Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon
Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 27. desember 2004. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 1. november til og med uken fra 27. desember 2004. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]
TALEREGENSKAPER
1. Hva er noe av det beste en kan gjøre for å vekke tilhørernes interesse for et emne? [be s. 218, avsn. 3] Vis at emnet angår dem. Vis at deres problemer, behov og spørsmål har tilknytning til det emnet du drøfter. Gjør det klart at du ikke bare skal tale i generelle vendinger, men at du skal ta opp konkrete sider av saken. Dette krever god forberedelse.
2. Nevn fem kjennetegn på en virkningsfull avslutning. [be s. 220, avsn. 4, til s. 221, avsn. 4] En virkningsfull avslutning bør (1) ha direkte tilknytning til temaet, (2) vise tilhørerne hva de skal gjøre, (3) motivere dem til å gjøre det, (4) ha et avsluttende preg og (5) være passelig lang.
3. Hvordan kan vi passe på at vi kommer med nøyaktige, korrekte uttalelser? [be s. 224, rammen] Vi bør (1) motstå fristelsen til å svare når vi er usikre, (2) basere våre uttalelser på ’mønstret av sunne ord’, (3) foreta undersøkelser og (4) undersøke om statistiske opplysninger og opplevelser er nøyaktige, og gjengi dem uten å overdrive. (2. Tim. 1: 13)
4. Hvordan kan vi passe på at våre taler på møtene viser at vi har stor respekt for menighetens rolle som «en sannhetens søyle og støtte»? (1. Tim. 3: 15) [be s. 224, avsn. 1—4] For å kunne holde oss til sannheten må vi få tak i betydningen av de skriftstedene vi har tenkt å bruke. Når vi tar i betraktning sammenhengen og tanken bak dem, ’holder vi nøye fast ved det troverdige ord’. (Tit. 1: 9) Hvis vi bygger talene våre på ’mønstret av sunne ord’ og bruker de hjelpemidlene som den tro og kloke slave-klasse har skaffet til veie, når vi forklarer og anvender skriftstedene, vil det vi sier, være nøyaktig og korrekt.
5. Hvordan kan vi anvende Ordspråkene 14: 15 når det gjelder aktuelle hendelser, sitater og opplevelser? [be s. 225, avsn. 1] Vi bør hente slike opplysninger fra pålitelige kilder. Når vi sjekker opplysningenes troverdighet, bør vi spørre oss selv: «Er opplysningene oppdatert? Er kilden kjent for å formidle nøyaktige opplysninger? Kan opplysningene bli bekreftet fra annet pålitelig hold?» Hvis vi tviler på at opplysningene er riktige, bør vi ikke bruke dem.
OPPDRAG NR. 1
6. Hvordan kan vi beregne tiden bakover fra vannflommen til Adams skapelse? [si s. 286, avsn. 12] De 1656 årene som denne perioden omfatter, kommer vi fram til på grunnlag av 1. Mosebok 5: 3—29 og 7: 6, 11. Disse versene oppgir rekken av menn fra Adam til Noah og nevner hvor gammel den enkelte var da han ble far til den neste i rekken.
7. Hvordan kan vi finne ut tidspunktet for når Jesu tjeneste begynte, og hvilket grunnlag har vi for å trekke den konklusjon at hans tjeneste varte i tre og et halvt år? [si s. 287, avsn. 16] Basisårstallet 29 evt. som det årstallet da Jesus begynte sin tjeneste, er basert på Lukas 3: 1—3 og på velfunderte historiske vitnesbyrd om at keiser Tiberius begynte sin regjeringstid i år 14 evt. Det at Johannes tydeligvis nevner fire påskehøytider, bekrefter at Jesu tjeneste varte i tre og et halvt år. (Joh. 2: 13; 5: 1; 6: 4; 12: 1; 13: 1)
8. a) Når var det ’ordet utgikk om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem’? b) Hvor mange år skulle det gå fra det tidspunktet og til Jesus skulle stå fram som Messias? (Dan. 9: 24—27) [si s. 291, avsn. 18, 19] «Ordet om å gjenreise og gjenoppbygge Jerusalem» gikk ut i 455 fvt. (Neh. 2: 1, 17) Det skulle gå 69 årsuker, eller 483 år, til Jesus ble døpt og salvet med hellig ånd som Messias høsten i år 29 evt.
