Bruker du kosmetikk?
Bak parfymeridisken — sett med en kvinnes øyne
HVIS du gjør det, har det pene ansiktet som smilte til deg i speilet, sannsynligvis fått et lag bivoks, lakserolje, skjellakk og døde hunninsekter som ligner på ull-lus!
En skulle kanskje tro at en så helt merkelig ut etter å ha brukt slike midler. Men de fleste kvinner bruker kosmetikk, og det er mange som synes at de ikke kan vise seg for noen før de har lagt sin make-up.
’Jeg føler meg helt naken hvis jeg ikke har på meg leppestift.’ Mange kvinner føler det slik. De synes at kosmetikk er like viktig som klær. Men hvorfor er det noen som er så avhengig av kosmetikk, mens andre ikke bryr seg noe særlig om det? Hjelper eller hindrer kosmetikk en i å nå det endelige mål, som er skjønnhet? Kan en stole på alt som sies i reklamen? Hvis ikke, hvordan kan en da skille fakta fra oppspinn? La oss undersøke dette emnet, som er så fascinerende (og til sine tider frustrerende) for millioner av kvinner.
Reklamens rolle
Opp gjennom historien har holdningen til kosmetikk og bruken av den stort sett fulgt de forskjellige herskernes oppfatninger. Det var skiftevis populært og upopulært å bruke kosmetikk, helt fram til den første verdenskrig. Fra da av begynte kosmetikkindustrien med masseproduksjon. I De forente stater hadde skjønnhetsmiddelindustrien en nettoinntekt på noe under 40 millioner dollar i 1914, men i 1982 var den over 13 milliarder dollar! Her i landet er også forbruket stort. I 1981 ble det solgt for en milliard kroner i kosmetikk og toalettartikler. Kosmetikkindustrien kan særlig takke reklamen for at det har vært en slik enorm økning i salget.
En vakker kvinne i en reklame sier: «Den er dyr, men jeg er verd det.» Ekspeditrisen spør: «Tar De denne geleen, frue? Da må De også ha balsamen, ellers virker ikke geleen. De må bruke geleen om morgenen og balsamen om kvelden.» Produkt X «påvirker hudens celleaktivitet og får den til å fungere som en yngre hud», lover brosjyren.
Sett at du kjøpte disse tingene. La oss se litt nærmere på hva du egentlig fikk. I det første tilfellet betalte du ekstra for varen, men var «god mot deg selv», I det andre tilfellet var det én ting du ville ha, men du kjøpte «hele settet», siden ’det ene ikke virker uten det andre’. Og når det gjelder det siste kjøpet: Siden cellene fornyer seg raskt for å reparere skadet hud, sier bladet Money at det midlet du kjøpte, «fører til en usynlig og harmløs, betent reaksjon som fremskynder produksjonen av nye celler. Selv om cellene i hornlaget [det øverste hudlaget] kanskje er unge og friske, ligger fremdeles den gamle huden under der og blir foldete og rynkete». Ja, du kjøpte forhåpninger for en dyr penge.
Et viktig reklamemiddel er kvinnebladene. «’Fra en svært tidlig alder blir kvinnenes normale usikkerhet enormt forsterket’ av den ferdigpakkede fullkommenhet som kvinnebladene fremstiller,» sier dr. philos. Ellen McCracken, som undersøker hvilken virkning kvinnebladene har. Hvor mye reklame inneholder egentlig slike blad? Ifølge Advertising Age sier McCracken: «Det er alltid kvinnebladene som kommer øverst på listen.» Bare i ett nummer var det 610 sider med reklame, det vil si 76 prosent av hele bladet! «Hvis en tar med det som er skjult i lederartikkelen, blir nesten 95 prosent av stoffet reklame,» sier hun. Hva er denne reklamen verd? En reklame på sistesiden i et blad resulterte i et salg på 99 000 dollar hver måned. Det er mange leppestifter!
Betyr høyere pris bedre kvalitet?
Er det noen forskjell på en leppestift som koster 30 kroner, og en som koster 60? Det kommer an på hvem du spør. De store kosmetikkfirmaene svarer ja, men de produsentene som selger rimelig, svarer nei. De sistnevnte hevder at prisforskjellen skyldes emballasjen og markedsføringen, mens de store kosmetikkfirmaene oppgir forskning og utvikling når det gjelder nye produkter, større variasjon i nyanser og farger og større reklamekostnader som grunnene til de høyere prisene.
Margaret Morrison, som er sekretær for FDA, den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll, sier: «Selv om kosmetikkreklamen av og til ymter om vidundermidler, viser kjemiske analyser at alle de forskjellige produktene — leppestifter, ansiktskremer, deodoranter — stort sett inneholder det samme.»
Det er interessant å merke seg at flere kosmetikkleverandører får produktene fra samme fabrikk og så markedsfører dem selv. Det betyr at bare navnene og emballasjen er forskjellig, siden mange konkurrerende kosmetika er like. Det går ikke ut over helsen din, men det går ut over lommeboken.
