Hun forkynner Jehovas pris på øyene

I 1969 traff en av Jehovas vitners misjonærer Obasan, en middelaldrende husmor som var diakonisse hos Syvendedags Adventistsamfunnet i Belau, en vakker gruppe tropeøyer i Stillehavet. Det ble startet et hjemmebibelstudium, selv om misjonæren fremdeles strevde med å lære seg det lokale språket, palau.

Et skriftsted i Bibelen som gjorde inntrykk på Obasan, var Salme 37: 10, 11. Der leste hun at det er Jehovas hensikt at de tålsomme skal arve jorden og glede seg over lykke og fred. Hun forstod snart at Jehova til og med skal oppreise de urettferdige og gi dem mulighet til å oppnå evig liv i løpet av Kristi tusenårige styre. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

Det gjorde dypt inntrykk på henne å lære om Guds kjærlighet, rettferdighet og upartiskhet. Lederne for kirken oppsøkte henne både tidlig og sent for å få henne til å slutte med å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Hun stilte dem spørsmål om bibelske emner, men fikk ikke noen tilfredsstillende svar. En dag mens hun var i kirken, ble hun kalt fram for å lede menigheten i bønn. Hun var klar over at hvis hun rettet bønnen til Jehova, ville hun bli skarpt kritisert av de andre medlemmene. Men hvis hun ikke bad til Jehova, ville bønnen være i strid med det hun trodde i sitt hjerte. Hun stod derfor fram og rettet bønnen sin til Jehova, noe som førte til at hun snart måtte forlate kirken. Hun begynte straks å delta i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus sammen med misjonærene.

Mannen hennes var imot hennes «nye religion». Han drakk seg full og truet med å gå til misjonærhjemmet og kaste et fiskespyd mot misjonærene. Obasan forteller: «Slektningene mine skammet seg over å se meg forkynne fra hus til hus. De fleste av vennene mine forlot meg. Når jeg nå ser tilbake, skjønner jeg at jeg aldri kunne ha klart å fortsette uten Jehovas hjelp.» Misjonærene hjalp henne til å forstå det kristne prinsippet om at hustruen må underordne seg. Hun forteller at etter at hun begynte å anvende dette prinsippet og unngikk å ta opp lange diskusjoner med mannen sin, sluttet han å motarbeide henne, og til slutt begynte han å studere. — Efeserne 5: 22.

Obasan ble døpt i 1971, og siden 1975 har hun vært opptatt i heltidstjenesten. Fire av dem hun har studert Bibelen med, har gjort så fine fremskritt at de har innviet sitt liv til Gud og symbolisert det ved vanndåpen. Hun har også hjulpet til med å oversette bladet Vakttårnet og andre publikasjoner fra engelsk til palau. Obasan og andre lik henne er med på å oppfylle dette skriftstedet: «De skal gi Herren ære, forkynne hans pris på de fjerne kyster [øyene, EN].» — Jesaja 42: 12.