Jehovas vitners årbok 1983

DET STØRSTE MENNESKE som noen gang har vært på jorden, den mest fremtredende skikkelse i menneskehetens historie, er uten tvil Jesus Kristus. Når vi sier det, tenker vi ikke på at han hadde en spesiell kroppsbygning, stor fysisk styrke eller enestående evner som militær leder, eller at han var en dyktig politiker eller finansmann. Nei, det var det han utrettet som forkynner og lærer, som skilte ham ut fra alle andre mennesker.

Og hva var det som gjorde mennesket Jesus til en så stor lærer? Det var en rekke ting. Han framholdt alltid sannheten. Han forsvarte sin himmelske Fars Ord og oppfordret andre til å gjøre det samme. (Johannes 17: 17; 18: 37) Jesus sa til dem som ble hans disipler: «Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri», ja, fri fra uvitenhet, overtro og frykt. — Johannes 8: 32.

En annen grunn til at Jesus utmerket seg framfor alle andre lærere, var at han opptrådte på en vennlig måte overfor de ringeaktede og underkuede menneskene som han virket blant. Til og med noen av hans motstandere innrømmet at «aldri har noe menneske talt slik som denne mannen». (Johannes 7: 46) Han talte uten tvil på en kraftfull og direkte måte, men han var aldri hard, hovmodig eller hensynsløs. Folket var «slått av undring over hans lære. For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde». — Matteus 7: 28, 29.

Hvordan hadde mennesket Jesus tilegnet seg slike beundringsverdige egenskaper, egenskaper som kjennetegnet ham som den store Lærer? Han var naturligvis Guds enbårne Sønn, som hadde forlatt sin himmelske bolig og var blitt kjød, et fullkomment menneske. Men han fikk ikke dermed automatisk sine enestående egenskaper som lærer. Nei, Jesus bestrebet seg hele tiden på å sette seg inn i hva hans himmelske Far ville at han skulle si og gjøre.

Denne innstillingen kom tydelig til uttrykk helt fra han begynte sin tjeneste. Apostelen Paulus forteller at Jesus sa: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.» — Hebreerne 10: 7—9; jevnfør Salme 40: 9.

Jesus fortsatte å ha denne innstillingen etter at han hadde fremstilt seg for sin himmelske Far ved Jordan-elven og var blitt døpt. Seks måneder etter sin dåp sa Jesus: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.» Et år senere sa han: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv . . . For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.» Et år etter dette sa han: «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.» (Johannes 4: 34; 5: 19, 30; 6: 38) Nei, «Kristus levde . . . ikke seg selv til behag», men bestrebet seg alltid på å gjøre sin Fars vilje. — Romerne 15: 3, EN.

Det viktigste temaet i Jesu forkynnelse og undervisning var «himmelriket», «Guds rike». (Matteus 4: 17; Markus 1: 15) Mange av de lignelsene han fortalte, dreide seg om Riket. (Matteus 13: 10—53; Markus 4: 10—34; Lukas 13: 18—30) Da han lærte disiplene hvordan de skulle be, forbandt han helligelsen av Jehovas navn med Rikets komme og det at Guds vilje skulle skje. — Matteus 6: 9, 10.

Det gjør dypt inntrykk på oss å se hvordan Jesus hele tiden, like til de siste timene i Getsemane, bestrebet seg på å gjøre sin Fars vilje og behage ham. I disse sine siste timer på jorden sa han i oppriktig bønn til sin Far: «Ikke som jeg vil, bare som du vil . . . la din vilje skje.» «Ikke som jeg vil, bare som du vil.» — Matteus 26: 39, 42; Markus 14: 36.

ANDRE OPPFORDRET TIL Å FØLGE JESU EKSEMPEL

Jesus var i alle henseender et fullkomment eksempel for disiplene, og de «skulle følge i hans spor». (1. Peter 2: 21) Apostelen Paulus skrev: «Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! » — 1. Tessaloniker 4: 1.

De kristne i det første århundre avla et stort vitnesbyrd om Riket, i samsvar med det oppdrag de hadde fått. Etter noen få år ble det sagt at det gode budskap «ble forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23, NW) Det de utrettet trass i store vanskeligheter og åpen motstand, skyldtes at de lot seg lede av Jehovas hellige ånd i sin tjeneste.