Uklare begreper
Vær på vakt, for mange av de begrepene som brukes i de salgsfremmende tiltakene og i merkingen av kosmetika, er ikke så presise. I en reklame står det kanskje for eksempel at et produkt «renser i dybden». The Medically Based NoNonsense Beauty Book sier i den forbindelse: «Det finnes absolutt ikke noe stoff tilgjengelig som trenger ned i tette porer og renser dem. Tro ikke på noen reklame som hevder at et produkt kan gjøre det.» FDA foreslår at du tar slike påstander «med en klype salt».
Hva med allergitestede kosmetika? Medisinsk Leksikon sier under oppslagsordet «Kosmetika»: «Etiketten ’ikke allergisk’ (non allergenic) betyr for det meste bare at de sterkest allergigivende stoffer er utelatt, men innebærer ingen garanti for skadefrihet for følsomme individer.»
Andre uttrykksmåter blir nøye valgt for at reklamen skal være sannferdig. Du kan se slike uttrykk som «reduserer linjer» eller «forhindrer rynker», men du vil ikke se «fjerner rynker». Produkter som inneholder en solfaktor, har et ultrafiolett, absorberende kjemikalium som kan bidra til å «forhindre» for tidlige rynker som skyldes solbestråling. Rynker en allerede har fått, kan ’glattes ut’ — gjøres mindre synlig — ved hjelp av kremer som inneholder vaselin eller kollagen. Vaselin dekker huden slik at lysrefleksen gjør små rynker mindre synlige. Kollagen gjør det samme, og når det tørker på hudoverflaten, strammer det huden og ’glatter ut’ rynkene for en stund — og det er alt. Det hevdes at andre kremer gjør hudcellene fyldigere, slik at huden ser glattere ut. Men enten du vil forhindre rynkene eller gjøre huden fyldigere eller glattere, er det bare en plastisk kirurg som kan fjerne rynkene.
Sikkerheten ved produktene
Kosmetika skal «rense, forskjønne og gjøre mer tiltrekkende». Ettersom kosmetiske preparater utelukkende skal forbedre ens utseende, betrakter FDA dem som legemidler bare hvis de endrer en kroppsfunksjon. Leppestift anses for å være et kosmetikum, mens antitranspirasjonsmidler går som legemidler, ettersom fabrikantene hevder at de hemmer svetteproduksjonen, det vil si endrer en naturlig kroppsfunksjon. Det er strengere forskrifter for legemidler enn for kosmetika.
Når det gjelder aktuelle lover og forskrifter om kosmetikk, står det i et skriv fra Kosmetikkleverandørenes forening: «Det finnes ingen egen lovgivning for kosmetikk i Norge.» Helsedirektoratet holder imidlertid på med å lage nye forskrifter for kosmetiske midler. Men som det stod i Forbrukerrapporten (7/81): «Imens omsettes . . , stadig produkter som skal gi hår og øyenbryn en annen farge enn den naturlige — innblandet med stoffer som kan medføre helserisiko, og som det vitterlig er forbudt å anvende.»
Selv om det ikke finnes noen egen lovgivning for kosmetikk her i landet, må produsenter og importører ta hensyn til en rekke forskjellige lover og forskrifter før de kan markedsføre sine produkter. En av disse lovene er paragraf 17 i næringsmiddelloven, hvor det står at kosmetikk ikke må være skadelig. Det er helserådene som skal føre kontroll med at det ikke forekommer helsefarlige stoffer i kosmetikk. Men ifølge Forbrukerrapporten er det «en forholdsvis komplisert sak å foreta analyser av mange kosmetiske produkter, og helserådene har stort sett manglet utstyret til det». I skrivet fra Kosmetikkleverandørenes forening står det derfor: «Den enkelte leverandør er ansvarlig for sikkerheten ved de produkter han markedsfører.» Det hender imidlertid at visse kosmetiske produkter inneholder stoffer som kan innebære en fare for helsen.
Det er en fordel at kosmetiske midler er merket. For det første har forbrukeren rett til å vite hva det er han kjøper, for det andre fremmer merkingen sannferdig reklame, og for det tredje blir det lettere for forbrukeren å finne årsaken til allergiske reaksjoner. En annen fordel er at en kan sammenligne priser når en går og handler. Og når forbrukeren får vite hva et produkt inneholder, kjøper han varen fordi det er et godt produkt, og ikke bare fordi reklamen var god.
Hvordan foregår testingen av ingrediensene i kosmetiske midler? De forente staters Humane Society sier: «Hvert år blir det brukt mellom 60 og 100 millioner dyr i biomedisinske programmer,» som omfatter testing av kosmetikk. Draize-testen blir brukt «for å bestemme stoffets irritasjon på øyet. Såpe, parfyme og andre vanlige produkter blir dryppet i øynene på albinokaniner for å finne ut om disse tingene er skadelige for menneskenes øyne». Foreslåtte alternativer til denne smertefulle forsøksmetoden er vevskultur, datamaskiner og bakterier. Bladet Discover sier at mange vitenskapsmenn mener at «antall dyreforsøk med tiden kan skjæres ned til en brøkdel av dagens antall, og at datamaskinen en dag kan bli en utmerket erstatning for slike forsøk som Draize-testen, slik at det ikke innebærer spørsmål om liv og død».
