Vi kan lære mye av gibeonittene

1, 2. Hvorfor bør vi være interessert i det Bibelen sier om gibeonittene?

ÅRET er 1473 fvt. Nasjonen Israel har akkurat begynt å erobre det lovte land. Israelittene har vunnet store seirer over byene Jeriko og Ai. Men så skjer det noe uventet. En gruppe reisende kommer til dem. De sier at de kommer fra et land langt borte, og nå vil de inngå en fredsavtale med Guds folk.

² Den gruppen som kom, var gibeonitter. Dette er den første gangen gibeonittene blir nevnt i Bibelen, men det er ikke den siste. Bibelen viser at gibeonittene bodde blant israelittene i mange hundre år. Det Bibelen forteller oss om gibeonittene, kan hjelpe oss til å utvikle gode egenskaper, og det lærer oss også mye om Jehova Gud.

HA TRO OG VÆR YDMYK

3. (a) Hvem var gibeonittene? (b) Hvorfor ville de inngå en fredsavtale med israelittene?

³ Da israelittene begynte å erobre landet Kanaan, bodde gibeonittene i den befestede byen Gibeon. De tilhørte folkegruppen hevittene, som var en av de sju kanaaneiske nasjonene som var «mer folkerike og mektigere» enn israelittene. (5. Mos 7:1) Så gibeonittene var sterke militært sett. (Jos 10:2) Men i motsetning til de andre innbyggerne i Kanaan, skjønte de at det ville være nytteløst å kjempe mot israelittene. Gibeonittene forsto at Jehova kjempet for sitt folk, og de visste at han hadde lovt å fjerne kanaanerne fra landet. (2. Mos 34:11; Jos 9:24) Så etter at israelittene hadde beseiret Jeriko og Ai, sendte gibeonittene en gruppea menn til Josva i Gilgal for å prøve å inngå en fredsavtale.

4. (a) Hvordan lurte gibeonittene israelittene til å inngå en fredsavtale med dem? (Josva 9:8–13) (Se også bildet.) (b) Hva skjedde da gibeonittene ble avslørt?

⁴ Les Josva 9:8–13. Gibeonittene lot som om de kom fra et land langt borte. Det de sa, viste at de forsto at Jehova hadde kjempet for israelittene mot Egypt og mot kong Sihon og kong Og, som begge var amoritter. Men gibeonittene var smarte. De sa ingenting om det som hadde skjedd i Jeriko og Ai, for den nyheten kunne ikke ha nådd fram til dem hvis landet deres lå så langt borte som de påsto. Josva og mennene hans inngikk en fredsavtale med gibeonittene, for de trodde på historien deres. Men de spurte ikke Jehova om hva han mente om saken. (Jos 9:14, 15) Bare noen dager senere skjønte israelittene at gibeonittene hadde lurt dem, men de brøt ikke den avtalen de hadde inngått med gibeonittene, for israelittene hadde «avlagt ed overfor dem ved Jehova». (Jos 9:16–19) Gibeonittene fikk en lite prestisjefylt oppgave som de skulle ta hånd om på ubestemt tid, nemlig å «samle ved og dra opp vann til menigheten og til Jehovas alter». – Jos 9:27.

5. Hvordan viste gibeonittene tro på Jehova?

⁵ Da det ble kjent at gibeonittene hadde inngått en fredsavtale med Israel, gikk fem amorittkonger sammen om å angripe Gibeon. Gibeonittene bønnfalt Josva om å redde dem. (Jos 10:3–7) Josva og Israel satte i gang en redningsaksjon, og Jehova var med dem. Jehova kastet til og med «store hagl fra himmelen ned over» amoritthæren, og han forlenget mirakuløst dagslyset, sånn at israelittene kunne vinne krigen. (Jos 10:9–14) Gibeonittene viste tro på Jehova da de ønsket fred med hans folk og senere spurte dem om hjelp. De var helt sikre på at Jehova ville være lojal mot dem og redde dem.

6. Hva lærer vi om Jehova ut fra den måten han behandlet gibeonittene på?

⁶ Hva lærer denne historien oss om Jehova? Jehova er ydmyk og barmhjertig. Han hadde tidligere gitt Israel instrukser om å «drive alle innbyggerne i landet bort», og det inkluderte gibeonittene. (4. Mos 33:51, 52) Likevel støttet han opp om den avtalen israelittene inngikk med gibeonittene, og lot dem få leve, og det til tross for at israelittene ikke hadde spurt ham om råd før de inngikk avtalen. Dessuten hjalp han israelittene til å holde avtalen og reddet mirakuløst gibeonittene. – Jos 9:26; 11:19.

