Singapores fugleverden

«SKYT!» roper fuglepasseren. Sudden Shot, en vakker amazonpapegøye med blått bryst, bøyer hodet. Med det kraftige nebbet sitt trykker den på utløseren. Straks skyter en plastball av bordtennistypen ut fra metallrøret. Men den kommer ikke langt. Mr. Horn, en tukan med velstelt fjærdrakt, sitter klar og venter på den. Den gjør en rask bevegelse med hodet, og det digre, oransje nebbet åpner seg og fanger opp ballen som ingenting.

Fuglepasseren belønner den fjærkledde duoen med en håndfull frø, mens tilskuerne i det lille amfiteatret klapper begeistret.

Hvert år er det nærmere trekvart million mennesker som besøker Jurong fuglepark i Singapore, et 200 mål stort område som er blitt hjem for over 3000 fugler. Over 300 arter fra alle verdens kanter er representert. For et vakkert og fascinerende sted dette er!

Av parken er 20 mål satt av til «verdens største aviarium som folk kan gå omkring i», ifølge den offisielle omvisningsboken. Når vi spaserer under det fine nettet som er spent ut høyt over trærne, ser vi fugler overalt. Papegøyer i strålende farger skravler støyende, mens en vakker, blå sangfugl smetter nesten lydløst fra tre til tre. En purpurfarget sivhøne spaserer på vannliljebladene, og de svære føttene den har, gjør det mulig for den å holde balansen. En rekke sjøfugler plasker i en bekk som får tilførsel fra et 30 meter høyt kunstig vannfall. I enden av stien slutter vi oss til en gruppe turister for å beundre en stolt påfugl som har slått opp halefjærene til en praktfull vifte.

I natthuset derimot er alt stille og rolig. Sjeldne ugler sitter ubevegelige på pinnene sine mens vi hvisker til hverandre i de mørke korridorene. Svarttoppnatthegrer og nankingnatthegrer sitter tålmodig og venter i et mangrovesumplignende område. Men de sjeldneste fuglene vi hadde håpet å få se, kiviene, New Zealands nasjonalfugler, viser seg ikke. Derimot merker vi plutselig at den sjeldne, gyllenbrune australfroskemunnen sitter og stirrer ned på oss.

Ute i det fri igjen går vi forbi en innsjø hvor en flokk flamingoer holder til, og inn på noen roligere stier. Vi beundrer rovfuglene og holder pusten mens vi betrakter noen kolibrier som suger nektar fra en hibiscus. Hvordan kan det ha seg at kolibrien, den aller minste av fuglene — noen av dem veier under 30 gram — kan gjøre opptil 70 vingeslag i sekundet? Kolibrien er virkelig et skaperverkets under.

Det er en stor oppgave å sørge for alle fuglene her i Jurong fuglepark. De må få den rette føde, og deres habitater må holdes ved like. Til tross for tropevarmen i Singapore er det humboldtpingviner her fra de kalde traktene utenfor Sør-Amerikas vestkyst som formerer seg side om side med sangfugler som er hjemmehørende i disse traktene.

Nå kommer vi akkurat tidsnok til å se arapapegøyen Mac opptre på sykkel. Mens han sykler bortover en line som er spent tvers over en scene med stråtak, roper barna av begeistring. «Det tok tre måneder å lære Mac dette,» forteller Jerry Tan, parkens PR-mann, «og vi dresserer mellom 50 og 60 fugler i året.» Dressørene må være snille og tålmodige. Fuglene får belønning, aldri straff. «Vi er på utkikk etter to fugledressører til,» sier Jerry.

Men det er ikke noe for oss. Vi skal snart dra tilbake til de nordlige himmelstrøk, til vår venn rødstrupen, som med sitt røde bryst setter litt farge på hagen vår. Men vi tar med oss minnene om alt det vakre vi har sett og opplevd. — Innsendt.

[Bilder på sidene 16 og 17]

Svarttoppnatthegre

Arapapegøye

Kivi

Flamingo