Hvordan forholder det seg så i vår tid? Finnes det noen i dag som følger nøye i Jesu Kristi fotspor? Ja, det gjør det! Det er ingen hemmelighet at Jehovas vitner trofast følger sin Konge og sitt Forbilde, Kristus Jesus, hvor han enn leder dem. De har innviet seg til å gjøre Jehovas vilje, ikke sin egen vilje. De er ingen del av denne verden, som Satan styrer, og har ingenting å gjøre med dens politikk og kriger. De er moralsk rene og verdige til å representere den rene og hellige Gud, Jehova, som ambassadører og envoyéer for hans rettferdige rike. Jehovas vitners verdensrapport for det foregående tjenesteår inneholder rikelig med beviser for det.

«ÅKEREN ER VERDEN»

Jesus sa med tanke på denne høsttiden: «Åkeren er verden.» (Matteus 13: 38) Det er derfor svært oppmuntrende å studere verdensrapporten for det året som har gått, for den viser at det har vært en stor innhøstning. — Se sidene 24—31.

Når vi tar et raskt overblikk over tallene, ser vi at de fleste landene rapporterer økning i mange grener av tjenesten. De 205 landene som er oppført, har hatt en økning på 4,2 prosent i det gjennomsnittlige antall forkynnere sammenlignet med året før. Det gjennomsnittlige antall pionerer økte med 14,3 prosent. Antall timer har dessuten økt med 7,3 prosent og antall bibelstudier med 7,5 prosent. Antall døpte økte også — med 15,6 prosent! Antall til stede på minnehøytiden økte med 4,4 prosent, trass i at minnehøytiden i 1981 ble feiret på en søndag.

Fra det ene landet etter det andre kommer det rapporter om at det var en stor økning i antall brødre som tjente som hjelpepionerer i det året som gikk. I Sverige var for eksempel hver sjette forkynner opptatt i en eller annen form for pionertjeneste i april. Thailand rapporterer at 21 prosent av forkynnerne i landet deltok i ulike grener av heltidstjeneste. Portugal rapporterer at tallet på hjelpepionerer økte med 48 prosent i forhold til det forrige høydepunktet. I Korea økte antallet hjelpepionerer med 30 prosent. Brødrene der i landet skriver: «Vi håper på enda større økning i det nye tjenesteåret, nå da vi har flere ’stridsmenn som kjemper i forreste linje’.» Sør-Afrika skriver: «I løpet av fire måneder hjalp en reisende tilsynsmann som er zulu, 71 forkynnere til å melde seg på som hjelpepionerer og ytterligere 22 til å begynne som alminnelige pionerer. I hver av de kretsene denne broren har tjent i den senere tid, har han hjulpet over 50 til å begynne som alminnelige pionerer.»

Mexico hadde i august det høyeste antall forkynnere landet noen gang har hatt, nemlig 113 823. Landet rapporterte også at antall bibelstudier lå på over 111 000. «På de vanlige møtene er antall til stede dobbelt så stort som antall forkynnere. I én menighet, som har 32 forkynnere, ligger antall til stede på 255,» sies det i rapporten. Japan hadde over 70 000 forkynnere i året som gikk (72 015 i august, en økning på 19 prosent). Antall bibelstudier hadde også der i landet økt betydelig i forhold til året før. I rapporten fra Japan heter det videre: «Vi kan ikke unngå å nevne pionerånden. I juni hadde vi 25 140 pionerer, og det var omkring 36 prosent av alle våre forkynnere! . . . Vi er overbevist om at det vil finne sted enda en stor innsamling av velvillige mennesker før den store trengsel, ettersom Jehova nå tydeligvis setter fart i arbeidet.» I De forente stater var det i august 613 007 som rapporterte tjeneste, og det var det høyeste antall forkynnere landet noen gang har hatt. Det var spesielt oppmuntrende at 75 538 var opptatt i hjelpepionertjenesten i april i De forente stater. Det var 24 530 flere enn det forrige høydepunktet, som landet hadde i april 1979.

Det er ikke bare i de store landene det rapporteres om kraftig økning, men også på små, fjerntliggende steder, slik som på Færøyene. Rapporten derfra viser at det i de første ti månedene av tjenesteåret var en økning i antall bibelstudier på 23 prosent og en økning i antall bladleveringer på 24 prosent.

Men noe som er enda mer interessant enn disse tallene, er de oppmuntrende opplevelsene som Rikets forkynnere ifølge rapportene fra avdelingskontorene har hatt i de forskjellige grener av forkynnelsesarbeidet. Plassen tillater ikke at vi tar med alle. Men vi er glad for å kunne gjengi noen av dem.

