Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g78 22.9. s. 15–16
  • Dyrevenner vær forsiktige!

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Dyrevenner vær forsiktige!
  • Våkn opp! – 1978
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Symptomer
  • Rabies og mennesker
  • Hva en må gjøre hvis en blir bitt
  • Et likevektig syn på dyr
    Våkn opp! – 1976
  • Vi betrakter verden
    Våkn opp! – 1977
  • Et likevektig syn på dyr
    Våkn opp! – 1972
  • Vi betrakter verden
    Våkn opp! – 1993
Se mer
Våkn opp! – 1978
g78 22.9. s. 15–16

Dyrevenner vær forsiktige!

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Australia

SYKDOMMEN angriper sentralnervesystemet, og pasienten mister forstanden. Når han prøver å drikke, klarer han ikke å svelge og får som oftest smertefulle kramper som gir ham følelsen av å bli kvalt eller kneblet. Sykdommen kalles derfor også «hydrofobi», som betyr «vannskrekk».

Du har kanskje allerede gjettet at vi snakker om den sykdommen som er mer kjent som «rabies» eller «hundegalskap». Navnet «rabies» kommer fra et latinsk ord som betyr «vanvidd, raseri». Den oppstår når en blir bitt av et dyr som har rabiesvirus i spyttet. Sykdommen kan angripe alle varmblodige dyr og også mennesker.

Mellom 1959 og 1973 var det minst 11 000 mennesker som døde av rabies. Enkelte eksperter mener at tallet var så høyt som 50 000. Sykdommen har hjemsøkt menneskeheten så langt tilbake som de historiske beretninger går, og i mange områder er det særlig dyrevenner som er truet. En kjenner ikke noe tilfelle da mennesker som har vært angrepet av rabies, er blitt helbredet.

Symptomer

Når et uvaksinert dyr er blitt smittet, kan det ta fire måneder eller mer før sykdommen viser seg. Særlig i løpet av denne inkubasjonstiden er det stor risiko for at mennesker skal bli smittet, for i denne tiden har ikke dyret noen merkbare symptomer. Men i et mer fremskredent stadium finner følgende forandringer sted når det gjelder dyrets oppførsel:

HUNDER blir aggressive og vil gjerne gå til angrep og bite uten at noen har irritert dem, og spyttsekresjonen øker sterkt. Et vanlig symptom er at bjeffingen ender med et hyl. Hunden vil ikke spise. Den prøver kanskje å drikke, men klarer ikke å svelge. Den kan løpe lange strekninger og sette tennene i alt som er i veien for den. Noen ganger oppstår det lammelse eller trekninger i ett eller flere av beina. Som oftest dør dyret innen en uke etter at disse tydelige tegnene har vist seg.

KATTER får lignende symptomer; men katter søker ro og skygge. Katter som er angrepet av rabies, kan også være svære til å bite.

Hos HESTER er det merkbar irritasjon på smittestedet. Dyrene gnager på det og gnir det mot vegger og lignende. De blir også rastløse og stanger inn i ting og biter så hardt i fremmedlegemer at det hender de brekker noen av tennene. Musklene i ganen kan bli lammet, med den følge at mat og væske kommer opp igjen gjennom neseborene. Hester som er angrepet av rabies, får dessuten ofte økt kjønnsdrift.

KVEG har de samme symptomer i forskjellige kombinasjoner, deriblant hyppig brøling, kolikk, vedvarende spyttsekresjon og rastløshet. Det samme gjelder sauer. Mennesker har imidlertid liten grunn til å være redd hvis buskapen skulle bli smittet, for kveg og sauer har det ikke med å bite.

VILLE DYR, deriblant prærieulver, rever, stinkdyr og ekorn, kan bli usedvanlig vennlige og tamme. Det mest fremtredende symptomet er at selvoppholdelsesdriften blir sterkt svekket.

