Elsk hverandre inderlig

1. Hvilken befaling ga Jesus disiplene sine? (Se forsidebildet.)

KVELDEN før Jesus døde, ga han disiplene sine denne befalingen: «Slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» Så la han til: «Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» – Joh 13:34, 35.

2. Hvorfor er det viktig at vi viser hverandre kjærlighet?

² Jesus sa at man tydelig ville kunne se hvem som var hans sanne disipler, hvis de viste den samme slags kjærlighet som han viste. Slik var det i det første århundre, og slik er det også i dag. Det er derfor viktig at vi viser hverandre kjærlighet, også når det kan være vanskelig.

3. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen?

³ Siden både vi selv og andre er ufullkomne, kan det være vanskelig å vise hverandre inderlig kjærlighet. Vi må likevel prøve å etterligne Kristus. I denne artikkelen skal vi lære hvordan kjærlighet hjelper oss til å være fredsstiftere, være fordomsfrie og være gjestfrie. Når du studerer stoffet, så spør deg selv: Hva kan jeg lære av brødre og søstre som har fortsatt å vise kjærlighet til tross for utfordringer?

VÆR EN FREDSSTIFTER

4. Hvorfor bør vi gå inn for å få et fredelig forhold til en bror eller søster som har noe imot oss, ifølge Matteus 5:23, 24?

⁴ Jesus lærte oss hvor viktig det er at vi stifter fred med en bror eller søster som har noe imot oss. (Les Matteus 5:23, 24.) Han understreket at vi må bevare et godt forhold til andre for å kunne ha et godt forhold til Gud. Jehova gleder seg når han ser at vi gjør vårt beste for å komme på god fot med en bror eller søster som vi har fått et anstrengt forhold til. Han vil ikke godkjenne vår tilbedelse hvis vi går og bærer nag og ikke engang vil prøve å slutte fred. – 1. Joh 4:20.

5. Hva gjorde det vanskelig for en bror å stifte fred?

⁵ Vi synes kanskje det er vanskelig å stifte fred. Hvorfor? Tenk på det Mark opplevde.b Han ble såret da en bror kritiserte ham og sa negative ting om ham til andre i menigheten. Hvordan fikk det Mark til å reagere? Han forteller: «Jeg mistet selvkontrollen og ble veldig sint.» Men etterpå angret Mark på den måten han hadde reagert på, og forsøkte flere ganger å si unnskyld til broren og bli venner med ham igjen. Men broren avviste Marks forsøk. Til å begynne med tenkte Mark: Hvorfor skal jeg fortsette å prøve hvis han ikke vil at vi skal ha et godt og fredelig forhold? Men kretstilsynsmannen oppmuntret ham til ikke å gi opp. Hva gjorde Mark videre?

6. (a) Hva gjorde Mark for å stifte fred? (b) Hvordan fulgte Mark det som står i Kolosserne 3:13, 14?

⁶ Da Mark analyserte sin måte å tenke på, innså han at han manglet ydmykhet og hadde en tendens til å være selvrettferdig. Han skjønte at han trengte å forandre holdning. (Kol 3:8, 9, 12) Han tok ydmykt kontakt med den andre broren igjen og ba om unnskyldning for måten han hadde reagert på. Mark skrev også brev til broren der han sa hvor lei seg han var, og at han virkelig ønsket at de kunne starte med blanke ark. Han til og med ga broren små gaver som han trodde han ville like. Dessverre så broren fortsatt skjevt til ham. Mark fortsatte likevel å følge Jesu befaling om at vi skal elske våre brødre og tilgi dem. (Les Kolosserne 3:13, 14.) Selv når noen ikke reagerer positivt på våre forsøk på å stifte fred, vil sann kristen kjærlighet hjelpe oss til å fortsette å tilgi dem og til å fortsette å be Jehova om at vi må få et godt forhold til dem igjen. – Matt 18:21, 22; Gal 6:9.

7. (a) Hva oppfordret Jesus oss til å gjøre? (b) Hvilken vanskelig situasjon opplevde en søster?

⁷ Jesus oppfordret oss til å fortsette å behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet. Han la til at vi ikke skal elske bare dem som elsker oss. (Luk 6:31–33) Hva vil du gjøre hvis du opplever den uvanlige situasjonen at en i menigheten unngår deg og ikke vil hilse på deg? Dette var noe Lara opplevde. Hun forteller: «En søster lot som om jeg var luft, og jeg visste ikke hvorfor. Dette var veldig stressende for meg, og jeg hadde ikke lenger noen glede av å gå på møtene.» Til å begynne med tenkte Lara: «Det er ikke min skyld. Og det er jo også andre i menigheten som synes at denne søsteren oppfører seg rart.»