OPPLEVELSER PÅ FELTET

Blant dem som ble døpt i Thailand i året som gikk, var en kjent spåkvinne. Hun er en etterkommer av en avdød høvding i en av byene i landet og hadde arvet flere kostbare amuletter og en rekke bøker om spiritisme og magi. Folk kom til henne fra nær og fjern for å få råd. En spesialpioner leverte en brosjyre til henne, oppsøkte henne igjen og begynte et bibelstudium med henne ved å benytte kapittel 3 i boken Den sannhet som fører til evig liv. Kvinnen reagerte positivt på det hun lærte, og snart ødela hun de spiritistiske remediene og amulettene til en verdi av omkring 3500 kroner som hun hadde arvet. Det tok ikke lang tid før hun ble døpt.

I rapporten fra Elfenbeinskysten fortelles det om to brødre som gikk fra hus til hus. De traff en mann som sa med skjelvende stemme: «Jeg har ventet dere! Jeg håper dere vil unnskylde at vi ikke har betalt husleien for de siste tre måneder. Både min kone og min mor er syke.» Brødrene, som forstod at de var blitt tatt for å være representanter for boligbyggelaget, foreslo at mannen skulle oppsøke bestyreren og forklare sine problemer. Så tilføyde de: «Men vi kom faktisk for å snakke med deg om boligspørsmål, om at du vil kunne bygge deg et hus og bo i det uten å frykte for at noen skal komme og forlange husleie av deg.» De utdypet profetien i Jesaja 65: 21, 22. Brosjyren En trygg framtid ble levert, og et bibelstudium ble opprettet.

En spesialpioner i Tchad som var på vei hjem, gikk og sang Rikets sanger trass i den uhyggelige stillheten i byen; folk snakket lavmælt om at det kunne bryte ut krig der når som helst. En eldre, glødende katolikk hørte at pioneren sang. Denne mannen hadde tidligere jaget vekk pioneren fra huset sitt med ordene: «Jeg er inngrodd katolikk» (og mente dermed at han ikke var innstilt på å skifte religion). Men denne bestemte dagen ble han forbauset over å høre pioneren synge og spurte ham: «Hva er det som får deg til å være så glad og tilfreds når hele landet er grepet av frykt?» Vitnet viste ved hjelp av mannens egen katolske bibel hvorfor verden er i en slik skremmende tilstand, og holdt fram det vidunderlige håpet om et paradis på jorden. Det ble straks opprettet et studium, og i løpet av én uke var denne tidligere så ivrige katolikken til stede på møtene i Rikets sal. Før det var gått tre uker, hadde han søkt om skilsmisse, ettersom han også var polygamist. Etter noen måneder var han døpt, og han fortsetter nidkjært å tjene Jehova.

Fra Ecuador kommer denne opplevelsen. En ti år gammel gutt besøkte sammen med sin bestemor, som var på besøk fra Vest-Tyskland, en dame som hadde tatt imot bladene. Hun bad dem om at de skulle forklare treenighetslæren, og det gjorde stort inntrykk på henne da denne lille gutten gav henne en fornuftig redegjørelse for hva Bibelen lærer. En søster på stedet opprettet senere et studium med denne damen. Da damen så at ingen av den katolske kirkes grunnleggende læresetninger er basert på Bibelen, bad hun en av de dyktigste prestene på stedet om å komme hjem til henne. Da presten ble bedt om å forsvare kirkens lære om treenigheten, korset og så videre, ble han svært forvirret. Han hadde ingen bibelkunnskap. Kvinnen ble da overbevist om at hun hadde funnet sannheten, men hennes mann var fortsatt skeptisk. Han trodde verken på Gud eller på Bibelen. Men da han fikk boken Er Bibelen virkelig Guds Ord?, gjorde han raske fremskritt og ble døpt sammen med sin kone. Deres tre barn er nå også døpte vitner. Denne opplevelsen viser de tre skrittene som er nødvendige for at det skal bli vekst — gutten og bestemoren hans plantet, en annen søster vannet, mens Jehovas ånd gav vekst.

