De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre for at de voksne skal forstå meg?

«DEN gamle fienden til så mange foreldre — ’generasjonskløften’ — er ikke den egentlige barrièren mellom foreldre og tenåringer.» Dette hevder forfatterne av boken The Private Life of the American Teenager. Men hvis det ikke er «generasjonskløften» som er denne barrièren, hva er det da som er det, slik de ser det? «Det egentlige problem er det som oppstår i ethvert forhold mellom mennesker — det at en unnlater å snakke og høre etter og prøve å forstå en annens synspunkt.»

Det var dette problemet som Inge, en ung tysk pike, og hennes foreldre hadde. «Helt fra starten av avviste jeg foreldrene mine og bygde en barrière mellom oss,» innrømmer hun. I dag ville hun ha handlet annerledes. «Jeg ville forsøke å sette meg i deres sted,» sier hun, «for å finne ut hva de tenker.» Hvorfor inntok hun en annen holdning? Fordi Inge nå er klar over at det beste de unge kan gjøre for at de voksne skal forstå dem, er å forsøke å forstå de voksne. Men du lurer kanskje på hvordan dette kan gjøres.

Snakk med hverandre

Kommunikasjon er nøkkelen til forståelse, for uten kommunikasjon kan du ikke få kjennskap til hva andre tenker. Og noe som er enda viktigere, er at du ikke vet hvorfor de tenker som de gjør. Men det må være en toveis kommunikasjon. Et tysk blad hadde en artikkel som het «Noen ganger er det bare litt forståelse som mangler», og den sier at «unge mennesker må betro seg mer til foreldrene sine». Samtidig råder den foreldre til «å bli bedre kjent med barna sine».

Det at du betror deg til foreldrene dine, vil si at du på en oppriktig og åpenhjertig måte lar dem bli kjent med dine tanker. Gi klart uttrykk for hva du tenker og føler, uten å være brysk eller taktløs. Ved å stille spørsmål, ikke på en utfordrende måte, men ved å vise ekte interesse, vil du få dem til å uttale seg. Har du for eksempel noen gang tenkt på å spørre dem — eller andre voksne — om hva de kunne tenke seg ville hjelpe deg til å velge gode venner eller sette deg gagnlige mål i livet? «Tankene i en manns hjerte er et dypt vann,» sier Ordspråkene 20: 5 (EN), «men en forstandig mann drar det opp.» Du vil bli forbauset over det du kan lære av andre mennesker — ja, endog av voksne. Men først av alt må du snakke.

La oss belyse dette ved det som Amy opplevde. Hun forteller: «Jeg kommer aldri til å glemme da jeg som 15-åring sa til min mor at jeg ikke trodde på Gud. Det må ha gjort henne veldig vondt å høre dette, for hun var meget religiøs. Men i stedet for å bebreide meg spurte hun meg om hvorfor jeg ikke gjorde det, og vi pratet en times tid om det.» Selv om Amy fortsatt ikke er kristen, innrømmer hun at «siden den gangen har jeg i noen grad endret oppfatning, men jeg beundret henne virkelig for at hun ikke ble opphisset og rasende. Hun forstod kanskje at jeg ville komme til å se annerledes på det».

«Dette høres bra ut,» sier du kanskje. «Hvis foreldrene mine ville vise en slik forståelse, ville det ikke være noe problem.» Men glem ikke at de voksne også har sine begrensninger. Larry, en omsorgsfull far, kom med denne åpenhjertige innrømmelsen: «Jeg finner det svært vanskelig å vise barna mine den kjærlighet og forståelse som jeg vet jeg burde vise, for dette var noe jeg selv aldri opplevde da jeg vokste opp. Jeg vet ganske enkelt ikke hvordan jeg skal bære meg at.»

Hvis det er slik i din familie, så forsøk å gjøre det lettere for foreldrene dine. Ta initiativet. Vis dem kjærlighet og forståelse, og i de fleste tilfelle vil de før eller senere vise deg mer kjærlighet og forståelse. Det er slik, fordi kjærligheten virker smittende. Bibelen sier om Gud: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» — 1. Johannes 4: 19.

Karen, som er 17 år gammel, fikk erfare dette. Hun sier: «Jeg tror ikke de fleste unge gir foreldrene en fair sjanse. Det er stridt å være foreldre, og noen ganger må vi hjelpe dem.» Dette vil si at en vil bestrebe seg på å kommunisere, noe det ikke alltid er så lett å gjøre. «Det krevde at jeg var tålmodig,» innrømmer hun. Men hun oppnådde gode resultater, og det kan du også.

Hør etter og lær

Det er viktig å snakke, med det er enda viktigere å høre etter. Den kristne disippelen Jakob formaner enhver til å «være snar til å høre, men sen til å tale». (Jakob 1: 19) «Å høre» betyr selvfølgelig noe mer enn bare å høre ord; det betyr å forstå tanker.