Rabies og mennesker

Hos mennesker er inkubasjonstiden på mellom tre og åtte uker. I noen sjeldne tilfelle har den vært så kort som ti dager eller så lang som åtte måneder. Visse varselstegn vil imidlertid gi seg til kjenne i løpet av de første to til fire dagene. De omfatter hodepine, feber, fysisk ubehag og nervøsitet.

Disse symptomene kan naturligvis skyldes en rekke andre, ubetydelige lidelser. Men hvis rabies er utbredt der du bor, vil det være forstandig å søke lege, selv om det bare er slike vanlige sykdomstegn som opptrer.

Hvis sykdommen ikke straks kommer under behandling, vil en tydelig reaksjon gjøre seg gjeldende etter inkubasjonstiden. Sykdommen vil forårsake mentale forstyrrelser og hallusinasjoner. Pasienten får smerter, feber, oppkast, en sterk utskillelse av klebrig spytt, krampetrekninger, lammelse og puste- og svelgebesvær. I så godt som alle tilfelle inntreffer døden etter mellom to og fem dager. Viruset vil ha satt seg så godt fast i nervevevet at det ikke lenger er noen hjelp i å bli vaksinert.

Hva kan en så gjøre for å unngå dette? Neste gang en leken valp eller kattunge slikker på deg eller en annen i familien, så spør deg selv: Er rabies utbredt her? Hvis spytt fra et dyr som har rabies, kommer inn i kroppen gjennom en rift i huden, kan det få alvorlige følger hvis en ikke straks kommer til lege. Barn er spesielt utsatt, for de er ofte ikke oppmerksom på faren og forteller ikke alltid foreldrene når de har vært i nær kontakt med dyr.

Vi sier ikke dette for å skape panikk i alle hjem hvor de har kjæledyr. Mange steder forekommer hundegalskap sjelden. Det er dessuten bare om lag én av seks av dem som blir bitt av et dyr med rabies, som får sykdommen. Det skyldes at ikke alle dyr som har viruset i hjernen, har det i spyttkjertlene. Og det er ikke sikkert at smitten blir overført hvis bittet bare treffer overflaten av huden, eller hvis en blir bitt gjennom klær.

Men i stedet for å ta sjanser er det best å melde alle tilfelle av dyrebitt til legen så snart som mulig. Det finnes nå forskjellige typer vaksine og serum som motvirker rabiesvirus. De nyeste typene er nokså effektive og har ingen farlige bivirkninger.

Hva en må gjøre hvis en blir bitt

Hvis en ikke er vaksinert og blir angrepet av et dyr som en mistenker for å ha rabies, må en gjøre følgende:

1) Prøv så vidt mulig å unngå å bli bitt i ansiktet, på halsen eller på hendene. Når viruset har kommet inn i kroppen, følger det nervene til hjernen. Jo lenger fra hodet en blir bitt, jo lengre tid tar det før viruset når hjernen.

2) Prøv å merke deg spesielle kjennetegn ved dyret, slik at det kan bli funnet og fanget. La en veterinær undersøke det så snart som mulig. Det kan ta flere dager å fastslå med sikkerhet om dyret har rabies.

3) Hvis det dreier seg om et vilt dyr, så prøv å drepe det uten å skade hodet. Da vil det være mulig å undersøke hjernen for å fastslå om dyret hadde rabies.

4) Vask bittet så snart som mulig med vanlig såpe og vann eller med et rensemiddel. Stryk så på et antiseptisk middel eller et desinfeksjonsmiddel, for eksempel eter eller sprit. Så sant det lar seg gjøre, bør en sørge for at sår etter dyrebitt får blø fritt.

5) Søk legehjelp med en gang. Verdens helseorganisasjon har en komité av eksperter på rabies som har utarbeidet en spesielt detaljert legehåndbok for behandling av sykdommen.

Det kan være både morsomt og hyggelig å leke med dyr. Men dyrevenner som holder til i områder hvor det forekommer rabies, må være forsiktige. Det kan koste en både helsen og livet å ignorere denne advarselen.

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del