7. Hvordan kan vi etterligne gibeonittenes tro og ydmykhet? (Se også bildet.)

⁷ Hvordan kan vi etterligne gibeonittene? Gibeonittene hadde sterk tro på Jehova, og det må vi også ha. Og siden vi vet mye mer om Jehovas egenskaper enn det gibeonittene gjorde, har vi enda større grunn til å stole helt og fullt på Jehova. (Sal 40:4, 5) Vi kan også etterligne gibeonittene ved å være villige til å gjøre oppgaver som kanskje ikke blir lagt merke til av mange. (Jos 9:23, 27) En ung bror som heter Luke, og som er på Betel, kommer aldri til å glemme det en eldre bror i Betel-familien gjorde uten at mange visste det. Den eldre broren hadde store ansvarsoppgaver som gjorde at han var ganske synlig i organisasjonen. Likevel tok han villig på seg oppgaven å være nattevakt da det ble bygd en Rikets sal til menigheten. Luke sier: «Jeg lærte at ydmykhet ikke bare er en følelse. Det er en aktiv egenskap som blir synlig gjennom det vi gjør – eller det vi ikke gjør.» Hver dag kan vi vise at vi tror på Jehova, ved å stole på ham i vanskelige situasjoner og ved å være villige til å gjøre en hvilken som helst oppgave vi måtte få i tjenesten for ham.

VENT PÅ AT JEHOVA SKAL RETTE OPP I URETTFERDIGHET

8. Hva gjorde kong Saul mot gibeonittene?

⁸ Noen hundre år lenger fram i den bibelske historien kan vi på nytt lese om gibeonittene. Kong Saul gikk til angrep på de gibeonittene som bodde i Israel. «I sin fanatiske iver for Israels og Judas folk» prøvde han å utrydde gibeonittene.b Mange av gibeonittene ble drept. (2. Sam 21:2) Så urettferdig! Saul brøt den fredsavtalen israelittene hadde hatt med gibeonittene i så lang tid.

9. Når ble den urettferdigheten gibeonittene opplevde, tatt tak i?

⁹ Den forferdelige urettferdigheten som gibeonittene opplevde, ble ikke tatt tak i med en gang. Det skjedde faktisk ingenting før David hadde tatt over som konge etter Saul. På et tidspunkt ble Israel rammet av en tre år lang matmangel. Da David spurte Jehova om hvorfor, svarte Han at det var på grunn av det Saul hadde gjort mot gibeonittene mange år tidligere. – 2. Sam 21:1.

10. Hvordan viste det gibeonittene sa ifølge 2. Samuelsbok 21:3–6, at de hadde respekt for Guds lov?

¹⁰ Les 2. Samuelsbok 21:3–6. David snakket med gibeonittene for å prøve å finne ut hvordan han kunne gjøre opp for det grusomme Saul hadde gjort mot dem. Ville gibeonittene se på dette som en mulighet til å bli rike og prøve å presse David for penger siden han ikke hadde grepet inn tidligere? Nei. Gibeonittene hadde respekt for Jehovas lov. De svarte at ‘sølv eller gull ikke kunne veie opp’ for det som hadde skjedd, for ifølge Loven kunne man «ikke ta imot løsepenger for livet til en morder». (4. Mos 35:30, 31) De visste også at de ikke kunne ta saken i egne hender, for de kunne ikke drepe noen uten kongens tillatelse. Til slutt godkjente David at sju av Sauls mannlige etterkommere, som kanskje deltok i forsøket på å utrydde gibeonittene, måtte betale med livet. Kort tid etter dette begynte det å regne i Israel, og det ble slutt på matmangelen. Dette viste at Jehova nå syntes at det hadde blitt gjort opp for den urettferdigheten som gibeonittene hadde blitt utsatt for. – 2. Sam 21:9, 10, 14.

11. Hva lærer denne historien oss om Jehova?

¹¹ Hva lærer denne historien oss om Jehova? Det er tydelig at Jehova er en rettferdig Gud. (Sal 37:28) Han vil at alle mennesker skal bli behandlet rettferdig. I dag er det dessverre mange, for eksempel utlendinger og minoriteter, som blir diskriminert. Mange av Jehovas tjenere har også blitt urettferdig behandlet. Men når Jehovas tid er inne, vil han rette opp i all urettferdighet. Vi lærer også at Jehova forventer at vi holder det vi lover, akkurat som han forventet at israelittene holdt sitt løfte til gibeonittene. – Se Amos 1:9.

12. Hvordan kan vi etterligne gibeonittene når vi blir urettferdig behandlet?

¹² Hvordan kan vi etterligne gibeonittene? Når vi blir urettferdig behandlet – kanskje til og med av våre brødre og søstre – kan vi velge å vente på Jehova. Da viser vi at vi stoler på at Jehova vil ordne opp i ting til rett tid. Tenk på det som skjedde med søster Laura French. Hun begynte på Betel i Canada i 1926. Rundt ti år senere ble hun behandlet veldig urettferdig. Hun ble beskyldt for å være en del av en gruppe frafalne og ble bedt om å forlate Betel. Anklagene var ikke riktige, så hva ville hun gjøre? Selv om hun ble såret, sa hun aldri noe negativt om brødrene eller organisasjonen. De neste fire årene tjente hun trofast som pioner. Til hennes store overraskelse og glede ble hun invitert tilbake til Betel i 1940. Der fortsatte denne salvede søsteren å tjene trofast fram til hun døde 50 år senere. Akkurat som henne kan vi klare å utholde urettferdig behandling hvis vi fortsetter å gjøre det som er rett, og venter på at Jehova skal ordne opp i ting til sin tid. – Jes 26:3, 4.