Avdelingskontoret i Puerto Rico forteller om en interessert kvinne som studerte sammen med en spesialpioner. Men denne kvinnens mann ville ikke ha noe studium. En dag sa hans fem år gamle datter: «Pappa, jeg vil bli stor, så jeg kan bli døpt.» En annen dag sa hun: «Pappa, vær så snill å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, så du ikke blir ødelagt. Da kan du være sammen med oss i paradiset.» Disse ordene fra det lille barnets munn og den store forandring som fant sted når det gjaldt hustruens oppførsel, fikk mannen til å tenke. Han bad om å få et bibelstudium og gjør nå fine fremskritt.

Avdelingskontoret i Korea forteller på lignende måte om en mor som lærte opp den lille gutten sin og oppnådde forbausende resultater. Faren hadde en ledende stilling i det militære på stedet og næret sterke fordommer mot vitnene. En dag mens moren ikke var hjemme, tvang faren gutten til å gå i butikken for ham for å kjøpe sigaretter. Han sa: «Mor er ikke hjemme, og hun vil ikke se deg.» Gutten gikk motvillig, men kom tilbake med to flasker cola i stedet og spurte faren om han ikke heller kunne drikke dem. Han sa til faren at selv om ikke moren kunne se ham, så kunne Gud gjøre det. På grunn av denne guttens og også hans mors og hans brors standhaftighet ble faren til slutt interessert, begynte å studere og ble til slutt selv et innviet vitne.

TROFASTE OG LOJALE TRASS I MOTSTAND

I Haiti begynte en gift kvinne å studere Bibelen. Hun gjorde fine fremskritt og begynte å overvære møtene i Rikets sal. Da hennes mann begynte å motsette seg at hun studerte, fortsatte hun studiet på et annet sted. I mellomtiden ble hun gravid, og mannen ville at hun skulle sørge for å få abort. Da hun forsøkte å forklare ham hvorfor dette var i strid med hennes samvittighet, slo han henne nesten hver dag for å få henne til å gi etter. Så jaget han både henne og barna ut av huset. Til slutt skilte han seg fra henne. Ikke desto mindre fortsatte denne kvinnen å gjøre fine fremskritt. Hun ble til slutt døpt og er nå en aktiv forkynner.

Rapporten fra Finland forteller om en søster som fikk mye motstand fra sin mann, men som stod fast for sannheten og ble belønnet. «Mange ganger slo han meg både gul og blå. Én gang slo han meg så hardt at jeg mistet bevisstheten. Ved en annen anledning holdt han en pistol mot tinningen min og truet med å skyte meg. Men en tid senere forandret min manns hjertetilstand seg. Han ble ikke bare med meg på områdestevnet i 1982, hvor jeg ble døpt, men senere, da vi besøkte noen av hans slektninger i Sverige, viste han dem Vakttårnet og Våkn opp! og sa: ’Dette er noen fine blad. Vi håper at dere også vil like å lese dem.’ Nå håper jeg at min mann vil gå inn for sannheten.»

VIRKSOMHET «UNDER JORDEN»

I samsvar med årsteksten for 1982 har Jehovas vitner hatt «rikelig å gjøre i Herrens gjerning» i over 200 land. (1. Korinter 15: 58, NW) I 28 av disse landene er arbeidet forbudt, men også der har det vært økning. Mange interessante rapporter er også på forskjellige måter kommet fra disse landene. De viser at englene leder det arbeid som blir utført «under jorden» trass i forskjellige hindringer. Uvanlige omstendigheter kan noen ganger få folk til å bli interessert i Rikets budskap.

La oss nevne et eksempel. En 55 år gammel dame forsøkte å gå over gaten. En søster grep henne i armen og avverget så vidt at hun ble påkjørt. Søsteren sa da: «Vær forsiktig. Vi lever i farlige tider.» Hun forklarte så hvorfor vi lever i farlige tider. Damen sa: «Er De et av Jehovas vitner?» Det viste seg at hun hadde «Paradis-boken». Hun hadde fått den sammen med en del andre eiendeler etter søsteren sin som nylig hadde dødd, men som ikke hadde vært et vitne. Etter at denne kvinnen hadde lest boken sammen med sin bibel, hadde hun ønsket å komme i kontakt med et av Jehovas vitner. Det var uten tvil englene som ledet det slik at denne farlige situasjonen gjorde det mulig.

Fra et annet land hvor arbeidet er forbudt, kommer denne opplevelsen: «Da jeg gikk forbi noen benker i en park, følte jeg det som om jeg ble trukket mot en ung mann som begynte å snakke om den vakre naturen og de usikre forholdene i verden. Det varte ikke lenge før vi kom inn på Bibelen, og dette førte til en drøftelse av 2. Timoteus 3: 1—5 og Matteus 24: 3—42. Han ble interessert, og det ble opprettet et hjemmebibelstudium med ham og hans kone.»

