Interesserer det deg?

I JULEN viser mange mennesker at de er interessert i sine venner og slektninger. De sender dem kanskje et julekort eller gir dem gaver. Hvert år blir det brukt millioner av kroner til julegaver.

Mange mennesker venter derfor å få noe fra venner ved juletider. Og hvis de ikke får noe, blir de fornærmet.

For å unngå at venner og slektninger skal bli fornærmet, gjør mange oppriktige mennesker seg anstrengelser for å vise at de er interessert i dem, ved å gi dem gaver. Men hvor stor interesse viser de samme menneskene Gud? Interesserer det dem at de kanskje gjør noe som ikke behager ham?

Har du tenkt over hva Gud mener om julen? Hvis du ønsker å behage Gud, er det viktig å finne ut hva han mener. Som en hjelp i denne henseende vil det være fint å stoppe opp et øyeblikk og tenke over noen av de ting som du har lest om julen.

I de senere år har du kanskje lest i aviser eller blad artikler som har fortalt at 25. desember ikke er den dato da Jesus ble født. Dette er alminnelig kjent. New York Times for 24. desember 1967 sa for eksempel: «Det foreligger ikke noen beretning om når Jesus ble født — bare en antydning i beretningen om hyrdene på marken som holdt vakt over sine hjorder om natten, at det var i en varm årstid. Om vinteren ble fårene samlet i kveer.» — Luk. 2: 8—12.

Toronto-avisen Star for 20. desember 1969 sa likeledes angående julen: «La oss imidlertid ikke fortsette å late som om den har noe å gjøre med Jesu fødsel. . . . Det er på høy tid at de kristne minner seg selv om at kirken eksisterte i 380 år før den begynte å feire Jesu fødsel.»

Julens opprinnelse

Tidspunktet for julen og også selve juleskikkene har ikke desto mindre en bestemt opprinnelse. Aviser, blad og oppslagsverk har kommet med klare uttalelser hva dette angår. Du har kanskje selv lest noen av disse artiklene. Både i verdslige og i religiøse kretser har en god kjennskap til de faktiske forhold. I Grefsen menighetsblad for desember 1970 kunne en for eksempel lese følgende i artikkelen «Fra julens historie»:

«Når Roms biskop bestemte den 25. desember som fødselsfestens dag, gjorde han en stor hedensk festdag til Kristi fest. 25. desember var etter den julianske kalender solvervsdagen. Den ble betraktet som solens fødselsdag. Sol invictus, den uovervinnelige sol, var gjenstand for en ganske utbredt religiøs dyrkelse under de siste hedenske keisere. 25. desember ble feiret med bål og sirkusleker. Ved å velge denne dagen til feiring av Kristi fødselsfest ville kirken erobre dagen fra hedenskapet.»

Ja, julen kan spores tilbake til gamle hedenske høytider. New York Times sier: «Pave Liberius [som levde i det fjerde århundre] besluttet å oppta hedenske høytider ved å erklære 25. desember for Jesu offisielle fødselsdag. Navneforandringen medførte små forandringer hva form angikk.»

Og hva besto denne «form» i? Den gamle saturnalia-festen var en tid da umoralske handlinger florerte under dekke av festligheter. W. S. Walsh sier i boken Curiosities of Popular Customs:

«Trass i de klokes og forstandiges fordømmelse var julen i gammel tid ofte en gjentagelse av alle de verste orgier og de utsvevelser og den usømmelighet som var forbundet med bacchanalia og saturnalia. Presteskapet ble også dratt med i malstrømmen. . . .

«Når hedenske tradisjoner var så seiglivete blant prestene, kunne en da vente at lekfolket skulle være bedre? De ville festene ved juletider i gammel tid overgikk nesten det en kunne forestille seg. Uanstendighet, drukkenskap, blasfemi — alt var tillatt. Tøylesløsheten kjente ingen grenser.» — Sidene 228, 229.

Som New York Times sa, medførte navneforandringen i sannhet «små forandringer hva form angikk». Er det annerledes i dag? Det er naturligvis ikke alle som viser en slik oppførsel. Men er det ikke slik at mange er tilbøyelige til å kaste alle hemninger over bord når de deltar i firmafester og lignende ved juletider? Du har kanskje vært i et slikt selskap og etterpå ønsket at du i stedet var blitt hjemme.

Gud hater slike utsvevelser, og han gjør de kristne kjent med at «hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller havesyke eller drankere . . . skal arve Guds rike». (1 Kor. 6: 9, 10) Er det viktig for deg hva Gud mener?

Presteskapets holdning

Prestene vet meget godt at julen er av hedensk opprinnelse, men likevel støtter de feiringen. Ifølge Vancouver-avisen Sun sier for eksempel den anglikanske presten R. Desmond Kimmitt at «det er alminnelig kjent at Kristus ikke ble født i midten av desember. De første kristne, sier han, fant at de ikke klarte å avskaffe den hedenske [saturnalia]-festen og antok den derfor». Likevel sa Kimmitt: «Det ville være ille om julen, slik vi kjenner den, skulle forsvinne.»