9. Hva innbefatter en oppriktig unnskyldning som fører til at en ’slutter fred med sin bror’? (Matt. 5: 23, 24) [w02 1.11. s. 6, avsn. 1, 5] En oppriktig unnskyldning innbefatter å innrømme at en har gjort feil, prøve å få tilgivelse og anstrenge seg for å rette opp skaden i den grad det er mulig. Den som ble såret, bør på sin side villig tilgi den som har begått en feil, men som angrer. (Matt. 18: 21, 22)
10. Hva lærer vi av 2. Kongebok 13: 18, 19 om hvordan vi bør utføre oppdrag vi har fått av Gud? [w02 1.12. s. 31, avsn. 1, 2] Selv om Jehova styrker oss på mange måter, forventer han at vi anstrenger oss også. Siden kong Jehoasj ikke var nidkjær i sine anstrengelser, hadde han bare begrenset framgang når han kjempet mot sine fiender. Det samme prinsippet gjelder også for oss. I stedet for å bekymre oss over hindringer og vanskeligheter bør vi være nidkjære og helhjertete og stole på at Jehova vil hjelpe oss. (Jes. 35: 3, 4)
DEN UKENTLIGE BIBELLESNING
11. Hvorfor kunne israelittene gi et selvdødt dyr til en fastboende utlending eller selge et slikt dyr til en fremmed, når de ikke kunne spise det selv? (5. Mos. 14: 21) I Bibelen blir uttrykket «fastboende utlending» brukt både om en ikke-israelitt som ble proselytt, og om en innvandrer som holdt landets grunnleggende lover, men ikke ble en tilbeder av Jehova. Fremmede og fastboende utlendinger som ikke ble proselytter, var ikke underlagt Loven og kunne bruke selvdøde dyr på forskjellige måter. Israelittene fikk lov til å gi eller selge slike dyr til dem. Men en som ble proselytt, var underlagt lovpakten. Som 3. Mosebok 17: 10 viser, var det forbudt for en slik person å spise blodet av et dyr. [w04 15.9. s. 26]
12. Hva kan vi lære av 5. Mosebok 20: 5—7? Vi bør ta hensyn til dem som er i en spesiell situasjon, selv om det vi holder på med, er viktig. [w04 15.9. s. 27]
13. Hvordan kunne det å ta «en håndkvern eller dens overstein som pant» sammenlignes med det å ta «en sjel» som pant? (5. Mos. 24: 6) En håndkvern og dens overstein representerte en manns «sjel», eller hans livsmidler. Å ta en av disse gjenstandene ville frata hele familien dens daglige brød. [w04 15.9. s. 26]
14. Hva menes det med at israelittene spiste «fett av værer», når de ikke hadde lov til å spise noe som helst fett? (5. Mos. 32: 13, 14) Uttrykket blir her brukt i overført betydning og betegner det beste i hjorden. At dette er en poetisk uttrykksmåte, framgår av at det i det samme verset (v. 14) er brukt slike uttrykk som «nyrefett av hvete» og «drueblod». [w04 15.9. s. 27]
15. Hvilken parallell er det til Akans synd i vår tid? (Jos. 7: 1—26) [w86 15.12. s. 19, avsn. 20] Siden 1919 har det blant Guds folk fra tid til annen oppstått griske, «undertrykkende ulver» som ikke har brydd seg om teokratisk orden og heller har villet følge sine egne, selviske veier, slik Akan gjorde. Disse griske menneskene har ment at det var bra å vende tilbake til babylonske læresetninger. På en utspekulert måte har de prøvd å reise tvil med hensyn til de «siste dager» og å sette ned tempoet i Jehovas vitners arbeid. Slike personer har man måttet ekskludere. (Apg. 20: 29; 2. Pet. 3: 3, 4; 2. Joh. 10, 11)