En annen skriver: «Vi gikk forbi et hus og la merke til at det vokste brønnkarse i hagen. Vi spurte eierne om de visste at bladene er spiselige. De svarte: ’Nei.’ Vi fortalte dem om de antibiotiske virkninger denne planten har, og snakket om alle de forferdelige sykdommene som finnes. Spørsmålet om hvorvidt alle sykdommer noen gang ville bli utryddet, ble stilt. Det varte ikke lenge før de bad oss komme innenfor, og vi fikk i gang en bibelsk samtale.»

Her er et annet eksempel på uformell forkynnelse: «I en antikvarbokhandel sa en mann: ’Jeg er interessert i oldtidshistorie.’ Jeg spurte ham om han visste hvilken bok som er den eldste og mest pålitelige historiebok. Det gjorde han ikke. Jeg tok en bibel fra en av hyllene og slo opp i 1. Mosebok, kapittel 10, og viste ham at det der fantes en oversikt over folkeslagene på jorden. Da jeg kom inn på vannflommen og på Noah og hans sønner, sa jeg at disse stod oppført i leksika som historiske personer. Dette gjorde så sterkt inntrykk på mannen at han gav meg sin adresse, og han blir nå besøkt.»

Der hvor det er forbudt å forkynne åpenlyst, gir begravelser og brylluper ofte god anledning til å avlegge et vitnesbyrd, ettersom det ofte er mange slektninger og bekjente til stede. En bror forteller: «Da vi forlot kirkegården, var det flere som kom bort til oss og takket for de ’fine tankene og for det håpet’ som var blitt framholdt. Det ble opprettet to bibelstudier og foretatt gjenbesøk hos andre familier.»

I Sørøst-Asia foretok politiet en razzia på det stedet hvor 39 av våre brødre og søstre holdt møte. I rapporten heter det: «Som ved et mirakel het den artikkelen som skulle studeres uken etter politiaksjonen, ’Lykkelige er dere når folk forfølger dere’. Alle brødrene og søstrene fortsetter å bevare sin ulastelighet, uansett hvilken forfølgelse Djevelen fører over dem.»

På en øy hvor arbeidet er forbudt, drog en bror som hadde sittet åtte måneder i fengsel, omkring og oppmuntret brødrene til å fortsette i vitnearbeidet. Han føler seg mye sterkere åndelig sett og mer avhengig av Jehova som følge av det han har opplevd i rettssalen og i fengslet.

Et land i Afrika melder at det i visse områder forekommer en del forfølgelse, av og til nokså voldsom, men i andre distrikter kan brødrene utføre sitt forkynnelsesarbeid forholdsvis fritt. I ett område begynte et tidligere medlem av parlamentet og en lokal embetsmann å studere, og i et annet område har fire partimedlemmer begynt å studere. Det blir også meldt at pionerånden øker i dette landet.

Mange land — Irland, El Salvador, Libanon og andre — har hatt forskjellige former for borgerkrig. Men bare i svært få tilfelle har brødrene lidd fysisk overlast. Det som har beskyttet dem, har vært deres nøytralitet. Rapportene fra disse stedene viser også at Jehova har velsignet forkynnelsesarbeidet til tross for problemer og vanskeligheter.

I Nicaragua har for eksempel den venstreorienterte regjeringen utvist alle misjonærer og beslaglagt Rikets saler. Men dette har på ingen måte satt en stopper for arbeidet.

Argentina melder: «Selv om vi fortsatt ikke er anerkjent som en lovformelig, religiøs organisasjon, fortsetter vi vår virksomhet.» Antallet av forkynnere har økt med åtte prosent. Rapportene fra Paraguay er også svært oppmuntrende til tross for at arbeidet er forbudt der.

SPESIELLE HJELPETILTAK

Kraftig regnvær, oversvømmelser og sterke stormer har herjet mange steder i verden. Når vitnene er blitt rammet, har brødrene kommet dem til hjelp.

Et eksempel er da vulkanen Chichonal i det sørlige Mexico hadde utbrudd. Avdelingskontoret melder: «Det ble straks truffet spesielle tiltak for å hjelpe de over 200 familier blant vitnene som var berørt av utbruddet. En gruppe soldater i Ostuacán gav uttrykk for hva mange andre lett kunne iaktta: ’Ingen annen organisasjon har vist en slik interesse for sine tilhengere som dere. Ingen andre har dratt så nær vulkanen for å yte hjelp.’»