Og Louis H. Valbracht, som er prest i en luthersk kirke i Des Moines i Iowa, har skrevet: «De som sier at julen er i ferd med å bli en hedensk fest, bør huske at julen var en hedensk fest.»

Prestene bryr seg øyensynlig ikke særlig om det. Den lutherske presten Valbracht sa videre: «Når det gjelder meg og mitt hus og min menighet, vil jeg si: La oss gjøre julen større . . . travlere enn den noen gang har vært.» — Successful Farming for desember 1965.

Selv om prestene således vet at julen rett og slett er en hedensk fest som har fått noen kristne navn, tar de det tydeligvis ikke så tungt. Men det bør i virkeligheten ikke overraske oss at det ikke interesserer dem, ettersom de har kommet langt bort fra Bibelens lære. I de senere år har aviser hatt artikler om dette, ettersom mange prester åpenlyst støtter den «nye moral», som ikke er noen moral i det hele tatt. Hvis du finner at du ikke kan dele prestenes oppfatning, hvis det er ting ved julen som forstyrrer deg, bør du derfor roses for det.

Spiller det egentlig noen rolle?

Noen mener kanskje at hvis julen blir feiret på en anstendig måte, er det helt i orden å feire jul. De spør kanskje: ’Spiller det egentlig noen rolle om julen har tilknytning til hedenske fester?’

I Guds Ord får de kristne følgende veiledning: «Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? . . . Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent.» — 2 Kor. 6: 14—17.

Ettersom mange trekk ved julen har sin opprinnelse i urene, hedenske fester, kan en spørre om det kan være noen harmoni mellom julen og Kristus. Kjensgjerningene taler for seg selv.

Husk også det Jesus sa om den rette måten å tilbe den allmektige Gud på: «De som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» Hvis vår tilbedelse skal være antagelig for Gud, må den derfor være basert på sannhet. — Joh. 4: 24.

Men hva med julen? Er den en religiøs høytid som er basert på sannhet? Du vet at det under gudstjenester i julen vanligvis blir sagt at Jesus ble født den 25. desember. Den 25. desember er imidlertid en gammel hedensk solguds «fødselsdag», ikke Jesu fødselsdag. En som holder en religiøs høytid som er basert på en slik løgn, kan derfor ikke tilbe Gud i sannhet. Er du interessert i sannheten?

Og hva med julenissen, eller St. Nikolas eller Santa Claus, som han noen steder kalles, som angivelig kommer med gaver? Du vet at det ikke er riktig at det er han som kommer med gavene. Når barna blir lært opp til å tro at de gavene de får, kommer fra ham, er så ikke det i virkeligheten å lyve for barna? Er du så interessert i sannheten at du holder deg borte fra en høytid som er basert på slike løgner?

Hvis du virkelig er interessert i Gud, vil du adlyde hans befaling om å slutte å ta del i noe som vil gjøre deg uren i religiøs henseende. For å behage Gud må du tilbe ham i sannhet, uplettet av hedenske religiøse skikker. Hva ønsker du å gjøre?

Påskens opprinnelse

Det bør ikke overraske oss at kristenhetens påske, en religiøs høytid som har nær tilknytning til julen, også har sin opprinnelse i hedenske skikker. Akkurat som i tilfellet med julen blir påskens hedenske opprinnelse fra tid til annen omtalt i avisene. Den 29. mars 1970 kunne en for eksempel i Newark-avisen Sunday News finne overskriften «Påskefesten knyttet til hedenskap». I Familieboka, bind VII, side 203, blir det redegjort for litt av påskens hedenske bakgrunn. Det sies der:

«Som de andre store høytider har også påsken en meget gammel og blandet religionshistorisk tradisjon, og mange skikker og seremonier fra hedensk tid går igjen i kristne påskeskikker. I de gamle mysterier feiret de også guder som døde, men gjenoppstod. Forskjellige seremonier fra Adonis-festene synes å ha øvd innflytelse på den kristne feiring av påsken, særlig i østlige land. I Vest-Europa er det særlig fruktbarhets-riter og andre skikker i forbindelse med våren og naturens våknende liv som er trukket inn i påskefeiringen. Livet i konsentrert form er egget, og påske-egget spiller en viktig rolle i påskefeiringen i alle land. Harens store fruktbarhet er årsaken til at begrepet påskehare er oppstått; det har også vært en utbredt folketro (særlig i Tyskland) at haren la egg i påsken.»

