ukritisk om alle som krenker deres eget religiøse syn. Men er dette det rette grunnlag? Ville det ikke være bedre å følge de retningslinjer Jesus gav, og se på «fruktene»? Han sa: «På fruktene skal dere kjenne dem.» — Matteus 7: 16.

På dette kriteriet kan mange av de grupper og bevegelser vi leser om, virkelig bli kalt sekter. Istedenfor å framelske «åndens frukt» har de i høy grad lagt for dagen «kjødets gjerninger», som innbefatter «utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, avgudsdyrkelse, utøvelse av spiritisme» og annet. (Galaterne 5: 19—24, NW) Mange av disse bevegelsene kan med rette bli regnet som sekter, ettersom de tilber visse karismatiske ledere og følger deres lære istedenfor Guds Ord, Bibelen.

Men hva med de såkalte tradisjonelle religioner? Holder de fast ved Bibelens høye normer i moralske spørsmål, eller har de sine egne meninger om dem? (1. Korinter 6: 9, 10) Har de kjærlighet til hverandre, noe Jesus sa skulle kjennetegne hans sanne disipler, eller lar de seg lede av nasjonalisme og politikk og dreper hverandre i krigstid? (Johannes 13: 35) Holder de fram Bibelen som Guds inspirerte Ord, slik Jesus gjorde, eller stempler de den som en myte og holder isteden fram menneskelige filosofier og evolusjonsteorien, som vanærer Gud? (Johannes 17: 17) Det er tydelig at trass i sin «aktverdighet» er de såkalte tradisjonelle religioner ikke annet enn falske sekter som gir seg ut for å være sann kristendom.

Hva du bør gjøre

Den sanne kristendom er ikke en sekt, og den er heller ikke splittet. Hvis du tilhører et kirkesamfunn, vil det være på sin plass at du undersøker nøye hva dette kirkesamfunnet lærer, og hva slags «frukter» dets medlemmer frembringer. Er disse fruktene helt og fullt basert på Bibelen og i harmoni med den? Eller kan det være at det også har valgt en kurs som er forskjellig fra det Bibelen lærer, og at det derfor er en sekt? Et grundig studium av Bibelen er det eneste som kan gi et sikkert svar på det.

[Uthevet tekst på side 27]

Apostelen Paulus ble beskyldt for å være «leder for nasareer-sekten»

[Uthevet tekst på side 27]

Holder det kirkesamfunn du tilhører, fram Bibelen som Guds Ord eller stempler det den som en myte?