SPØRSMÅLET OM BLOD

Mange brødre rundt omkring i verden er blitt stilt overfor spørsmålet om blodoverføring. Motstand fra leger, sykepleiere og dommere så vel som ugunstig omtale i pressen har ofte utsatt brødrene for et sterkt press, men resultatet har vært at det er blitt avlagt et stort vitnesbyrd.

Den mest oppsiktsvekkende saken i 1982 var den som fant sted i Italia i forbindelse med familien Oneda. Bror og søster Oneda ble dømt til 14 års fengsel. De har allerede sittet i fengsel i over to år og venter fortsatt på utfallet av sin appell. (Se Våkn opp! for 22. februar 1983 som inneholder nærmere opplysninger.) I mellomtiden har de mottatt tusener av oppmuntrende brev fra sine brødre rundt omkring i verden. Denne flommen av post har resultert i at det er blitt avlagt et mektig vitnesbyrd om Jehova og hans trofaste vitner.

OMRÅDESTEVNENE

Til høydepunktene i vår virksomhet i det forløpne tjenesteår hører også områdestevnene. På den sørlige halvkule var det stevnene for 1981 med temaet «Lojalitet mot Riket» som ble holdt, mens brødrene på den nordlige halvkule overvar stevnene for 1982 med temaet «Sannheten om Riket».

I forbindelse med de sistnevnte områdestevnene har mange gitt uttrykk for sin verdsettelse av programmet og de nye publikasjonene. Her er noen få eksempler: «Hvor i kristenheten vil en finne den form for kjærlighet som en ser her?» «Dette stevnet fikk fram det grunnleggende. Det gikk rett på sak.» «Det er et av de mest oppmuntrende, positive og åndelig oppbyggende stevner jeg noen gang har vært på.» «Det fikk oss tilbake i hovedsporet; det hjalp oss til å innstille vårt kompass.»

En søster sa etter at hun hadde hørt foredraget «Vær på vakt mot nedbrytende musikk»: «Dette foredraget viste hvor viktig det er ikke bare å være oppmerksom på den musikken vi lytter til, men også på teksten. Som profesjonell sangerinne vet jeg at musikk kan øve vold mot sinnet.» Canada skriver: «Takk for, at dere tok et klart standpunkt til slike ting som normløsheten og nedbrytende musikk — det var høyst betimelig!» De foredrag som ble holdt om fredagen angående pionertjeneste, var også til oppmuntring for mange. En søster sa: «Det jeg satte størst pris på, var det som ble sagt om hva som er nøkkelen til en vellykket pionertjeneste, enten det nå er som midlertidig pioner eller som alminnelig pioner, nemlig at en må stole på Jehova.»

Det ble også satt stor pris på de nye publikasjonene. En mor skriver: «Brosjyren Du kan få leve evig på jorden! er fantastisk til barn. Min tre år gamle datter kan allerede fortelle mye om bildene og er ivrig etter å lære mer.» Sverige skriver: «Etter å ha sett igjennom den nye boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord gav en bror spontant uttrykk for det mange føler: ’Den får meg til å ønske å ta del i felttjenesten. Den har gitt meg ny kraft i bena.’»

Områdestevnene kan også på andre måter ha omfattende virkninger. Puerto Rico skriver: «Formannen for idrettsarrangementer i det sørvestlige område var så imponert over den orden, fred, renslighet og gode ånd han hadde lagt merke til på stevnet, at han kom med et tilbud. Vi kunne få benytte et hvilket som helst av myndighetenes sportssteder gratis, slik at vi kunne arrangere forskjellige sportsaktiviteter blant vitnene. Disse skulle så bekjentgjøres, slik at andre kunne komme og lære hvordan de skulle organisere tingene, og hvordan de skulle oppføre seg offentlig. Ifølge formannen ville Jehovas vitners gode oppførsel på denne måten smitte over på andre. Vi takket ham for tilbudet, men forklarte samtidig at vi fant det nødvendig først å forandre folk ved å studere Bibelen med dem og lære dem å anvende Bibelens prinsipper. Da blir de gode medarbeidere.»

