Hva sier Bibelen?

«Ildsjøen» — bokstavelig eller symbolsk?

I ÅPENBARINGSBOKEN i Bibelen tales det flere ganger om en ’ildsjø’. Angående et symbolsk ’dyr’ og en ’falsk profet’ leser vi for eksempel: «Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.» (Åpb. 19: 20) Det etterfølgende kapitlet tilføyer tanken om pine, idet det sies der: «Og djevelen . . . ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet.» — Åpb. 20: 10.

Mange tror at dette sikter til en bokstavelig, bevisst pine i bokstavelig ild i all evighet. Åpenbaringsboken inneholder imidlertid mange «tegn» eller symbolske uttrykk. (Åpb. 1: 1) Kan det tenkes at ildsjøen og pinen der er symbolsk? Bibelen selv gir oss så mange opplysninger at vi kan finne fram til hva som egentlig menes med disse uttrykkene. Hvordan det?

Åpenbaringsboken forklarer hva ildsjøen er, idet den sier: «Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.» (Åpb. 20: 14; jevnfør 21: 8.) I hvilken forstand er den døden som her omtales, den «annen død»?

Bibelen sier at «det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom». (Heb. 9: 27) Den død som vi dør «én gang», skyldes synden vi arvet fra Adam. (Rom. 5: 12) Den annen død er imidlertid annerledes. I hvilken forstand er den det?

Ifølge Bibelen er det Jesu Kristi sonoffer som gjør det mulig at det kan finne sted «en oppstandelse . . . både av rettferdige og av urettferdige». (Ap. gj. 24: 15) Bibelen forutsier at de som vender tilbake fra de døde under Kristi tusenårige styre, vil gjennomleve en domsperiode som vil gi dem mulighet til å vinne evig liv. (Joh. 5: 25—30; Ap. gj. 17: 31) Men skal disse menneskene få en gunstig dom, må de angre og vende om fra sin tidligere, onde handlemåte. — Ap. gj. 3: 19; 17: 30.

Hva så med dem som ikke føler noen anger på grunn av sine synder mot Gud, og som ikke er villige til å bringe sitt liv i harmoni med Guds rettferdige normer? Åpenbaringen 20: 15 sier at «hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da ble han kastet i ildsjøen», som er den «annen død». (Åpb. 20: 14) Hva vil det si?

Det er tydelig at det betyr evig død, uten noe håp om en oppstandelse. Fordi denne død varer evig, er den annerledes enn den død Adam førte over alle sine etterkommere. Den er en annen slags død og blir med rette kalt den «annen død».

De som dør den annen død, kan ikke være seg bevisst noen bokstavelig pine i bokstavelig ild. Bibelen forsikrer oss om at de døde ’hviler’ og ’ikke vet noen ting’. (Job 3: 13; Pred. 9: 5; Joh. 11: 11—14) Hvordan skal vi så forstå de skriftstedene som omtaler evig pine i ild?

Første gang Guds Ord omtaler ild og svovel, er i forbindelse med ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra. (1 Mos. 19: 24) Det er i denne forbindelse interessant å merke seg at bibelskribenten Judas sier at «Sodoma og Gomorra og byene deromkring . . . ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff». (Judas 7) Men hva skjedde i virkeligheten med disse byene? Jesus selv sa: «Den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen.» (Luk. 17: 29) For innbyggerne i Sodoma og Gomorra betydde ilden og svovelen død. Den bokstavelige ilden opphørte for tusener av år siden, men den ødelagte, øde tilstanden til disse byene varer fortsatt, helt fram til denne dag.

Profeten Esaias brukte et lignende språk da han forutsa Edoms fall: «Edoms bekker skal bli til bek, og dets jord til svovel; dets land skal bli til brennende bek. Hverken natt eller dag skal det slokne, til evig tid skal røyken av det stige opp; fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar noen igjennom det.» (Es. 34: 5, 9, 10) Ifølge den samme profetien skulle imidlertid ville ørkendyr ta bolig i dette landet, som var blitt lagt øde. (Es. 34: 11—17) Ilden og røyken som stiger opp i all evighet, kan følgelig ikke være bokstavelig. Disse uttrykkene symboliserer i stedet en fullstendig og evig ødeleggelse av det en gang så blomstrende Edom.

Når det gjelder ordet pine, må ikke dette nødvendigvis oppfattes bokstavelig, som en bevisst følelse av smerte. Den greske oversettelsen Septuaginta bruker flere ganger det ordet som er gjengitt med pine (básanos), med tanke på døden. Vi leser for eksempel der: «Og når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og begår en overtredelse, så skal jeg føre straff [básanos, bokstavelig «pine»] over ham, han skal dø.» (Esek. 3: 20) Senere sa Gud til Esekiel at «alle de drepte som falt for sverdet . . . har fått sin straff [básanos]», og at mennesker «som drepte farer ned til Hades . . . har fått sin straff [básanos]». (Esek. 32: 24, 30, Septuaginta) Bagsters engelske oversettelse av Septuaginta har tilføyd en fotnote til Esekiel 3: 20 som lyder: «Básanos i Det gamle testamente ser ut til å bety straff.» Og det går klart fram at den straffen eller pinen som er omtalt i de skriftstedene vi her har sitert fra Esekiel, er døden.

Noe som ytterligere viser hva som er den bibelske betydning av ordet pine, er det som sies i Åpenbaringen angående den symbolske «Babylon, den store». Vi leser: «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: . . . Så meget som hun [Babylon den store] har opphøyd seg selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! . . . Og kongene på jorden . . . skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann, mens de står langt borte av frykt for hennes pine.» (Åpb. 17: 1—5; 18: 4, 7, 9, 10) Hva er denne pinen i ilden som Babylon den store lider? En engel forklarer: «Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» (Åpb. 18: 21; se til sammenligning 17: 16; 18: 8, 15—17, 19.) Igjen sikter pine i ild til ødeleggelse og død, og i Babylons tilfelle varer denne tilstanden for evig.

Hva har så vår undersøkelse brakt for dagen når det gjelder ildsjøen? Vi har lært at i tilfellet med Sodoma, Gomorra og Edom viste den ’evige ild’ seg å være symbolsk, idet den betydde fullstendig ødeleggelse for disse byene. Uttrykket «pine» i Bibelen sikter også til ødeleggelse og død. Ettersom Bibelen forklarer at ildsjøen «er den annen død», og at de døde ’ikke vet noen ting’, må den evige pine i ildsjøen forstås symbolsk. Den betyr en fullstendig og evig ødeleggelse for alle dem som blir «kastet i» denne sjøen, det vil si alle motstandere av Gud som ikke angrer.