Et ufødt barns dagbok

5. OKTOBER:

I dag begynte jeg å leve. Foreldrene mine vet det ikke ennå, men jeg er allerede blitt til. Jeg skal bli en pike. Jeg kommer til å få lyst hår og blå øyne. Nesten alt er blitt avgjort allerede, til og med at jeg kommer til å bli glad i blomster.

19. OKTOBER:

Noen sier at jeg ennå ikke er et menneske, at det bare er moren min som lever. Men jeg er virkelig et menneske, selv om jeg er liten, akkurat som en liten brødsmule kan sies å være brød. Mor lever. Og jeg lever.

23. OKTOBER:

Munnen min begynner å åpne seg nå. Tenk bare på at om et års tid vil jeg kunne le, og litt senere vil jeg kunne snakke. Jeg vet hva det første ordet mitt vil bli: MAMMA.

25. OKTOBER:

Hjertet mitt begynte å slå helt av seg selv i dag. Fra nå av vil det slå jevnt og trutt resten av livet, uten en gang å stoppe for å hvile seg! Etter mange år vil det bli trett. Det vil stoppe, og da vil jeg dø.

2. NOVEMBER:

Jeg vokser litt for hver dag. Armene og bena mine begynner nå å ta form. Men jeg må vente lang tid ennå før jeg kan reise meg opp på de små bena mine og strekke meg for å bli tatt opp i armene til mor, eller før jeg med de små armene mine vil kunne plukke blomster og omfavne far.

12. NOVEMBER:

Ørsmå fingrer begynner nå å ta form på hendene mine. Jeg vil kunne stryke håret til moren min med dem.

20. NOVEMBER:

Først i dag fortalte legen mor at jeg lever her under hjertet hennes. Å, hvor lykkelig må hun ikke være! Er du lykkelig, mamma?

25. NOVEMBER:

Mamma og pappa tenker nok på hva jeg skal hete. Men de vet ikke engang at jeg er en liten pike. Jeg skulle ønske de ville kalle meg Kari. Jeg er blitt så stor allerede.

10. DESEMBER:

Håret mitt vokser. Det er glatt og lyst og skinnende. Jeg lurer på hvordan håret til mor ser ut.

13. DESEMBER:

Jeg har nettopp begynt å se. Det er mørkt rundt meg. Når mor føder meg, vil jeg komme inn i en verden som er full av solskinn og blomster. Men det jeg ønsker mer enn noe annet, er å se mor. Hvordan ser du ut, mamma?

24. DESEMBER:

Jeg lurer på om mor hører hjerteslagene mine. Noen barn er ikke helt friske når de kommer til verden. Men hjertet mitt er sunt og sterkt. Det slår så jevnt: dunk-dunk-dunk. Du vil komme til å få en sunn liten datter, mamma!

28. DESEMBER:

I dag drepte mor meg.

— Anonym