Hva er værvarsling

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Honduras

DU HØRER sannsynligvis på værmeldingen hver dag. Været berører nesten alt du gjør. Har du noen gang lurt på hvordan det er mulig å forutsi noe så foranderlig som været?

Hvorfor tar på den annen side meteorologene så ofte feil? For å kunne verdsette meteorologenes oppgave må vi vite litt om været og hva det er som forårsaker det.

Over jordens overflate har vi atmosfæren, som strekker seg hundrevis av kilometer ut i rommet. Men det som i denne forbindelse er av interesse for oss, er det nederste laget, som er 10—15 kilometer tykt, den såkalte troposfæren. Dette laget inneholder omkring 5000 billioner tonn luft, og det er her de prosesser som gir opphav til været, foregår. Det er tre grunnleggende forhold i atmosfæren som bestemmer været, nemlig temperatur, lufttrykk og fuktighet.

Temperatur

Den grunnleggende årsak til enhver værtype er solstrålenes ujevne oppvarming av atmosfæren. Dette skyldes at atmosfæren er gjennomsiktig og absorberer svært lite energi direkte fra sollyset. Solstrålene trenger ned til jordoverflaten, hvor de blir reflektert eller absorbert. Vann reflekterer mer lys enn landjorden, mens landjorden, spesielt, de mørkere områder, absorberer mer. Hvis overflaten absorberer mye sollys, blir den varmet opp. Hvis den reflekterer mye av sollyset, forblir den kjøligere.

Ekvatorområdene mottar mer varme, ettersom solstrålene der rammer jorden vertikalt. I polarområdene rammer solstrålene jorden på skrå, og den energimengde som finnes i en tilsvarende «bunt» stråler, blir derfor spredt over et større område. Snødekket ved polene reflekterer dessuten det meste av sollyset. Følgelig er det kaldere ved polene. De temperaturforskjeller som blir en følge av denne prosessen, som kalles insolasjon, setter i gang en rekke prosesser, som igjen er årsak til den store variasjonen i været.

Lufttrykk

En faktor som er av stor betydning, er forandringer i lufttrykket. Ettersom luften ved en høyere temperatur har mindre tetthet enn den kjøligere luften over et annet område, stiger den. Denne bevegelsen forårsaker igjen at lufttrykket over ulike områder blir forskjellig.

Et barometer, som måler tyngden av atmosfæren over det, vil vise lavere lufttrykk under en stigende søyle med varm luft som erstatter den kjøligere luften med relativt større tetthet over den. På den annen side vil en synkende søyle av kjølig luft forårsake at det blir høyere lufttrykk under den. De ulike lufttrykk ved overflaten gir opphav til vind. Luft fra et område med høyere lufttrykk vil strømme til et område med lavere lufttrykk. Det er omtrent det samme som skjer når en stikker hull på en oppblåst ballong. Luften med høyt trykk inne i ballongen strømmer ut i det omkringliggende området med lavere trykk. Jo større trykkforskjellen er, desto sterkere blir luftstrømmen. Dette prinsippet gjør seg gjeldende i global målestokk.

Varm luft over ekvator går til værs og blåser mot polene, mens kjøligere polarluft strømmer mot ekvator. På grunn av jordrotasjonen avhøyes disse luftstrømmene, og det dannes framherskende østlige og vestlige vinder på forskjellige breddegrader og i forskjellige høyder.

Disse globale bevegelser i luftmassene i forskjellige retninger framkaller igjen virvelbevegelser der hvor hovedstrømmene støter sammen. Topografien spiller også en rolle — kontinentenes uregelmessige konturer og de ulike fjellformasjoner, sletter, ørkenområder og skoger.

Fuktighet

Idet luftmassene passerer over jordoverflaten, absorberer de vanndamp. Det meste er damp fra verdenshavene, men noe kommer også fra fuktig jord. Ettersom varm luft kan holde på mer damp, har de luftmasser som har strømmet til lavtrykksområder, relativt høy fuktighetsgrad. Det forhold at vanndamp veier mindre enn et tilsvarende volum tørr luft, gjør at luftsøyler med stigende, varm luft i lavtrykksområder, blir enda lettere.

Hva skjer så når fuktig luft stiger? Trykket på den minker, den utvider seg og avkjøles. Når temperaturen faller tilstrekkelig, kan ikke luften holde på vanndampen. Den kondenseres, det vil si, det dannes små dråper eller iskrystaller, som igjen danner skyer. Fra disse kan det falle regn eller snø. Luften, som på den måten blir tørrere, synker i høytrykksområder, og resultatet blir klarvær.