UTVIDELSER VED MANGE AVDELINGSKONTORER

Noe annet som vitner om at Jehova har velsignet det arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler, er at mange Betel-hjem og trykkerier rundt omkring på jorden er blitt utvidet. I det året som gikk, ble ganske mange slike nye bygninger fullført og innviet, for eksempel i Canada, Elfenbeinskysten, Japan og Korea. Og i Brooklyn i New York ble kontorbygningen i 25 Columbia Heights fullført og innviet til tjenesten for Jehova Gud.

I forbindelse med fullføringen av det flotte, nye avdelingskontoret i Sverige gav mange forretningsfolk og politikere uttrykk for at de var imponert over det som var blitt utrettet. I en rapport fra dette avdelingskontoret stod det: «Vi forsøker alltid å henlede de besøkendes oppmerksomhet på Ham som står bak alt dette. På denne måten er det blitt avlagt et fint vitnesbyrd til Jehovas ære.»

Noen store stevnehaller og mange Rikets saler er også blitt bygd i det året som har gått. Alt dette vitner om at Jehova velsigner sin organisasjon, som stadig vokser!

Nye bygninger oppføres nå i Australia, Danmark, India, Martinique, Mexico, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tahiti og Vest-Tyskland og på Watchtower Farms i USA. Andre avdelingskontorer som ser seg om etter eller har planer om å oppføre nye bygninger, er Argentina, Belgia, Chile, Ecuador, Frankrike, Ghana, Haiti, Kypros, Libanon, Liberia, New Zealand, Peru, Taiwan, Uruguay, Venezuela, Zaïre og Østerrike.

BLADENE BLIR SATT PRIS PÅ

Bladproduksjonen og bladleveringene økte mer enn åtte prosent i det forløpne år. Det samlede antall trykte eksemplarer jorden over kom opp i over 455 000 000! Dette er i seg selv et vitnesbyrd om hvor høyt leserne verdsetter disse bladene.

I rapporten fra Chile leser vi: «En spesialpioner som foretok et gjenbesøk hos en dame, spurte henne hvilken bok som lærer oss Guds vilje. ’Vakttårnet, selvfølgelig,’ sa hun. Spesialpionersøsteren forklarte da at det er Bibelen som gjør det. ’Ja, men hva skulle jeg gjøre med den bibelen jeg nettopp har skaffet meg, hvis jeg ikke brukte Vakttårnet for å forstå den?’ — Apostlenes gjerninger 8: 31.»

Kvartalsvise utgaver av bladet Våkn opp! utgis nå på 17 forskjellige språk, og det er blitt mottatt med stor begeistring i mange land. Avdelingskontoret i Libanon skriver om mottagelsen av en av disse nye kvartalsvise utgavene: «Bladet Våkn opp! har for første gang begynt å komme ut på arabisk, og de arabisktalende brødrene setter stor pris på det. . . . [Det er] en sann kilde til oppmuntring.» Dette uttrykker på en god måte hvordan mange som nå nyter godt av disse kvartalsvise utgavene av Våkn opp! på andre språk, også føler det.

NYE TRYKKPRESSER OG NYTT BOKBINDERUTSTYR

På feltet har det vært stor etterspørsel etter mer litteratur, og dette har på sin side lagt et ekstra press på trykkeriene. Bare i De forente stater ble det trykt 212 427 410 blad, 20 798 332 bøker, 11 980 532 brosjyrer og 54 879 418 traktater. I og med at den gammeldagse trykkemetoden hvor en benytter blyplater, er i ferd med å bli sjaltet ut, er mesteparten av denne litteraturen blitt trykt på offsetpresser. I Brooklyn er det fem offsetrotasjonspresser, og tre til er bestilt. På Watchtower Farms er det nå tre slike trykkpresser i funksjon, og to til er i ferd med å bli installert. Dessuten har vi slike hurtiggående rotasjonspresser i Canada, Japan, Sør-Afrika, Storbritannia og Vest-Tyskland.

Ved å bruke deler fra to av våre M.A.N.-trykkpresser klarte et firma å bygge én offsetpresse for oss. Den er blitt montert og tatt i bruk i Sveits. Dette viste seg å være så vellykket at vi nå har bestilt 17 til av disse ombygde trykkpressene. De skal brukes i trykkeriene våre rundt omkring på jorden.

