Han ville ha vært lykkelig

I 1972 begynte en ung mann i California, Robert Romero, hvis foreldre var bosatt i Honduras, å studere Bibelen med Jehovas vitner. Han gikk hurtig framover i bibelkunnskap og begynte å oppmuntre sin forlovede til å undersøke Bibelens lære sammen med ham.

Pikens familie hadde en fremtredende posisjon, ettersom faren var overlærer ved en høyere skole. I begynnelsen var hun ikke noe særlig interessert, men som følge av at Robert ikke ga opp, begynte hun å engasjere seg mer og mer i bibelstudiet, trass i at hun møtte motstand fra foreldrene.

Robert oppmuntret også sin eldre søster til å studere Bibelen. Hennes mann hadde meget imot det, men hun studerte iherdig og overvar de fleste av menighetens møter.

Våren 1973 kom Roberts far tilbake til Statene for å fullføre sin utdannelse i landbruksadministrasjon ved California statsuniversitet i Fresno. Ettersom både Robert og faren nå studerte i Fresno, kjørte de sammen hver morgen.

En morgen var det duskregn og tåke og glatt på veien. Plutselig gled den folkevognbussen de kjørte med, av veien og ble kastet rundt flere ganger. Faren ble alvorlig skadd og brakk ryggen. Robert ble drept momentant.

Det som skjedde etter denne ulykken, var det stikk motsatte av det mange i menigheten hadde trodd. Roberts forlovede sluttet ikke å studere Bibelens sannhet, som Robert hadde gjort henne kjent med, men ble døpt som et av Jehovas vitner kort tid senere. Hun har nå vært «pioner» (heltidsforkynner) i over to år. Og motstanden fra familien hennes har avtatt sterkt.

Roberts søster gleder seg over at hennes mann nå har studert hele boken Den sannhet som fører til evig liv og går på de fleste av menighetens møter. Og en tid etter at Roberts far hadde kommet seg etter ulykken, ble han døpt som et av Jehovas vitner i Honduras. Han har allerede hjulpet en annen mann fram til dåpen.

Robert ville sikkert ha vært lykkelig hvis han hadde fått følge med i denne utviklingen, som han bidro til ved sin trofaste handlemåte.