Hvordan vi kan holde oss i den «riktige banen»

ER DET noen av oss som ikke har hatt bruk for veiledning? Fra tid til annen har vi alle hatt behov for det og benyttet for eksempel et veikart eller instrukser for bruk av en eller annen maskin.

For flere hundre år siden skrev Guds profet Jeremias: «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv rår for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang. Tukt meg [korriger meg, NW], Herre.» (Jer. 10: 23, 24) Ja, Jeremias trengte veiledning. Det gjør også det moderne menneske.

En illustrasjon fra vår tid

De romskip menneskene har laget, må også korrigeres. I mange av disse fartøyene skjer denne korrigeringen ved hjelp av et system som består av en datamaskin, observasjonstransducere, et navigasjonsinstrument og styreorganer. Nettopp disse tingene kan brukes som en illustrasjon for å understreke menneskenes behov for guddommelig veiledning.

Romskipets «hjerne» er datamaskinen. Denne datamaskinen «mates» med opplysninger angående den beregnede bane romskipet skal følge. Disse opplysningene fastsetter banen fra utgangsposisjonen til bestemmelsesstedet. I beregningene kan det også bli tatt med opplysninger om hindringer og forbudte områder som må unngås.

Observasjonstransducerne er innretninger som gir opplysninger om hastighet og posisjon. Én måte å bestemme posisjonen på er å benytte en stjernesøker, som gjør bruk av stjerner og planeter for å fastslå romskipets posisjon i rommet.

Navigasjonsinstrumentet registrerer forandringer i bevegelsen (akselerasjoner). Det virker i forbindelse med observasjonstransducerne, og enhver avvikelse er en følge av svakheter i dette instrumentet.

Signalene fra observasjonstransducerne og navigasjonsinstrumentet går til datamaskinen. Den foretar korrigeringer for å rette på de uregelmessigheter, skjevheter og svakheter som disse signalene melder om. Datamaskinen bruker så disse opplysningene til å beregne romskipets nåværende posisjon og hastighet, sammenligner dette med dataene for den bane som den opprinnelig ble programmert for, og avgjør hvilke kursendringer som er nødvendige for å bringe romskipet tilbake i denne banen. Disse korrigeringene blir deretter sendt til styreorganene.

Styreorganene er motorer som omdanner disse signalene til de nødvendige endringer i balanseroret, sideroret og høyderoret, hvis romskipet fortsatt befinner seg i jordens atmosfære. Hvis det befinner seg utenfor atmosfæren, blir raketter antent for å bringe det tilbake i den riktige banen. Etter oppskytingen kommer romskipet ofte ut av kurs og blir korrigert mange ganger. Det kommer ut av kurs og blir ført tilbake. Det kommer ut av kurs igjen og blir ført tilbake igjen. Til tross for det faktum at romskipet ofte kommer ut av kurs, når det til slutt sitt bestemmelsessted fordi det hele tiden korrigerer seg selv på sin vei mot målet.

En «bane» til liv

Trekk ved denne navigeringen av romskip kan brukes for å illustrere den kristnes kurs i livet. I Bibelen har Jehova Gud latt nedskrive et program som fører til liv, og han har også advart om hva som vil føre til død. Ettersom mennesket er en skapning med fri vilje, er det sin egen programmerer og kan velge hvilken kurs det skal følge. Moses sa derfor til Israel: «Se, jeg har i dag lagt fram for deg livet og det gode, og døden og det onde, idet jeg i dag byder deg å elske Herren din Gud . . . så du kan leve . . . Men dersom ditt hjerte vender seg bort, og du ikke vil lyde, men lar deg forføre og tilber andre guder og dyrker dem, da . . . skal [I] gå helt til grunne.» (5 Mos. 30: 15—18) Når en kristen godtar Guds vei i sitt sinn, programmerer han på en måte en «bane» som begynner med dåpen og har evig liv som sitt endelige mål. En kristen må stadig gå tilbake til denne bibelske «bane» og kontrollere om han holder «rett kurs» eller ikke.

Akkurat som romskipets datamaskin er programmert slik at fartøyet kan unngå hindringer og forbudte områder, må de kristne ha i tankene de farer som de må unngå. Bibelen nevner mange av dem, for eksempel «kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet». Bibelen sier også advarende: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden.» Den gjør oppmerksom på at «dårlig omgang forderver gode seder». Den oppfordrer oss dessuten til å forlate Babylon den store, den falske religions verdensrike, med ordene: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — 1 Joh. 2: 15, 16; 1 Kor. 15: 33; Åpb. 18: 4.

Akkurat som romskipets observasjonstransducere peiler inn stjerner og planeter for å finne ut hvor fartøyet befinner seg, må de kristne se hen til Bibelens inspirerte og uforanderlige tekst for å finne ut om de er i den «riktige banen». Og når gudfryktige mennesker ransaker seg selv, må de være på vakt mot å ha personlige fordommer. Å ha fordommer mot en bestemt rase eller en bestemt nasjonalitet, å favorisere noen fordi de er rike, eller se ned på andre fordi de er fattige, er noe de kristne må være på vakt mot, akkurat som datamaskinen i et romskip må korrigere de uregelmessigheter som undertiden forekommer i de signaler den mottar fra observasjonstransducerne. — Ap. gj. 10: 34, 35; Jak. 2: 1—9.

