Hvordan vi forberedte vårt barns fødsel

Venter du barn? Hvor mye vet du og din mann om selve fødselen? Mange ektepar har en uklar forestilling om fødselen og har fått en mengde feilaktige opplysninger som gjør dem unødig engstelige, ja, noen føler til og med nesten panikk ved tanken på det forestående.

DA JEG ble gravid, bestemte min mann og jeg oss for å gjøre vårt ytterste for å forberede den dagen da barnet skulle komme til verden. Vi meldte oss inn på et spesielt kurs for vordende foreldre og gjennomgikk åtte leksjoner hvor vi lærte om fostrets utvikling og selve fødselen. Kurset omfattet også filmer og drøftelser. Vi ville at min mann skulle være til stede ved fødselen.

La meg nå fortelle noe av det vi lærte.

Noe av det første vi lærte, var hvor viktig det er med god og variert kost under svangerskapet. Jern er spesielt viktig, for mens barnet er i livmoren, lagrer det så mye jern at det har nok til cirka seks måneder etter fødselen. Kursdeltagerne byttet så oppskrifter på retter av lever, som mange kanskje ikke liker, men som ikke desto mindre er svært jernholdig. Vi lærte også at vi trengte å drikke mer melk og spise mer ost, ettersom barnet brukte mye kalk til oppbyggingen av knoklene. Og kosten skulle bare inneholde begrensede mengder kullhydrater, slik at vi ikke la så mye på oss under svangerskapet.

Hvordan en samarbeider med veene

Ved hjelp av lysbilder og filmer fikk vi lære om et nytt menneskes vekst i livmoren og om selve fødselen. Fødselen kan inndeles i tre faser. Først kommer en rekke sammentrekninger av musklene i livmoren. Disse blir sterkere og sterkere og hyppigere og hyppigere og åpner mormunnen, slik at barnets hode litt etter litt kommer til syne. I annen fase blir barnet drevet ned gjennom fødselskanalen til verden utenfor. I tredje fase blir morkaken støtt ut. Den har vært barnets forbindelsesledd med moren og har sørget for næring og for fjerning av avfallsprodukter.

Avslutningen på første fase blir betraktet som det vanskeligste. Det er da mormunnen blir utvidet maksimalt og får en diameter på 10—12 centimeter. Når moren tenker på at veene bidrar til at det lenge ventede barnet blir satt til verden, bør det få henne til å samarbeide med muskelsammentrekningene ved å slappe av mellom veene. Hvis hun spenner de musklene som er underlagt viljen, motarbeider hun de ufrivillige muskelsammentrekningene i livmoren, og det hele blir mer ubehagelig. Vi fikk derfor lære en bestemt pusteteknikk, og det ble lagt stor vekt på betydningen av å slappe helt av. Ved å gjøre det kan moren spare på den energi som musklene i livmoren har bruk for.

Ektemannen kan spille en svært viktig rolle, særlig ved overgangen fra første til annen fase under fødselen. Han kan minne sin kone om å slappe av og puste riktig og samtidig gi henne beroligende massasje. Vi lærte at moren i annen fase kan hjelpe til ved å presse på og ved å stønne mellom veene for å unngå at barnet kommer for hurtig og vevene blir sprengt.

Hva med bedøvelse? På kurset ble det understreket at den enkelte kvinne selv må ta stilling til det. Mange kan føde sitt barn uten bedøvelse. Men vi fikk vite at en kvinne som ber om å få bedøvelse under fødselen, på ingen måte bør føle seg som en fiasko. Vi syntes at det var veldig oppmuntrende.

«Det er en pike!»

Da barnet hadde kommet nesten helt gjennom fødselskanalen, presset jeg for siste gang på ganske lett. Barnets hode kom til syne, og vi spekulerte nå spent på om det var en gutt eller en pike. «Det ligner hodet på en gutt,» utbrøt min mann. «Nei, det ligner en pikes hode,» sa jordmoren. Så kom det spennende øyeblikk — «det er en pike!» For et stort og glederikt øyeblikk det var!

En stund senere, la jeg vår dyrebare lille skatt til brystet for at hun skulle få sitt første måltid, råmelk, som er helt enestående. Jeg husker at vi lærte at den er særlig bra for det nyfødte barnet. Det er tre grunner til det: 1) Fordi råmelken er svært fattig på fett og kullhydrater, er det lettere for den nyfødte å fordøye den. 2) Den inneholder flere antistoffer enn vanlig morsmelk. 3) Den har en lett avførende virkning og fjerner «barnebeket» eller «mekoniet» (en opphopning av celler, slim og galle) som har samlet seg i barnets tarmer før fødselen.

Jeg visste at innen noen få dager ville barnet få vanlig morsmelk. Morsmelken er langt bedre enn noen erstatning. Den er lettere for barnet å fordøye og kan gi det motstandskraft mot visse virussykdommer. Ammingen er til hjelp for moren også. Når barnet suger, trekker livmoren seg hurtigere sammen, og blodtapet minskes. Visse undersøkelser tyder på at gjenopptagelsen av eggløsningen i noen, men ikke i alle, tilfelle blir utsatt når moren utelukkende gir bryst; på denne måten blir det en viss avstand mellom barna.

Kurset hjalp oss også til å ignorere visse ubegrunnede påstander. Én vordende mor var for eksempel blitt fortalt at hun ikke måtte strekke hendene opp over hodet, fordi det ville føre til at navlestrengen viklet seg om barnets hals og kvalte det. Men læreren forklarte at morens bevegelser ikke har noe å si for fostrets eller navlestrengens stilling. Navlestrengen var viklet to ganger rundt halsen på mitt barn, men hun var likevel både frisk og livlig da hun ble født.

Noen hevder at fasongen på morens mage viser om barnet blir gutt eller pike. «Hvis du bærer det lavt og magen er rund, blir det en pike,» sier mange. Men slike påstander er helt ubegrunnet. Det eneste en kan gjøre for å avgjøre barnets kjønn på forhånd, er å ta en prøve av fostervannet i livmoren og undersøke cellene i det.

På den klinikken hvor jeg tilbrakte de tre første dagene etter fødselen, hadde jeg anledning til å være mye sammen med den nyfødte. Det var ikke slik at jeg bare fikk henne inn til bestemte klokkeslett, og at faren bare fikk et og annet glimt av henne. Nei, vi kunne hele tiden være sammen, og hun lå i en liten seng på hjul som gjorde det lett å kjøre henne til og fra mitt rom. Det var også hyggelig at pappa kunne være sammen med oss når som helst han ønsket det. Min mann og jeg var virkelig glad for at vi i fellesskap hadde forberedt vårt barns fødsel. — Innsendt.