8. Hva gjorde Lara for å få et godt forhold til den andre søsteren, og hva kan vi lære av det hun erfarte?

⁸ Lara gjorde noe for å få et godt forhold til søsteren. Hun ba til Jehova og bestemte seg for å snakke med henne. De fikk skværet opp og ga hverandre en klem. Alt så ut til å være i orden. Lara forteller: «Men senere viste søsteren samme holdning som tidligere. Jeg mistet helt motet.» I begynnelsen følte Lara at hun ikke kunne være glad hvis den andre søsteren ikke forandret holdning. Men etter hvert skjønte Lara at det beste hun kunne gjøre, var å fortsette å behandle søsteren med kjærlighet og å tilgi henne villig. (Ef 4:32 til 5:2) Lara husket på at sann kristen kjærlighet «ikke [holder] regnskap med krenkelser. Den tåler alt, tror alt, håper alt og utholder alt». (1. Kor 13:5, 7) Lara fikk fred i sinnet igjen. Med tiden ble søsteren vennligere mot henne. Når du går inn for å leve i fred med dine brødre og søstre og fortsetter å vise dem kjærlighet, kan du være sikker på at ‘kjærlighetens og fredens Gud vil være med deg’. – 2. Kor 13:11.

VÆR FORDOMSFRI

9. Hvorfor må vi være fordomsfrie, i lys av det som står i Apostlenes gjerninger 10:34, 35?

⁹ Jehova gjør ikke forskjell på folk – han er fordomsfri. (Les Apostlenes gjerninger 10:34, 35.) Når vi er fordomsfrie, viser vi at vi er hans barn. Vi følger befalingen om at vi skal elske vår neste som oss selv, og vi gjør vårt for å bevare freden i vår åndelige familie. – Rom 12:9, 10; Jak 2:8, 9.

10, 11. Hvordan overvant en søster sine negative følelser?

¹⁰ For noen er det kanskje ekstra vanskelig å være fordomsfri. Ta for eksempel Ruth, en søster som da hun var i tenårene, hadde en veldig dårlig erfaring med en fra et annet land. Hun sier om hvordan det påvirket henne: «Jeg hatet alt ved det landet. Jeg trodde at alle som kom derfra, var på samme måte, også brødrene og søstrene.» Hvordan klarte Ruth å overvinne disse negative følelsene?

¹¹ Ruth skjønte at hun måtte kjempe imot den negative måten hun tenkte på. Hun leste opplevelser og rapporter fra det landet i årboken. Hun sier: «Jeg anstrengte meg for å tenke positivt om dem som kom fra det landet. Jeg begynte å legge merke til at brødrene og søstrene glødet for tjenesten for Jehova. Det ble tydelig for meg at også de er en del av vårt verdensomfattende brorskap.» Etter hvert skjønte Ruth at hun trengte å gjøre noe mer. Hun forklarer: «Hver gang jeg traff brødre og søstre fra det landet, gikk jeg spesielt inn for å være vennlig mot dem. Jeg snakket med dem og ble bedre kjent med dem.» Hva førte det til? Ruth sier: «Etter hvert forsvant de negative følelsene jeg hadde hatt.»

12. Hvilket problem hadde Sarah?

¹² Noen er kanskje fordomsfulle uten å være klar over det. Sarah, for eksempel, trodde at hun var fordomsfri, fordi hun ikke dømte andre ut fra deres etnisitet, økonomiske situasjon eller ansvar i menigheten. Men hun innrømmer: «Det begynte å gå opp for meg at jeg egentlig gjorde forskjell på folk.» På hvilken måte? Hun kom fra en velutdannet familie og foretrakk å være sammen med personer som hadde en slik bakgrunn. En gang sa hun til og med til en venn: «Jeg er sammen med brødre og søstre som har god utdannelse. Jeg unngår dem som ikke har det.» Det er tydelig at Sarah trengte å forandre holdning. Hvordan klarte hun det?