Fra tid til annen blir de kristne stilt overfor spørsmål som ikke direkte blir besvart i bestemte skriftsteder. Dette kan sammenlignes med den situasjon et romskip er i når observasjonstransducerne ikke har noen stjerneobservasjoner å oppgi. Det må da stole på navigasjonsinstrumentet. Det merker seg forandringer i bevegelsen og regner seg fram til romskipets posisjon. En slik utledning eller bestikkregning er mangelfull, og datamaskinen må igjen utjevne disse manglene.

Når en kristen ikke har et direkte bibelsk påbud å gå etter, må han finne fram til den rette kurs ved å tenke over et bibelsk prinsipp. Det finnes for eksempel ikke noe skriftsted i Bibelen som spesielt nevner tobakk og forbyr røyking. Men en kristen forstår at røyking er en overtredelse av påbudet om å rense seg fra all urenhet og vise nestekjærlighet, ettersom også ikke-røykeres helse skades av tobakksrøyk. — 2 Kor. 7: 1; Matt. 22: 39.

Anvend korrigeringen

Jesus sa til de religiøse hyklerne på hans tid: «I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vitner om meg; og I vil ikke komme til meg for å få liv.» Hvorfor ville de ikke det? Jesus svarte: «I [har ikke] kjærligheten til Gud i eder.» I synagogene leste de opp fra Skriftene for folk, og med tanke på dette sa Jesus til folk: «Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men etter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke.» Ja, de religiøse lederne studerte Skriftene, som åpenbarte veien til evig liv, men de fulgte dem ikke. — Joh. 5: 39—42; Matt. 23: 3.

Sanne kristne bestreber seg på å følge denne veien fordi de elsker Gud. De er klar over at «dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud». (1 Joh. 5: 3) De studerer Guds Ord, lærer om den vei som fører til liv, sammenligner sin handlemåte med den kurs som er stukket ut i Bibelen, og ser hvilke korrigeringer de trenger å gjøre. Men dette er ikke alt; de anvender også denne kunnskapen på seg selv og foretar de nødvendige korrigeringer. De kristne er blitt «ordets gjørere, og ikke bare dets hørere». De er klar over at «liksom legemet er dødt uten ånd, så er òg troen død uten gjerninger». — Jak. 1: 22; 2: 26.

Sammenlign dette med illustrasjonen med romskipet. Datamaskinen blir ikke bare gjort oppmerksom på de korrigeringer som er nødvendige, men den setter også styreorganene i virksomhet for å få foretatt disse korrigeringene. De kristne må gjøre noe lignende ved å anvende Guds Ord i sitt liv.

Å forfeile målet er å synde

Husk at etter at et romskip er blitt skutt opp, kommer det ofte ut av kurs. Gjennom navigasjonssystemet korrigerer fartøyet imidlertid stadig seg selv. Ordet «synd» i Bibelen er oversatt fra hebraiske og greske ord som betyr «å forfeile målet» i betydningen ikke å treffe eller nå et mål. Dette kan sikte til en fysisk gjenstand eller til et moralsk eller intellektuelt mål. Og ettersom «alle har syndet og fattes Guds ære», forfeiler de kristne ofte målet og kommer til kort med hensyn til å handle fullstendig i samsvar med Guds vilje. — Rom. 3: 23.

Å følge en rettferdig vei vil til sine tider være vanskelig. Men bli ikke mismodig. Vi bør tvert imot fortsette «å samle kraft i Herren» og ’ransake oss selv om vi er i troen’. (Ef. 6: 10, NW; 2 Kor. 13: 5) Når Jehova korrigerer oss, må vi lytte. Profeten Esaias skrev: «Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!» — Es. 30: 21.

Det at vi er tro i små ting, vil hjelpe oss til å være trofaste når vår tro blir utsatt for større prøver. Ved vår trofaste handlemåte blir Guds lover skrevet enda dypere i vårt hjerte. Jo mer vårt åndelig opplyste hjerte leder oss, jo færre ganger vil vi forfeile målet ved å synde. (Ef. 1: 18) Gjennom Jehovas barmhjertighet og ufortjente godhet vil vi til slutt nå vårt mål — evig liv i hans rettferdige, nye ordning. — 2 Pet. 3: 13.

Til sine tider føler noen at Guds barmhjertighet ikke kan nå dem. I likhet med et romskip kommer de ofte ut av kurs. Men de har mulighet for å få nyte godt av Jehovas barmhjertighet og kjærlige godhet, slik som mange andre har. La oss derfor «gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett». (Gal. 6: 9) De kristne ønsker framfor alt å vise sin kjærlighet til Jehova Gud. Det er ikke mulig å «programmere» seg selv til å vise den Høyeste en slik hengivenhet. Men vi kan øke vår verdsettelse av ham, og vi kan forbedre våre muligheter til å oppnå evig liv ved å gi akt på oss selv og på Guds ’Ord. Vi kan undersøke hvilke korrigeringer det er nødvendig å foreta, og så foreta dem. Når vi faller, kan vi reise oss opp igjen, komme tilbake i den «riktige banen» og fortsette på veien til evig liv.

[Uthevet tekst på side 18]

«En kristen må stadig gå tilbake til denne bibelske ’bane’ og kontrollere om han fortsatt holder ’rett kurs’ eller ikke.»

[Uthevet tekst på side 19]

«Når en kristen ikke har et direkte bibelsk påbud å gå etter» må han finne fram til den rette kurs ved å tenke over et bibelsk prinsipp.»