Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 26. juni 2006. skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 1. mai til og med uken fra 26. juni 2006. [merk: der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hva er modulasjon, og hvorfor er det viktig? [be s. 111, rammene] Modulasjon vil si at man varierer styrken, tempoet og tonehøyden når man snakker. Det er en viktig taleregenskap fordi den appellerer til følelsene og tilskynder tilhørerne til handling. God modulasjon hjelper våre tilhørere til å oppfatte ånden i det vi drøfter.
2. Hvordan kan vi variere tempoet når vi holder en tale? [be s. 112, avsn. 3—6, rammen] Tempoet bør ha sammenheng med hva vi sier. Vi bør derfor ikke ganske enkelt øke eller senke tempoet med jevne mellomrom. Det er for eksempel ofte best å snakke fortere når vi drøfter punkter av mindre betydning, eller når vi vil formidle begeistring. På den annen side bør vi sette ned tempoet når vi gir uttrykk for vektige argumenter, hovedtanker og høydepunkter.
3. Hvordan kan vi vise at vi har begeistring for det emnet vi snakker om, når vi holder en tale, og hvorfor er dette viktig? [be s. 115, avsn. 1, til s. 116, avsn. 2, rammene] Det fører til begeistring når vi ikke bare forbereder hva vi skal si, men også bereder vårt hjerte. (Esra 7: 10) Det vil si at vi må være følelsesmessig engasjert i stoffet. Når vi er overbevist om at våre tilhørere vil ha nytte av stoffet vårt, vil vi føle begeistring for det vi har å si. Dette er viktig fordi det hjelper oss til å holde på tilhørernes interesse, og det kan også få dem til å anvende det de lærer.
4. Hvorfor er det viktig at vi gir uttrykk for varme når vi underviser andre, og hva kan hjelpe oss til å gjøre det? [be s. 118, avsn. 2, til s. 119, avsn. 5] Varme gjør at vår tale blir beriket og mer tiltalende og er nødvendig for at vi skal klare å nå tilhørernes hjerte, og for at det vi sier, skal få betydning for deres liv. Noe som hjelper oss til å gi uttrykk for denne viktige egenskapen, er at vi har medfølelse med folk, akkurat som Jesus hadde, og virkelig ønsker å hjelpe dem. (Mark. 1: 40, 41; Luk. 8: 48)
5. Forklar hvilken betydning gestikulasjon og mimikk har for kommunikasjon. (Matt. 12: 48, 49) [be s. 121, rammene] Det er viktig å være klar over at tanker, følelser og holdninger ikke bare formidles med stemmen, men også ved hjelp av gestikulasjon og mimikk. Ofte bruker vi øynene og munnen og også hodestillingen for å støtte opp under det talte ord og for å formidle følelser. Hvis en ikke gjør god bruk av gestikulasjon og mimikk når en taler, kan det bli oppfattet som mangel på interesse.
OPPDRAG NR. 1
6. Hvordan er det Jobs bok opphøyer Jehova og framholder Jehovas rettferdige normer? [si s. 100, avsn. 39, 41] Jobs bok omtaler Jehova som «Den Allmektige» 31 ganger, og det er flere ganger enn i hele resten av Bibelen. Jehova blir gjentatte ganger lovprist fordi han er evig, og for sin opphøyde stilling, visdom, makt, rettferdighet, kjærlige godhet og barmhjertighet. (Job 10: 12; 36: 26; 37: 23) Det blir lagt større vekt på opphøyelsen og herliggjørelsen av Jehova enn på menneskenes frelse. (Job 33: 12) Boken fordømmer materialisme, avgudsdyrkelse, ekteskapsbrudd, selvopphøyelse, urettferdighet, favorisering, uærlighet og løgn, som alt sammen fører til at en mister Guds gunst. (Job 31: 5, 9, 13, 17, 24—28)
7. Hva er det som viser at Salmene er en autentisk bok? [si s. 102, avsn. 10, 11] Etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, sa han til disiplene at alt det som stod skrevet om ham i Salmene, skulle oppfylles. (Luk. 24: 44) Han viste dermed at Salmene inneholdt profetier. Dessuten stemmer Salmene fullstendig overens med resten av Bibelen, og de som skrev De kristne greske skrifter, siterte ofte fra Salmene. (Apg. 13: 33; Rom. 3: 13)
8. Hva ligger det i det å være «klok», slik ordet er brukt i Ordspråkene 13: 16? [w04 15.7. s. 28, avsn. 2, 3] Klokskap blir her knyttet til det å ha kunnskap, som man får ved å undersøke Skriftene og kjensgjerningene, ikke ved å gjette eller ved ganske enkelt å rette seg etter folks alminnelige mening. I motsetning til tåpen, som bruker tungen for å utbre dårskap, går den kloke inn for å snakke og handle vist. Den kloke holder sine lepper i tømme og unngår de vanskelighetene som oppstår som følge av stygt eller tankeløst snakk.
