Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 28. august 2006. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 3. juli til og med uken fra 28. august 2006. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hvordan hjelper øyekontakt oss til å bli flinkere til å undervise? (Matt. 19: 25, 26; Apg. 14: 9, 10) [be s. 124 avsn. 3 til s. 125 avsn. 3] God øyekontakt viser at vi er personlig interessert i andre, og at vi har noe viktig å si. Vår vennlige fremtreden og vårt varme smil kan hjelpe våre tilhørere til å slappe av. Når vi legger merke til uttrykket i øynene til dem vi snakker til, kan vi få en pekepinn om hvordan vi bør håndtere situasjonen.
2. Hvorfor er det viktig å være naturlig, og hva kan hjelpe oss til å være naturlige når vi deltar i felttjenesten? [be s. 128 avsn. 1-5, ramme] Ved å uttrykke oss på en verdig, men likevel naturlig måte kan vi vinne andres tillit. Hvis vi er stive eller keitete når vi taler, kan det være at andres oppmerksomhet blir avledet fra det vi sier. Noe som kan hjelpe oss til å overvinne nervøsitet og bli mer naturlige når vi er på feltet, er at vi (1) forbereder oss godt, (2) ber inderlig til Jehova, (3) tenker på hvor barmhjertig Jehova er når han gir alle mennesker mulighet til å få evig liv, (4), husker på at folk har fri vilje og derfor kan velge om de vil ta imot budskapet eller avvise det, og (5) husker på at vårt oppdrag rett og slett er å forkynne.
3. Hvorfor bør vi passe på at vi har rene klær, og være nøye med personlig hygiene? [be s. 131 avsn. 1-3] Det at vi er rene og pene, er til ære for Gud og kaster glans over hans organisasjon. (1. Kor. 10: 31) Når vi både har rene klær og er rene på kroppen, vil andre sannsynligvis trekke den slutning at vi har selvrespekt, og de vil være mer tilbøyelige til å høre på oss.
4. Hvordan bør det at vi har «beskjedenhet og et sunt sinn», virke inn på den måten vi kler oss på og har håret på? (1. Tim. 2: 9) [be s. 131 avsn. 4 til s. 132 avsn. 1] En som er beskjeden, er opptatt av at han ikke unødig skal vekke anstøt. Å ha et sunt sinn hjelper oss til å vise fornuft når det gjelder vårt utseende, og til å unngå en ekstravagant stil. Enten vi er på skolen, på arbeidsplassen eller opptatt med hellig tjeneste, bør den måten vi er kledd på, alltid vitne om at vi har respekt for Guds normer.
5. Hvilke bibelske prinsipper bør vi følge for å forvisse oss om at vårt personlige ytre ikke vitner om kjærlighet til verden? [be s. 133 avsn. 2-3] Første Johannes 2: 15—17 advarer oss om at vi ikke må elske verden eller de ting som er i verden. Som Jehovas tjenere forkaster vi alle former for stil som gjenspeiler de ukristne holdningene i Satans ordning. Efeserne 2: 2 viser til den opprørske ånd som kjennetegner denne onde ordning. At folk ikke vil underordne seg myndighet, kommer ofte til uttrykk ved deres sensuelle, uflidde eller sjuskete utseende. I stedet for å etterligne verden lar vi oss inspirere av det eksempel som modne kristne foregår med, når det gjelder vårt ytre. (1. Tim. 4: 12; 1. Pet. 5: 2, 3)
OPPDRAG NR. 1
6. Hva er det beste ved å kunne lese? [be s. 21 avsn. 3] Ved å lese kan vi ’finne kunnskap om Gud’. (Ordsp. 2: 5) Mye av det vi er opptatt med i tjenesten for Gud, har med evnen til å lese å gjøre. Våre resultater i felttjenesten har nøye sammenheng med hvordan vi leser. Og vi må lese for å kunne forberede oss til åndelige aktiviteter.
7. Hva er det som avgjør om en person er vis eller dåraktig? (Ordsp. 14: 2) [w04 15.11. s. 26 avsn. 5] Den rettskafne frykter den sanne Gud, og «frykt for Jehova er begynnelsen til visdom». (Sal. 111: 10) En som virkelig er vis, vet at han er forpliktet til å ’frykte den sanne Gud og holde hans bud’. (Fork. 12: 13) Den dåraktige derimot følger en kurs som ikke er i harmoni med Guds normer for rettskaffenhet. Hans veier er krokete.
