Oppdagelsen

Oppdagelsen begynner

Søndag 1. april 1945 kom Gilead-misjonærene Lennart og Virginia Johnson til Ciudad Trujillo (nå Santo Domingo), hovedstaden i Den dominikanske republikk. De var de første vitnene i landet – et land med en historie full av konflikter og problemer.a I årboken for 1946 stod det: «Dette er virkelig et pionerdistrikt, og disse gileadittene måtte begynne helt forfra.» Se det for deg: Det var ikke noe avdelingskontor der, ingen Rikets saler og ingen menigheter. Misjonærene kjente ingen i landet, de kunne svært lite spansk, og de hadde verken et sted å bo eller møbler. Hva skulle de gjøre?

«Vi gikk til Victoria hotell og leide et rom der. Det kostet fem dollar døgnet for et dobbeltrom, og da var måltidene inkludert», forteller Lennart. «Samme ettermiddag startet vi vårt første hjemmebibelstudium. Det gikk til på denne måten: To dominikanske kvinner som vi hadde studert Bibelen med i Brooklyn, hadde gitt oss navnene på slektninger og bekjente, og en av dem var dr. Green. Da vi besøkte ham, traff vi også naboen hans, Moses Rollins. Etter at vi hadde fortalt hvordan vi hadde fått navnet og adressen deres, lyttet de oppmerksomt til budskapet om Riket og takket ja til et bibelstudium. Moses ble snart den første dominikanske forkynneren.»

I begynnelsen av juni 1945 kom det fire misjonærer til, og det gikk ikke lang tid før de hadde levert mye litteratur og startet mange bibelstudier. I oktober ble det tydelig at de trengte et sted å holde møter. Så misjonærene gjorde visse forandringer i dagligstuen og spisestuen i misjonærhjemmet for å lage en improvisert Rikets sal. Det kom så mange som 40 på møtene.

En av de første som reagerte positivt på sannheten, var Pablo Bruzaud, eller Palé, som de fleste kalte ham. Han kjørte rutebuss mellom Santiago og Ciudad Trujillo, så han var ofte i hovedstaden. En dag da han var i Ciudad Trujillo, snakket han med noen Jehovas vitner og tok imot boken «Sannheten skal frigjøre eder». Han begynte å studere Bibelen sammen med dem hver dag. Palé begynte snart å forkynne sammen med misjonærene og sørget for transport til dem. Senere traff han Lennart Johnson, og de reiste sammen fra Ciudad Trujillo til Santiago og videre over fjellene til kystbyen Puerto Plata for å besøke en gruppe interesserte som hadde skrevet til hovedkontoret i Brooklyn for å få informasjon.

Et besøk av bror Knorr og bror Franz

I mars 1946 kom Nathan Knorr og Frederick Franz fra hovedkontoret på besøk til Den dominikanske republikk. Det var knyttet store forventninger til besøket, og 75 interesserte i tillegg til brødrene overvar et foredrag som ble holdt av bror Knorr. Under besøket gjorde bror Knorr forberedelser med tanke på at det skulle opprettes et avdelingskontor i landet.

Det kom flere misjonærer, og ved utgangen av tjenesteåret 1946 var det 28 forkynnere i landet. Ettersom forkynnelsen av det gode budskap var i startfasen, satt misjonærene mange kvelder og strevde med å tegne nøyaktige kart over distriktet for å kunne gjennomføre en organisert og grundig forkynnelseskampanje.

Arbeidet går framover

I 1947 var det omkring 60 som deltok i forkynnelsesarbeidet. Det samme året ble noen misjonærer som hadde tjent på Cuba, sendt til Den dominikanske republikk. Blant dem var Roy og Juanita Brandt. Bror Brandt ble utnevnt til avdelingstjener og tjente som det de 10 neste årene.

Ved utgangen av tjenesteåret 1948 var det omkring 110 som forkynte det gode budskap sammen med de iherdige misjonærene. Lite visste disse ivrige forkynnerne at en ekstremt vanskelig tid lå like foran dem.