9. Hvordan fungerer den hellige ånd som en hjelper, og hva bør det at vi vet dette, oppmuntre oss til å gjøre? (Joh. 14: 25, 26) [be s. 19, avsn. 2, 3] Den hellige ånd kan hjelpe oss til å huske viktige ting som vi har studert tidligere. Den tilfører ikke sinnet vårt noe vi aldri har lært. Den hjalp evangelieskribentene til å huske detaljer omkring det Jesus hadde sagt og gjort da de var sammen med ham, i noen tilfeller flere tiår senere. Dette burde oppmuntre oss til å tilegne oss så mye kunnskap om Jehova og hans hensikt som vi kan, og hjelpe andre til å gjøre det samme.
10. Hva menes det ofte når det står om Jesus at han «kommer», og hva slags «komme» var det Jesus siktet til i Matteus 16: 28? [w04 1.3. s. 16, rammen] Jesus kommer i den forstand at han retter oppmerksomheten mot menneskene eller mot sine etterfølgere, ofte for å holde dom. (Matt. 24: 46, 50; 25: 19, 31) I Matteus 16: 28 sikter Jesus til det at han begynner sitt nærvær som den regjerende messianske Konge i 1914.
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hva kan vi lære av den måten Job svarte Jehova på i Job 42: 1—6? Det at Job hørte Jehovas ord og ble minnet om hvordan han lar sin makt komme til uttrykk, hjalp ham til å «skue Gud», eller se sannheten om Ham. (Job 19: 26) Det fikk ham til å korrigere sin tenkemåte. Når vi blir irettesatt i samsvar med Bibelen, bør vi også være villige til å innrømme våre feil og gjøre visse forandringer. [w06 15.3. s. 16]
12. Hva slags «tomhet» er det nasjonene fortsetter å mumle om? (Sal. 2: 1, 2) Denne «tomhet» er menneskelige styresmakters stadige bekymring for hvordan de skal sikre sitt eget herredømme. Dette er tomhet, for det er dømt til å mislykkes. Kan folkegruppene virkelig håpe på å lykkes når de har tatt standpunkt «mot Jehova og mot hans salvede [konge]»? [w06 15.5. s. 17]
13. Hvilke grunnvoller er revet ned? (Sal. 11: 3) Det er de grunnvoller som det menneskelige samfunn hviler på — lov, orden og rettferdighet. Når disse går i oppløsning, blir det sosial uorden og ingen rettferdighet. Under slike forhold må «den rettferdige» stole helt og fullt på Gud. (Sal. 11: 4—7) [w06 15.5. s. 18]
14. I hvilken forstand blir en som er hovmodig, ’gjengjeldt overmåte strengt’? (Sal. 31: 23) Den gjengjeldelsen som er nevnt her i Salmene, er straff. En som er rettferdig, blir gjengjeldt for sine utilsiktede feiltrinn i form av tukt fra Jehova. Ettersom en som er hovmodig, ikke vender om fra sin gale levemåte, blir han gjengjeldt overmåte strengt med alvorlig straff. (Ordsp. 11: 31; 1. Pet. 4: 18) [w06 15.5. s. 19]
15. Hvilken oppmuntring kan vi finne i Salme 40 som kan hjelpe oss til å takle vår ufullkommenhet og de forskjellige vanskelighetene som hører denne tingenes ordning til? (Sal. 40: 1, 2, 5, 12) Det at vi håper på Jehova, kan hjelpe oss til å mestre nedtrykthet og komme «opp av en larmende grop, av slammets gjørme». Verken ulykker eller egne feil og mangler vil knekke oss så lenge vi ikke mister av syne at våre velsignelser er «flere enn [vi] kan regne opp». [w06 15.5. s. 20]