FORTSETT Å TJENE JEHOVA LOJALT

13. Hvem var «netinim-tjenerne», og hva gjorde de etter eksilet i Babylon?

¹³ Cirka 500 år etter at kong David levde, dukker gibeonittene på nytt opp i Bibelen. Etter at jødene hadde vært 70 år i eksil, eller fangenskap, i Babylon, kom den første gruppen med jøder tilbake til Jerusalem sammen med stattholder Serubabel i år 537 fvt. (Esra 2:1, 2, 58) I 468 fvt. kom det enda en gruppe tilbake til Jerusalem, sammen med avskriveren Esra. (Esra 7:1–7) Blant begge disse relativt små gruppene var det netinim-tjenere. (Se fotnoter til Esra 2:58 og 7:7.) Hvem var de? De var «ikke-israelittiske tempeltjenere», og mange av dem var sannsynligvis etterkommere av gibeonittene. – Se Ordforklaringer: «Netinim-tjenerne.»

14. Hvordan viste gibeonittene at de var lojale mot Jehova? (1. Krønikebok 9:2 og fotnoten)

¹⁴ Les 1. Krønikebok 9:2 og fotnoten. «Tempeltjenerne» var blant de første som kom tilbake til Israel fra eksilet. Det er interessant, for det var ikke alle jøder i eksil i Babylon som ble med tilbake til Israel. Mange jøder hadde bygd seg opp et godt liv i Babylon, og de var ikke villige til å ofre dette for å reise tilbake til hjemlandet sitt for å hjelpe til med gjenoppbyggingen. Men det var noen som var villige til å reise fra det de hadde i Babylon, for å gjenopprette den sanne tilbedelse i Jerusalem. Blant dem var det sannsynligvis noen som var etterkommere av gibeonittene. I motsetning til jødene hadde ikke etterkommere av gibeonittene noen del av landet Israel som sin arv. Likevel reiste de tilbake for å fortsette tempeltjenesten sin, og de hjalp også til med å reparere Jerusalems murer. – Neh 3:26.

15. Hva lærer historien om gibeonittene oss om Jehova?

¹⁵ Hva lærer denne historien oss om Jehova? Vi lærer at Jehova setter stor pris på sine tjenere og alltid tar vare på dem. Da eksilet i Babylon var over, hadde det gått nesten 1000 år siden Jehova reddet gibeonittene under Israels erobring av det lovte land. Selv etter så mange år fortsatte han å velsigne dem. Etterkommere av gibeonittene overlevde ødeleggelsen av Juda og Jerusalem i 607 fvt. Etter eksilet fortsatte de å ta hånd om viktige oppgaver i forbindelse med den sanne tilbedelse – de hjalp levittene i tempelet. Noen av dem bodde tydeligvis i nærheten av tempelet. (Esra 2:70; Neh 11:21) Og de fikk fritak fra å betale skatt, avgift og toll på grunn av den tjenesten de utførte. – Esra 7:24.

16. Hvordan kan vi være like trofaste som gibeonittene?

¹⁶ Hvordan kan vi etterligne gibeonittene? Vi vil også gjøre alt vi kan for å støtte den sanne tilbedelse. Vi vil gjerne ofre noe eller gjøre forandringer for å tjene Jehova, for vi elsker ham og har lyst til å gjøre ham glad. Tenk på hva en bror på Filippinene som heter Alwin, gjorde. Han hadde en godt betalt jobb i oljebransjen, men han hadde lyst til å gjøre mer for Jehova. Hver gang menigheten hadde besøk av kretstilsynsmannen, tok Alwin seg fri for å støtte opp om besøket og gå mer på feltet. Etter litt tid og mange bønner bestemte Alwin seg for å si opp den godt betalte jobben. Han ville heller finne en jobb som kunne gjøre det mulig for ham å være pioner. Han nådde målet sitt. Kona hans begynte også som pioner, og sammen har de hjulpet 21 personer til å komme i sannheten. Det er ingen tvil om at Jehova setter stor pris på det Alwin og kona gjør. Vi kan være sikre på at Jehova også er veldig takknemlig mot oss når vi ofrer noe for å tjene ham, og han vil alltid gi oss det vi trenger. – Matt 6:33.

17. Hva har vi lært av det Bibelen sier om gibeonittene?

¹⁷ Det Bibelen forteller om gibeonittene, gjør oss bedre kjent med Jehovas fantastiske personlighet. Han er ydmyk, barmhjertig, rettferdig og lojal. Han belønner alltid sine trofaste tjenere. Historien om gibeonittene lærer oss også noen praktiske ting vi kan bruke i hverdagen. Akkurat som gibeonittene har vi lyst til å ha sterk tro på Jehova og stole på ham når vi opplever skremmende situasjoner. En sterk tro vil motivere oss til å være ydmyke uansett hvilke oppgaver vi måtte få i organisasjonen. Vi stoler på Jehova, for vi vet at han til slutt vil ordne opp i all urettferdighet. Og vi vil ivrig og lojalt støtte tilbedelsen av Jehova. Når vi gjør det, viser vi at vi har lært mye av gibeonittene.