Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 30. oktober 2006. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 4. september til og med uken fra 30. oktober 2006. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvorfor er det viktig at vi har likevekt når vi taler, og hvordan kan vi dempe vår uro? [be s. 135 avsn. 5 til s. 137 avsn. 2, rammene] Hvis vi har likevekt, er det mer sannsynlig at tilhørerne konsentrerer seg om det vi sier, enn om oss. Vi kan dempe vår uro ved å forberede oss godt, øve på å framføre talen høyt, be til Jehova om hjelp og skaffe oss erfaring ved at vi regelmessig deltar i teokratiske aktiviteter.
2. Hvorfor bør vi gå inn for å bruke Bibelen når vi svarer på spørsmål vi får om våre trosoppfatninger? [be s. 143 avsn. 1—3] Den viktigste grunnen til å bruke Bibelen er at den er Guds Ord, og vi baserer vår levemåte og vårt håp for framtiden på Bibelens inspirerte løfter. (2. Tim. 3: 16, 17) Vi ønsker å etterligne Jesus ved ’ikke å tale av oss selv’, men heller gjøre god bruk av Skriftene når vi besvarer spørsmål. (Matt. 4: 3—10; Luk. 24: 27, 44—47)
3. Hvordan kan vi bli dyktigere til å bruke Bibelen? [be s. 144, rammen] Vi kan bli dyktigere til å bruke Bibelen ved å lese i den hver dag, ved å ta med skriftsteder når vi kommenterer på møtene, og ved å finne ut hva Bibelen sier, før vi treffer avgjørelser. Hvis vi ikke vet hva Bibelen sier i et bestemt spørsmål, foretar vi undersøkelser i stedet for å gjette eller komme med vår personlige mening.
4. Hvorfor er det viktig at vi gjør god bruk av Bibelen når vi underviser i tjenesten, og hvordan kan vi oppmuntre til bruk av Bibelen på menighetsmøtene? [be s. 145—146, rammene] Bibelen har større kraft til å lede oppriktige mennesker enn noe som vi selv måtte si. Når en person ser med egne øyne hva Bibelen sier, gjør det dypere inntrykk. Når du taler i menigheten, bør du komme med en direkte oppfordring til tilhørerne om å slå opp skriftstedene og så la dem få nok tid på seg til å gjøre det.
5. Hvilke to mål bør vi ha i tankene når vi lager en overgang til et skriftsted? [be s. 147 avsn. 2] Når vi lager en overgang til et skriftsted, er målene våre å skape forventning og å peke på grunnen til at vi bruker dette skriftstedet.
OPPDRAG NR. 1
6. Hvilket levende budskap inneholder Salmene? [si s. 104 avsn. 23] Salmene gir et godt innblikk i Bibelens grunnleggende lære og taler først og fremst om Jehova, dens Forfatter. Det blir tydelig vist at han er Skaperen av universet og alt i det. (Sal. 8: 3—9; 90: 1, 2; 100: 3; 104: 1—5, 24; 139: 14)
7. Når ble Ordspråkene skrevet og samlet? [si s. 107 avsn. 5] Størsteparten av Ordspråkene ble uten tvil skrevet ned i løpet av Salomos regjeringstid (1037—998 fvt.), før hans frafall. Ettersom en av samlingene ble laget mens Hiskia regjerte (745—717 fvt.), kan ikke den endelige samling ha blitt foretatt før hans regjeringstid. Dette innbefatter samlingen av de to siste delene av boken, som også ble samlet under oppsyn av kong Hiskia. (Ordsp. 25: 1) I en opplysende fotnote til Ordspråkene 31: 31 i studieutgaven av «New World Translation of the Holy Scriptures» står det: «Noen utgaver av den hebr[aiske] tekst har de tre bokstavene cheth, zạjin, qof (חזק), som står som kong Hiskias signatur under det avskrivningsarbeidet som ble utført av hans skrivere, for å tilkjennegi at arbeidet var blitt fullført.»
8. Hva er et ordspråk, og hvorfor er bokens hebraiske tittel passende? [si s. 107 avsn. 6] Et ordspråk er en treffende uttalelse som ofte spiller på likheter eller sammenligninger som har til hensikt å få tilhøreren til å tenke. I hebraiske bibler fikk boken først navn etter innledningsordet i boken, nemlig «misjlẹ», som betyr «ordspråk». «Misjlẹ» er flertall av det hebraiske substantivet «masjạl», som vanligvis antas å være avledet av et rotord som betyr «være lik» eller «svare til». Disse ordene er en god beskrivelse av bokens innhold.