I tillegg til det bokbinderutstyr vi har i De forente stater, Japan og Vest-Tyskland, har vi lignende utstyr i Brasil, Finland og Italia. Derved kan disse avdelingskontorene trykke og binde inn sine egne bøker i tillegg til å trykke blad. Avdelingskontoret i Korea kommer også til å anskaffe seg bokbinderutstyr snart. Avdelingskontoret i Japan holder på med å trykke og binde inn hele New World Translation på japansk, som det har bestilling på mer enn en million eksemplarer av.

UTVIKLING PÅ DATAMASKIN-OMRÅDET

Fordi en nå går bort fra den trykkemetoden som kalles boktrykk, er det blitt nødvendig for Selskapet å foreta en rask omlegging til datastyrt fotosetting. Det har ikke vært noen liten oppgave, men fordi Jehova har velsignet oss og latt sin ånd virke på oss, har brødrene i De forente stater, Japan, Sør-Afrika og Vest-Tyskland gjort enorme fremskritt. Vi holder nå på med å bygge omkring 40 datamaskinsystemer med betegnelsen MEPS (forkortelse for Multilanguage electronic phototypesetting systems, som betyr flerspråklig elektronisk fotosatssystemer). Disse er helt og holdent utviklet av brødre, og de skal installeres i avdelingskontorer der det foregår oversettelsesarbeid. Dette MEPS-datamaskinutstyret kommer til å bli i stand til å behandle opptil 250 forskjellige språk — noe som er helt nødvendig hvis vi skal kunne utbre evangeliet om Riket i trykt form blant alle jordens innbyggere før enden kommer. — Matteus 24: 14.

KASSETTER

For noen år siden begynte vi å gjøre opptak av Bibelen og annet stoff på kassett — opptak som brødrene kan glede seg over og lære av. Disse kassettene er blitt høyt verdsatt. Bare i Brooklyn ble det i det forløpne år produsert 3 686 468 kassetter, og i tillegg kommer alle de kassettene som ble produsert ved andre avdelingskontorer.

PIONERER

I løpet av de siste årene er brødrene blitt utsatt for et stadig større økonomisk press. En skulle derfor tro at færre ville ha anledning til å tjene som pionerer og samtidig forsørge seg selv. Men tallene for de siste tre årene tyder på noe annet. Det gjennomsnittlige antall pionerer økte fra 137 861 (i 1980) til 151 180 (i 1981) og nådde et høydepunkt på 172 859 (i 1982). Det var en økning på 14,3 prosent bare i det siste året!

Dessuten sier en god del avdelingskontorer at mange flere brødre har tatt del i hjelpepionertjenesten i det året som har gått. Japan skriver: «De fleste distriktene er blitt gjennomarbeidet hver annen, hver tredje eller hver fjerde uke, og vanligvis reagerer folk på dette ved å være avvisende, men det får ikke brødrene til å la være å ta del i pionertjenesten.» Fra Pakistan, hvor det bare er 193 forkynnere, kommer denne rapporten: «En god del søstre fant det mulig å ordne seg slik at de kunne begynne som alminnelige pionerer. En søster som har fem barn, står opp klokken fem om morgenen for å begynne med husarbeidet, slik at hun kan være fri til å ta del i pionertjenesten etter at barna har gått på skolen.» Og denne uttalelsen kommer fra et land der arbeidet er forbudt: «En god del av medlemmene tjener som hjelpepionerer.» Det er virkelig oppmuntrende å høre.

Den stadige økningen i levekostnadene berører også den økonomiske støtte Selskapet gir titusener av heltidstjenere (spesialpionerer, misjonærer og reisende tilsynsmenn). I 1982 kom utgiftene til dette opp i 20 843 248,53 dollar (cirka 150 000 000 kroner). Hvis det ikke var for de mange bidrag som Jehovas folk i alle deler av verden har gitt, ville en slik støtte ikke ha vært mulig. Vi bør derfor takke Jehova for at han har tilskyndt sitt folk til å støtte disse heltidstjenerne. — Jevnfør 1. Krønikebok 29: 3—9, 14—17.

Når vi tenker over hvordan forkynnelsen av Riket er blitt utvidet i det året som har gått, må vi erkjenne at dette bare har vært mulig fordi Jehova har ledet sitt folk og gitt det rikelig av sin dynamiske kraft. Vi lover og takker ham for dette. Vi vil fortsette å be: ’Få oss til å gjøre din vilje, Jehova, for du er vår Gud!’ — Salme 143: 10.

[Oversikt på sidene 24 til 31]

JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1982

(Se den trykte publikasjonen)