Visste du at disse skikkene og seremoniene i mange tilfelle omfattet uanstendige fruktbarhetsritualer? Med hensyn til slike symboler som haren eller kaninen og påskeegget sier en autoritet i vår tid: «Dette er ikke en bagatell, men levningen av et fruktbarhetsritual, ettersom både kaninen og egget er symboler på fruktbarhet.»a og The Catholic Encyclopedia sier: «Kaninen er et hedensk symbol og har alltid vært et symbol på fruktbarhet.» Det kan derfor ikke herske noen tvil om at kaninen og egget ikke har noen forbindelse med Kristi oppstandelse!

Interesserer det deg at påsken bevarer minnet om de umoralske fruktbarhetsritualer som hedningene hadde? Ønsker du å feire en høytid som har antatt gamle fruktbarhetssymboler, for eksempel påskeharen og påskeegget? Tror du at den allmektige Gud har behag i at du gjør det? — 5 Mos. 7: 5, 6.

Tenk alvorlig over følgende: Har Gud behag i at folk forsøker å tilbe ham samtidig som de følger hedenske skikker? Svaret er innlysende. Spørsmålet er: Hvilken rolle spiller dette for deg?

De som gir akt på Guds Ord, blir velsignet

’Men betyr ikke det at en slutter å følge slike skikker, at en går glipp av mange gleder?’ vil noen kanskje spørre.

Nei, det er på ingen måte tilfelle. Hvis en fortsetter å følge hedenske skikker, vil en imidlertid miste mye — en vil miste Guds godkjennelse og ikke ha mulighet til å oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye ordning.

Det er heller ikke slik at de som gir akt på Guds Ord, går glipp av noen sanne gleder. De oppnår i virkeligheten mange velsignelser. Familier kan komme sammen til en hvilken som helst tid på året og glede seg ved å spise og drikke med måte og ha en hyggelig stund sammen. Dette er ikke noe de går glipp av selv om de ikke lenger feirer jul. Og de kan gi sine venner og slektninger gaver ved slike og andre anledninger, hvis de ønsker det. En gave som blir gitt uoppfordret og uten tvang, bringer stor lykke både til den som gir den, og den som mottar den. — Ap. gj. 20: 35.

Tenk også på hvilken velsignelse det er å være befridd for den hedenske skikken å bytte gaver, en skikk som forretningsverdenen oppfordrer en til å følge, ikke for å ære Gud, men for selv å tjene penger. Er det ikke slik at denne hedenske skikken fører til skuffelser og økonomiske bekymringer og berøver en ens glede?

’Men andre venter å få gaver,’ sier du kanskje. ’De vil tro at jeg har glemt dem. Hva skal jeg gjøre?’

Hvorfor ikke lage en liste over alle som du har byttet gaver med i de senere år? I stedet for å sende et julekort kan du så skrive og fortelle dem at du har sluttet å gi julegaver. Gjør det før de kjøper gavene. Forklar grunnene til at du har sluttet å gi slike gaver, kanskje ved å bruke noen av punktene i denne artikkelen. Det kan også være at du ønsker å sende dem et eksemplar av dette bladet.

Hvis du virkelig er interessert i Gud og hva han mener, har du ingen grunn til å frykte for hvordan andre vil reagere på ditt brev. (Ordspr. 29: 25) Det kan godt hende at de blir glad for det. Det kan være at de også føler at de er fanget i en felle, og at de vil dra et lettelsens sukk, i betraktning av det økonomiske press de utsettes for på denne tiden av året. Det du gjør for dem på denne måten, vil kanskje ha større verdi enn noen bokstavelig gave du kunne gi dem, ettersom det kan føre til at også de begynner å gå på den vei som fører til evig liv, hvis de virkelig ønsker å behage Gud.

Og tror du at din glede på grunn av våren kommer til å bli mindre fordi du ikke lenger tar del i en religiøs påskehøytid som har hedensk opprinnelse? Hvorfor fortelle barna dine at haren og eggene har forbindelse med Jesu oppstandelse, når det er tydelig at det ikke finnes noen slik forbindelse? Tror du ikke at din glede på grunn av våren ville bli mye større hvis du virkelig æret ham som har skapt alle ting? Våren er en vakker årstid, så hvorfor ødelegge den ved å delta i en høytid som har sin opprinnelse i umoralske, hedenske ritualer?

Det krever mot å slutte å feire slike hedenske høytider som jul og påske, men en som virkelig er interessert i Gud, er forpliktet til å gjøre det. Når en gjør det med det rette motiv, vil en bli rikt velsignet av Gud. Om ikke lenge vil han ødelegge denne onde tingenes ordning, men han vil bevare dem som viser at de virkelig er interessert i å gjøre hans vilje, og velsigne dem med evig liv. — 1 Joh. 2: 17.

[Fotnote]

[Bilde på side 9]

Foreldre som er interessert i sine barn, gjør dem kjent med sannheten. Gjør du det?

[Bilde på side 10]

Har haren og egg noen forbindelse med Kristi oppstandelse?