9. Hva ligger det i det som står i Ordspråkene 2: 1—5, som oppfordrer oss til å fortsette å søke etter kunnskap, forstand og skjelneevne «som etter sølv» og «som etter skjulte skatter»? [be s. 38 avsn. 4] Denne sammenligningen får en til å tenke på både anstrengelser og rikt utbytte. Å foreta undersøkelser krever innsats, men å gjøre det hjelper oss til å finne ut hva Gud mener om forskjellige ting, å korrigere gale oppfatninger og å få et fast grep om sannheten. Det gir også talene våre mer innhold og liv, noe som gjør det til en glede både å framføre dem og å høre på dem.
10. Hvordan gjør Ordspråkene selv kjent hva som er deres nyttige formål? [si s. 109 avsn. 19] Det nyttige formålet med boken blir nevnt i innledningsversene, som framhever kunnskap, visdom og forstand som egenskaper som er nødvendige for å kunne tjene Jehova på den måten han godkjenner. (Ordsp. 1: 2—4)
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hvordan gjorde David sin «sjel rolig og stille som et avvent barn hos sin mor», og hvordan kan vi etterligne ham? (Sal. 131: 1—3) Som et avvent barn lærer å finne trøst og tilfredshet i morens armer, lærte David å gjøre sin sjel rolig og stille ved å innse sine begrensninger og vise ydmykhet. Han traktet ikke etter å være stor, og han brukte heller ikke makt for å bli konge. Han ventet ydmykt og tålmodig på Jehova. Vi kan etterligne David ved at vi ikke aktivt søker en fremtredende stilling eller anerkjennelse. I stedet for å være frampå bør vi vente på Jehova. [w06 1.9. s. 15]
12. Hvordan kan de inspirerte ordene i Salme 139: 7—12 være til oppmuntring for oss? Det er ingen steder på jorden som er utilgjengelige for Jehova. Hans hellige ånd kan nå oss uansett hvor vi måtte være. Det er ingen omstendigheter som gjør at vi er utenfor Guds rekkevidde. Hvis vi bestreber oss på å tjene Jehova, kan han til og med gi oss livet tilbake. Jehovas trofaste, lojale tjenere kan regne med hans kjærlige støtte. [w06 1.9. s. 16; w93 1.10. s. 12—13]
13. Nevn noen eksempler på Guds storhet som er omtalt i Salme 145, og som vi kan lovprise ham for i våre bønner og i forkynnelsesarbeidet. (Sal. 145: 3) Eksempler på Jehovas uransakelige storhet, som vi kan lovprise ham for, innbefatter: hans underfulle skaperverk (v. 9, 10), de mektige frelsesgjerninger han gjør til gagn for sine lojale tilbedere (v. 4, 6, 14, 18—20), den godhet han viser når det gjelder å treffe alle de tiltak som er nødvendige for at det skal bli mulig å oppnå evig liv (v. 7, 15, 16), og hans personlighet (v. 7—9, 17) [w04 15.1. s. 10—14; w90 15.9. s. 11—15]
14. På hvilken måte er frykten for Jehova «begynnelsen til kunnskap» og «begynnelsen til visdom»? (Ordsp. 1: 7; 9: 10) Uten frykt for Jehova kan det ikke være noen kunnskap, for han har skapt alt og er Bibelens forfatter. (Rom. 1: 20; 2. Tim. 3: 16, 17) Han er selve Kilden til all sann kunnskap. Kunnskap begynner derfor med ærefrykt for Jehova. Gudsfrykt er også begynnelsen til visdom, for uten kunnskap kan det ikke være visdom. Hvis en person ikke har frykt for Jehova, vil han ikke kunne bruke den kunnskapen han måtte ha, til ære for Skaperen. [w06 15.9. s. 17; rs s. 116—117]
15. Hva omfatter «mine ord» og «mine bud», som er nevnt i Ordspråkene 7: 1, 2? I tillegg til Bibelens lære omfatter disse ordene og budene de regler som foreldrene fastsetter for familien. (5. Mos. 6: 6, 7; Ef. 6: 4) Hvis disse reglene ikke er i strid med Guds lov, bør barna rette seg etter dem, siden de er fastsatt av kjærlighet og av hensyn til familiens beste. (Ordsp. 6: 20—22) [w06 15.9. s. 17; w00 15.11. s. 28]