13. Hva kan vi lære av hvordan Sarah forandret holdning?

¹³ En kretstilsynsmann hjalp Sarah til å analysere holdningen sin. Hun forteller: «Han roste meg for min trofaste tjeneste, for kommentarene mine og for min bibelkunnskap. Så forklarte han at etter hvert som vi får større kunnskap, må vi også utvikle slike kristne egenskaper som ydmykhet, beskjedenhet og barmhjertighet.» Sarah tok til seg det kretstilsynsmannen sa. Hun sier: «Jeg skjønte at det som er viktigst, er at vi er vennlige og kjærlige.» Det førte til at hun begynte å se annerledes på brødrene og søstrene. Hun forklarer: «Jeg prøvde å forstå hvilke egenskaper som gjør dem verdifulle i Jehovas øyne.» Hva med oss? Vi ønsker ikke å føle at vi er bedre enn andre på grunn av den utdannelsen vi har. Hvis vi har inderlig kjærlighet til hele brorskapet, passer vi på at vi ikke forskjellsbehandler noen. – 1. Pet 2:17.

VÆR GJESTFRI

14. Hva føler Jehova når vi viser gjestfrihet, ifølge Hebreerne 13:16?

¹⁴ Jehova setter egenskapen gjestfrihet høyt. (Les Hebreerne 13:16.) Han ser på gjestfrihet som en del av vår tilbedelse, særlig når vi hjelper noen som har det vanskelig. (Jak 1:27; 2:14–17) I Bibelen får vi derfor denne oppfordringen: «Vær gjestfrie.» (Rom 12:13) Når vi er gjestfrie, viser vi andre at vi bryr oss om dem, er glad i dem og ønsker å være deres venner. Det gleder Jehova når vi deler med andre noe å drikke eller noe å spise – også om det vi serverer, er enkelt – og når vi bruker tid sammen med andre og viser dem kjærlig oppmerksomhet. (1. Pet 4:8–10) Men det kan være ting som gjør det vanskelig for oss å være gjestfrie.

15, 16. (a) Hva kan være grunnen når noen nøler med å vise gjestfrihet? (b) Hva hjalp Edit til å bli gjestfri?

¹⁵ En som tidligere nølte med å vise gjestfrihet, er Edit, som er enke. Før hun ble et vitne, foretrakk hun å ha lite kontakt med andre. Hun mente at andre hadde bedre forutsetninger enn henne for å være gjestfrie.

¹⁶ Etter at Edit ble et vitne, forandret hun måten å tenke på. Hun gikk inn for å være gjestfri. Hun forteller: «Da vår nye Rikets sal ble bygd, fortalte en eldste meg om et ektepar som skulle komme og hjelpe til med prosjektet, og han spurte om jeg kunne la dem bo hos meg i to uker. Jeg tenkte på hvordan Jehova velsignet enken i Sarefat.» (1. Kong 17:12–16) Edit sa ja til å ta imot ekteparet. Ble hun velsignet for det? Hun forteller: «To uker ble til to måneder. I løpet av den tiden ble vi nære venner.» Edit har også blitt velsignet med nære venner i menigheten. Nå er hun pioner, og hun liker å be dem hun samarbeider med i tjenesten, hjem på en liten matbit. Hun sier: «Det gjør meg godt å gi! Og faktum er at jeg får veldig mye igjen for det.» – Hebr 13:1, 2.

17. Hva gikk opp for Luke og hans kone?

¹⁷ Kanskje vi allerede er gjestfrie, men kan det likevel være rom for forbedringer? Tenk for eksempel på Luke og hans kone, et ektepar som er gjestfrie. De pleide å invitere foreldrene sine, slektninger, nære venner og kretstilsynsmannen og hans kone. Men Luke sier: «Det gikk opp for oss at vi bare inviterte dem som sto oss nær.» Hvordan ble de flinkere til å vise gjestfrihet?

18. Hvordan ble Luke og hans kone flinkere til å vise gjestfrihet?

¹⁸ Luke og hans kone forandret syn etter å ha reflektert over Jesu ord: «Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn fortjener dere da?» (Matt 5:45–47) De skjønte at de trengte å etterligne Jehova, som er god og gavmild mot alle. Så de bestemte seg for å invitere brødre og søstre de ikke hadde invitert før. Luke sier: «Både vi og gjestene våre liker veldig godt disse stundene. Alle føler seg oppmuntret og oppbygd.»

19. Hvordan viser vi at vi er Jesu disipler, og hva er du fast bestemt på å gjøre?

¹⁹ Vi har sett på hvordan det at vi har inderlig kjærlighet til hverandre, kan hjelpe oss til å være fredsstiftere, være fordomsfrie og være gjestfrie. Vi må overvinne negative følelser og elske våre brødre og søstre inderlig av hjertet. Hvis vi gjør det, vil vi være lykkelige, og vi vil tydelig vise at vi virkelig er Jesu disipler. – Joh 13:17, 35.