Abort — og «livets kilde»
LEGENE kan i dag ved hjelp av den moderne teknologi lett fastslå hvilket kjønn et foster har. Men hvem kan fastslå hva slags legning det har? Hvem kan se hva slags potensial det har som en levende menneskesjel? (1. Mosebok 2: 7, oversettelsen av 1930) Det er det bare Jehova Gud som kan, for han er «livets kilde». (Salme 36: 10) Tenk over følgende bibelske eksempler.
De patriarkalske lovene om arv gav den førstefødte forrangen. Men da Rebekka, Isaks kone, var gravid med tvillinger, sa Gud til henne: «Den eldste skal tjene den yngste.» Livet til de to guttene deres, Jakob og Esau, bekreftet at Jehova visste hva slags personlighet de hadde, før de ble født. — 1. Mosebok 25: 22, 23.
Flere hundre år senere sa en engel til presten Sakarja at hans kone, Elisabet, skulle få en sønn som skulle hete Johannes. Denne sønnen, som senere ble kjent som døperen Johannes, fikk det privilegium å forberede veien for Jesus, Messias. En ydmyk innstilling var en viktig forutsetning for å kunne utføre dette oppdraget, og det var noe Gud godt visste. — Lukas 1: 8—17.
Hvor dyrebart er et menneskefoster?
Kong David sa: «Du [Jehova] har vevd meg i mors liv. . . . Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.» Det gjelder i like høy grad oss også. — Salme 139: 13—16.
«Livets kilde», Jehova Gud, betrakter ethvert menneskelig svangerskap som noe dyrebart. Hvor dyrebart han betrakter det, fremgår av Moseloven i 2. Mosebok 21: 22, 23 ifølge oversettelsen av 1930: «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så . . . det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv.»
I noen oversettelser, blant annet den norske oversettelsen av 1978, får vi det inntrykk at det avgjørende i denne loven var hva som skjedde med moren, ikke med fosteret. Den hebraiske grunntekst sikter imidlertid til en ulykke som førte til at enten moren eller barnet døde.
De første kristnes holdning
Etter Jesu Kristi apostlers død i det første århundre var det mange som forklarte deres lære. Disse skribentene var ikke inspirert, som bibelskribentene var, men deres kommentarer er av interesse, for de gjenspeiler det religiøse syn som gjorde seg gjeldende på deres tid, angående dette viktige spørsmålet. Her er noen utdrag.
Barnabas’ brev, kapittel 19 (ca. år 100—132)
«Du skal ikke ta barnet av dage ved å avbryte svangerskapet, og du skal heller ikke drepe det etter at det er født.»
Didakhe ton dodeka apostolon (De tolv apostlers lære) (ca. år 150)
«Dette er livets vei: . . . Du skal ikke drepe barnet i morens liv eller myrde et nyfødt barn.»
Tertullianus: Apologeticus (Forsvarsskrift for de kristne mot hedningene), kapittel 9 (ca. år 197)
«Vi tør ikke engang drepe fosteret i morsliv, mens ennå blodet innsuges til dannelse av et menneske, ettersom mord en gang for alle er forbudt. Fosterfordrivelse er simpelthen et fremskyndet mord. Og ikke ligger der noen makt på om en røver et allerede født liv eller forstyrrer et som er i begrep med å fødes: et menneske er jo også den, som er i sin vorden.»
Basil: Brevet til Amphilochius (år 347)
«Hun som forsettlig dreper et foster, må få samme straff som for mord. Og ethvert hårkløveri angående hvorvidt fosteret hadde begynt å få menneskelige trekk eller ikke, kan ikke godtas blant oss.»
Det kristne syn
Spontan abort kan skyldes menneskelig ufullkommenhet eller en ulykke. Men å få fremkalt abort med vilje bare for å hindre at et uønsket barn blir født, er noe annet. Som vi har sett, er det ifølge Bibelen det samme som å ta et menneskeliv med overlegg.
Hvem er det som «bredte ut jorden med alt som gror der, han som gir livspust til menneskene på jorden, og ånd til dem som ferdes på den»? Det er ikke menneskene, men kilden til alt liv, Jehova Gud. (Jesaja 42: 5) Vår gudgitte evne til å overføre livet til vårt avkom er et dyrebart privilegium. Når det gjelder dette, som alt annet, skal «hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv». — Romerne 14: 12.
[Ramme på side 14]
Et lykkelig utfall
I 1973 stod det en kort artikkel i Vakttårnet, Våkn opp!s søsterorgan, som tok for seg Bibelens syn på abort. To unge studenter leste den. Kvinnen var gravid, og hun og mannen var blitt enige om å få fremkalt abort. Men artikkelen fikk dem til å tenke. De bestemte seg derfor for å få barnet.
For ikke så lenge siden fikk Jehovas vitner kontakt med mannen igjen, og han sa: «Jeg har den høyeste aktelse for den bibelske litteraturen deres. Det er på grunn av den rystende artikkelen vi leste den gangen, at min kone og jeg er de stolte foreldre til en kjekk, 13 år gammel datter i dag!»
Det medførte virkelig glede for dem å handle i samsvar med Bibelen.
[Bilderettigheter på side 15]
H. Armstrong Roberts