Hvis du ønsker å dele dine følelser og meninger med andre, så gjør det, ikke med det for øye at du skal argumentere, men for at du skal høre etter og lære. Hvis det er meningsforskjeller, så still deg selv følgende spørsmål: ’Har den som jeg snakker med, opplevd noe som jeg ikke har opplevd? Kjenner han til ting som jeg ikke kjenner til? Hvis det er tilfellet, hvilke ting er det? Har hans omgivelser, utdannelse eller bakgrunn vært annerledes enn i mitt tilfelle? I hvilke henseender?’ Dette kan kanskje hjelpe deg til å bli mer mottagelig overfor det andre kan lære deg.

Når alt kommer til alt, er det slik livet bør være — en prosess som består i at en stadig tar til seg lærdom. Det innbefatter at en hele tiden korrigerer sine synspunkter, meninger og tanker og bevarer en fordomsfri innstilling. Hvis du allerede er kommet i 20-årene, så vet du at det er slik det er, og du vil høyst sannsynlig være enig i at noen av de oppfatninger du hadde som tenåring, har endret seg betraktelig nå når du er blitt eldre. Det er blitt sagt at den som aldri forandrer seg, er antagelig allerede «død» og er bare ikke klar over det. Så sørg for at du ikke «dør» før tiden.

Gjør forbedringer

«Vær et forbilde,» var det rådet en eldre mann gav en ung venn for nesten 2000 år siden, «i ord og gjerning, i kjærlighet, troskap og renhet.» Denne voksne mannen, den kristne apostelen Paulus, var interessert i Timoteus’ ve og vel. Ved å være et godt forbilde og ved å flykte fra «ungdommens lyster» ville Timoteus bli en som andre lett kunne forstå og godta. — 1. Timoteus 4: 12; 2. Timoteus 2: 22.

Vi kan alle sammen — både unge og gamle — lære av dette. Hvis vi har et ønske om å bli godtatt og forstått, er ikke dette noe vi bør kreve ut fra den innstilling at «du må ta meg som jeg er». Vi bør være villige til å foreta endringer i positiv retning med hensyn til vår personlighet og oppførsel, slik at folk gjerne vil godta oss.

Hvis det er slik at det stadig oppstår misforståelser mellom deg og de voksne, for eksempel med hensyn til den måten du kler deg på eller har håret ditt på, ditt valg av venner eller underholdning, så sørg i det minste for at du med en villig og ærlig innstilling tenker over de forslag til forandringer som kommer fra mennesker som er eldre og har større erfaring enn deg. Dette vil hjelpe deg til å «slipe vekk de skarpe kantene» og gjøre deg til en som de voksne vil finne det vanskelig å la være å elske og beundre.

Hvor en virkelig vil bli forstått

Vær forvisset om at det virkelig finnes voksne som bryr seg om deg. Spør bare Robert, en ung mann fra Forbundsrepublikken Tyskland. I et brev som han skrev til Selskapet Vakttårnet mens han ennå var tenåring, sa han: «Under oppveksten hadde jeg vanskeligheter med alt jeg foretok meg. Jeg brukte all verdens tid til hjemmeleksene mine. Jeg kunne ikke konsentrere meg. Jeg hadde ingen venner og ingen tiltro til foreldrene mine. Jeg var ulydig og uregjerlig. En gang forsøkte jeg å begå selvmord. Så ble jeg kjent med Jehovas vitner. For en velsignelse! Jeg har lært å se på meg selv og andre med en ærlig innstilling. Jeg har oppdaget det vakreste som finnes — kjærlighet.»

I din søken etter kjærlighet og forståelse vil du kanskje oppleve skuffelser. Men gi ikke opp. Stå på, og du vil finne sanne venner, ja, til og med blant voksne, særlig innenfor den kristne menighet. Du vil oppdage at de er som skjulte skatter, som, selv om du til å begynne med ikke ser dem, skinner desto klarere når du først har funnet dem.

Og, som Robert fant ut, vil det være til virkelig fordel for deg at du får lære om Jehova Gud og bestreber deg på å bevare et nært forhold til ham. Når andre misforstår deg, vil du føle deg fri til å be til Jehova og ’kaste på ham det som tynger deg’. Han er en venn som alltid vil vise forståelse. I motsetning til hva som er tilfellet med noen du kanskje kjenner, har han det aldri for travelt til å lytte til dine problemer, uansett hvor ubetydelige de kan synes å være. Han vil alltid vise deg udelt oppmerksomhet. Han vil aldri avbryte deg med en lengre preken. Og det som er det beste av alt, er at han vil handle med deg på en positiv måte. Hans oppmuntrende løfte er at «han vil sørge for deg». — Salme 55: 23.

[Bilder på sidene 22 og 23]

Vær villig til å snakke . . . og snar til å høre