De tørstet etter bibelkunnskap
MANGE skulle ønske at de kunne forstå Bibelen bedre. Men de er ofte blitt skuffet når de har vendt seg til sitt kirkesamfunn for å få hjelp. To som var oppriktige katolikker, forteller her hvordan de fant den bibelkunnskap de søkte.
Den ene, en mann som bor i Chicago, forteller:
«Jeg var en svært from katolikk og tilhørte to aktive katolske foreninger. I Puerto Rico tilhørte jeg ’Marias legion’. Vi marsjerte nedover gatene i lange prosesjoner mens vi bar bilder av Maria og andre helgener. Vi besøkte kirkemedlemmene i deres hjem og oppmuntret dem til å komme til kirken og ba med dem, hvis de lot oss gjøre det.
I USA ble jeg medlem av ’Det hellige navns forening’. Jeg ble satt til å ta meg av de bordene hvor det ble spilt hasard. På de forskjellige møtene foreningen holdt, samlet jeg sammen pengene fra bordene og hjalp prestene med å lodde ut gavene, som oftest store pengesummer.
I hele denne tiden ble jeg aldri oppmuntret til å lese Bibelen. Jeg kan ikke engang huske at jeg noen gang så noen av foreningens medlemmer med en bibel i hånden.
For flere år siden kjøpte så min bror en katolsk bibel til meg. Etter hvert som jeg leste den, begynte jeg å tvile på det jeg hadde lært som katolikk. Jeg lurte på hvorfor katolikkene ramset opp de samme bønnene om og om igjen og kalte presten ’fader’, når Bibelen fordømmer dette. [Matt. 6: 7, 8; 23: 9] Da jeg prøvde å lese Åpenbaringen, ble jeg virkelig nysgjerrig. Jeg spurte mange fra forskjellige religioner om hva det betydde, men fikk ikke noe svar.
Omtrent på dette tidspunkt kom det noen Jehovas vitner på døren min med Vakttårnet og Våkn opp! Først la jeg bare disse bladene til side. Men en dag tok jeg opp det ene og begynte å lese det. Her var endelig noe som virket fornuftig, og det handlet om Bibelen. Neste gang vitnene kom, ba jeg dem inn for at de skulle besvare spørsmålene mine.»
Hva ble resultatet? Denne mannen begynte å studere Bibelen og ble med tiden et døpt vitne for Jehova. Han sier: «Nå har jeg noe å gi folk — Guds Ord — når jeg besøker dem, og jeg behøver ikke å be om penger!»
En kvinne som bor i Minnesota, forteller:
«Da jeg var 15 år, begynte jeg på en katolsk høyere skole i Wilmette i Illinois. Dette var ikke bare en skole hvor katolske piker kunne gjennomgå gymnasiet, men også en skole hvor nonner blir opplært og avlegger klosterløftet.
Det var i mitt siste år som novise at det begynte å gå opp for meg hvor unaturlig dette livet egentlig er. Nonnene måtte for eksempel ikke knytte spesielt vennskap med noen. Hvis noen ble sett for ofte sammen med en annen, ble hun innkalt til priorinnen og fikk en advarsel. Jeg fikk en rekke advarsler. En gang sa priorinnen til en av mine venninner at hun ikke kunne avlegge det endelige løftet hvis hun fortsatte å pleie vennskap med meg. En annen gang fikk en nonne som allerede hadde avlagt sitt løfte, beskjed om at hun ikke lenger skulle snakke med meg, se på meg eller smile til meg når hun traff meg i klostret. Jeg visste og mine venninner visste at vi hadde et sunt og naturlig vennskap, men jeg forsto at de overordnede på denne overbeskyttende måten prøver å demme opp for et virkelig problem i klostret, nemlig homoseksualitet. Det merkelige var at de grep inn når det var en pike som i all oppriktighet ønsket vennskap, mens de aldri tok dem som var interessert i perverse handlinger!
Fem måneder før jeg skulle avlegge løftet, ba jeg om å få forlate klostret. Jeg klamret meg til håpet om at Gud var med meg i denne avgjørelsen.
Senere fikk jeg arbeid som flyvertinne, men det ble det brått slutt på da jeg traff ham som skulle bli min mann. Til tross for mine opplevelser i klostret var jeg fortsatt en trofast katolikk. Ja, jeg forlangte at min forlovede skulle bli katolikk før vi giftet oss. Kort tid etter begynte imidlertid mine øyne sakte, men sikkert å bli åpnet for at den katolske religion var full av feil og villfarelser. Så en dag kom Jehovas vitner til døren min. Jeg tørstet så sterkt etter bibelkunnskap at jeg straks tok imot deres tilbud om å studere Bibelen med meg.»
Denne kvinnen er nå et døpt vitne for Jehova og gleder seg over å ha funnet gode venner blant mennesker som virkelig mener det når de kaller hverandre «bror» og «søster».
Hvis du er i en slik stilling som disse tidligere katolikkene, hvorfor ikke da be Jehovas vitner om å studere Bibelen med deg? De vil med glede gjøre det til en tid som passer for deg, uten at det skal koste deg noe.