8. Hvorfor er ’kunnskap noe lett for den forstandige’? (Ordsp. 14: 6) [w04 15.11. s. 28 avsn. 4-5] En som har forstand, har evnen til å se hvordan forskjellige sider av en sak henger sammen, og klarer å se helheten, ikke bare de enkelte delene hver for seg. Å lære og huske nye detaljer er lettere for en som har forstand, for han ser hvor de passer inn i hele Jehovas hensikt med menneskene og jorden.
9. Hva er studium? [be s. 27 avsn. 3] Studium er noe mer enn overfladisk lesning. Det innebærer at en bruker sine mentale evner for å undersøke et emne inngående. Det betyr at en analyserer det en leser, sammenligner det med det en vet fra før, og merker seg begrunnelsene for det som blir framholdt.
10. Hvordan bør det at vi mediterer over Jehovas skapergjerninger, virke på oss? [w04 15.11. s. 8 avsn. 4] Meditasjon bør virke på oss på minst tre måter. Det kan (1) minne oss om å verdsette livet, (2) få oss til å hjelpe andre til å lære av skaperverket og (3) motivere oss til å lære mer om vår Skaper og øke vår takknemlighet mot ham.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hvordan var det at Jehova i gammel tid ’lot det ordet lyde’ som førte til at ’en stor hær av kvinner kunngjorde det gode budskap’, og hvordan får dette skriftstedet sin anvendelse i vår tid? (Sal. 68: 11) «Ordet» var Jehovas befaling til Israels menn om å kjempe mot de fiendtlige nasjonene i det lovte land og beseire dem. Når israelittene beseiret sine fiender, kunngjorde israelittiske kvinner dette gode budskapet i seierssanger. I vår tid forkynner kvinner det gode budskap om teokratiske seirer, for eksempel at Satan er blitt kastet ned til jorden, som en oppfyllelse av Jehovas Ord. I samsvar med Guds Ord forkynner kristne kvinner også for nasjonene at disse snart vil bli beseiret av den messianske Konge, Jesus Kristus. [w86 15.10. s. 30]
12. Hva var det som nesten fikk Asaf til å slutte å gjøre det som var rett, og hva var det som gjorde at han forandret tankegang? (Sal. 73: 2, 3, 17) Selv om Asaf erkjente at Jehova er god, misunte han den materielle velstanden til urettferdige skrythalser, noe som fikk ham til å tvile på verdien av å leve et rettskaffent liv. (Sal. 73: 1, 13) Ved å «gå inn i Guds storslagne helligdom» og meditere blant andre tilbedere av Jehova fikk han forandret sin tankegang. Hvis vi i vår tid plages av den tilsynelatende velstanden til de onde, kan vi søke svar på spørsmålene våre ved å komme sammen med Guds folk for å tilbe. [w93 15.7. s. 28 avsn. 3, 5 og s. 29 avsn. 6]
13. Hvorfor ble mannaen, som israelittene fikk, kalt «himmelkorn» og «mektiges brød»? (Sal. 78: 24, 25) Mannaen kom fra himmelen, for den ble gitt på Jehovas befaling. (Sal. 105: 40) De ’mektige’ det er snakk om, kan være engler som Jehova kan ha brukt for å gi israelittene mannaen på en overnaturlig måte. (Sal. 103: 20) [w06 15.7. s. 11]
14. Hva er «Den Høyestes skjul», og hvordan kan vi ’bo’ der? (Sal. 91: 1, 2) «Den Høyestes skjul» er et symbolsk sted som gir trygghet, en tilstand som gjør at en er beskyttet mot åndelig skade, et åndelig paradis. De som ikke har tillit til Gud, får ikke en slik beskyttelse. Vi «bor» hos Den Høyeste ved å vende oss til ham som vår ’tilflukt og borg’, ved å hylle ham som universets suverene Hersker og ved å forkynne det gode budskap om Riket. [w06 15.7. s. 13]
15. På hvilke måter er Jehovas lojale tjeneres død dyrebar i hans øyne? (Sal. 116: 15) Jehovas lojale tilbedere er så dyrebare for ham at det at hele gruppen av dem døde, ville være en så høy pris å betale at han ikke ville tillate at det skjedde. (Sal. 116: 8) Hvis han tillot at det skjedde, ville det koste ham hans omdømme som en som er allmektig og i stand til å redde sine lojale. Og dessuten ville det ikke ha vært noen igjen på jorden som kunne utgjøre grunnvollen til den nye verden. [w06 1.9. s. 14]