Make-up eller maske?
En kvinne som ble spurt om hvorfor hun brukte kosmetikk, svarte at hun så helt forferdelig ut uten. En annen sa: «Jeg er usynlig helt til jeg får på meg øyensminken. Folk sier: ’Der går den hyggelige kvinnen uten ansikt.’» Andre igjen synes som denne kvinnen: «Jeg hater kosmetikk. Make-up får meg til å grøsse — alt blir grønt på meg.»
Om en velger å bruke kosmetikk eller ikke, er naturligvis en personlig avgjørelse. De som bruker kosmetikk, gjør vel i å huske formålet med det, nemlig å «forskjønne og gjøre mer tiltrekkende». Vil du bli husket som den nydelige piken med de pene blå øynene eller som piken med blå øyenskygge?
Eller hva med den situasjonen hvor en mann lente seg mot sin kone og hvisket: «Hvorfor har den kvinnen der borte gjort det der med ansiktet?» Hun hadde brune streker under kinnene og langs nesen. Hun hadde rosa striper langs kinnbena og pannebenet. Kinnene var sterk rosa, øyenvippene hadde fått flere lag med mascara, og hun hadde brukt en sort blyant for å lage konturer på leppene, som var dekket med en lett blårød lip gloss. «Hun har lagt en konturmake-up,» svarte hans kone. Hun så at kvinnen nøye hadde fulgt forskriftene skritt for skritt for hvordan en skal gjøre nesen smalere, øynene større, og så videre. Men hva ble resultatet — make-up eller maske?
En feminin kvinne er inntagende og sjarmerende. Om hun ikke bruker kosmetikk, er hun tilfreds uten. Bruker hun kosmetikk, er hun tilfreds fordi hun gjør det med verdighet — hun legger bare på litt farge for å fremheve sine naturlige trekk. Akkurat som det hun sier, og de klærne hun har på seg, forteller noe om henne, gjør også hennes make-up det. Gjenspeiler den vennlighet, mildhet og verdighet, eller er den grell, skjærende og overdreven? Kosmetikken bør aldri gjøre større inntrykk enn personen. Hvis den gjør det, vil den bare fremme smart reklame; den bidrar ikke til å «forskjønne og gjøre mer tiltrekkende».
Hvis du er nysgjerrig, vil du kanskje gjerne vite hva slags kosmetikk den kvinnen som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen, hadde brukt. Det var leppestift (lakserolje og bivoks), mascara (sjellakk) og øyenskygge (karmin — et fargestoff som kommer fra tørkede cochinellehunner, skarlagenlus som er i slekt med ull-lusen).
Enten du bruker kosmetikk eller ikke, bør du huske at et smil alltid bidrar til å «forskjønne og gjøre mer tiltrekkende».
[Uthevet tekst på side 21]
Hva er forskjellen mellom en leppestift til 30 kroner og en til 60? ʼDe inneholder stort sett det samme,ʼ sier en amerikansk kontrollkommisjon
[Ramme på side 23]
Tips for sikker bruk av kosmetikk
1. All kosmetikk kan huse skadelige bakterier, så kompletter kosmetikksettet omkring hver fjerde måned.
2. Kast alltid den gamle børsten når du kjøper ny mascara.
3. Vask hendene før du legger make-up.
4. Bruk vann og ikke spytt når kosmetikken skal tilsettes vann.
5. Vask børster og pensler en gang i uken.
6. Spiss øyenblyantene for å fjerne bakterier. Vask blyantspisseren med en vattpinne dyppet i alkohol.
7. Sørg for at emballasjen er skikkelig tett for å unngå bakterier eller at produktet blir ødelagt
8. Ikke lån andres kosmetikk — den kan overføre bakterier.
9. Bruk ikke kosmetikk på irritert eller skadet hud.
10. Oppbevar kosmetikk utilgjengelig for barn.
11. Slutt å bruke produktet når det oppstår uheldige reaksjoner. Oppsøk lege hvis problemet vedvarer, og gi legen emballasjen, etiketten og bruksanvisningen.
12. Meld fra til fabrikanten eller den leverandøren som er oppgitt på etiketten, hvis det oppstår uheldige reaksjoner på grunn av kosmetikken.
[Ramme på side 24]
Hva Guds Ord sier om pynting og skjønnhet
«Jeg [vil] at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig.» — 1. Timoteus 2: 9.
«Deres smykke skal være det indre, skjulte menneske med sitt milde og rolige sinn, som er uforgjengelig og dyrebart for Gud.» — 1. Peter 3: 4.
«Ynde svikter, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, skal prises.» — Ordspråkene 31: 30.