Værkartet

Meteorologene måler temperaturen, trykket og fuktigheten i luften. Ved enhver værvarslingsstasjon finnes det instrumenter som måler alt dette. En meteorolog studerer også vindretningen, vindhastigheten, skytypene, siktbarheten, hvorvidt det har falt eller faller regn eller snø, og hvor stor nedbøren har vært.

Disse observasjonene sammenlignes med avlesinger som er blitt foretatt andre steder. For å gjøre dette lettere samler alle værvarslingsstasjoner de nødvendige opplysninger på et bestemt klokkeslett (Greenwich middeltid).

Observatøren må ta i betraktning at barometertrykket avtar med stigende høyde når værforholdene er konstante. Ja, forskjellen ved en høyde på bare 300 meter er større enn den forskjell værforandringer forårsaker. Avlesingene ved hver stasjon må derfor korrigeres, slik at lufttrykket blir redusert til havets nivå for alle avlesingene.

Ved hjelp av slike detaljerte opplysninger fra værvarslingsstasjonene i et større område kan meteorologen tegne inn forskjellige symboler, en slags billedskrift, som er blitt utarbeidet av Den meteorologiske verdensorganisasjon. Observasjonene skrives ikke med ord, men i tallkoder, noe som muliggjør en overføring av observasjoner mellom skip på verdenshavene og landstasjoner i de forskjellige land uten at det blir nødvendig med noen oversettelse. Værkartene blir så forsynt med uregelmessige, kurvede linjer som kalles isobarer, og som forbinder steder med like stort lufttrykk. Noen av disse linjene danner lukkede kurver rundt områder som på den måten blir identifisert som høytrykks- eller lavtrykksområder. Dette gir meteorologen et godt bilde av været på det tidspunkt observasjonene ble foretatt.

Værmeldingen

Å forstå hvordan været er på et bestemt tidspunkt, er én ting. Å forutsi hvordan det vil bli neste dag eller flere dager senere, er noe helt annet. Dette gjør det nødvendig å undersøke en rekke kart som er blitt laget i løpet av en viss tidsperiode. Ettersom hvert kart er som et fotografi som viser hvordan været var på et gitt tidspunkt, kan meteorologen danne seg et bilde av de atmosfæriske bevegelser ved å legge flere slike kart etter hverandre. På bakgrunn av de siste forandringene hva høytrykk og lavtrykk angår, kan han avmerke den posisjon de sannsynligvis vil innta neste dag. På den måten kan han få et begrep om hvordan været vil bli i den nærmeste framtid.

Hva er så grunnen til at værmeklingene på tross av våre dagers fine instrumenter og all fagkunnskap ofte viser seg å være feilaktige? Hvorfor er meteorologene til sine tider ute av stand til å forutse kraftige stormer som forårsaker store ødeleggelser og medfører tap av menneskeliv?

Det er viktig å være klar over at meteorologen bare kan merke seg det som skjer, og fortelle oss hva han tror vil skje deretter, men at han ikke kan kontrollere værforholdene. Vi kan på grunn av hans oppgaves natur ikke vente absolutt nøyaktighet. Han kan for eksempel forutsi at det vil bli regnbyger i et bestemt område. Men regnbyger er ofte lokale foreteelser. På ett sted kan det regne kraftig, mens det noen kilometer lenger borte er oppholdsvær.

Det er også en rekke andre faktorer som det er umulig å forutsi. Akkurat som det går forskjellige strømmer på forskjellige dybder i havet, blåser det forskjellige vinder i forskjellige høyder i atmosfæren, og luftmasser i bevegelse påvirker hverandre. Kart over forholdene i større høyder har ikke så mange detaljer, og det er derfor vanskelig å vite i forveien hvilken virkning disse forholdene vil ha på været.

Når meteorologen utarbeider sin værmelding, må han stille seg slike spørsmål som: Vil dette lavtrykkssentret bevege seg med den samme hastighet i morgen? Eller vil det bevege seg langsommere eller ta en annen retning? Er det noe som tyder på at det er i ferd med å svekkes og kanskje vil bli oppløst? Vil det at et lavtrykk nærmer seg et høytrykk som ligger i ro, få noen innvirkning på dette høytrykket? Vil det være lavtrykket eller høytrykket som får overtaket?

Værvarsling er på ingen måte gjettverk, men en kunst som krever omfattende kunnskaper og stor dyktighet. Meteorologen kan virkelig hjelpe deg når du skal planlegge din virksomhet, men han kan ikke si med bestemthet hvordan været vil bli. Og nå vet du hvorfor — det er så mange faktorer som han ikke har kontroll over.