’Vi vil gå til Jehovas hus’

¹ David reagerte med iver på innbydelsen: «Vi vil gå til [Jehovas] hus.» (Sal. 122: 1) Jehovas «hus», representert ved templet, var samlingsstedet for dem som hadde et ønske om å tilbe den sanne Gud. Det var en helligdom hvor fred og trygghet rådde. I dag er det den verdensomfattende kristne menighet som er Guds «hus», «en sannhetens søyle og støtte». (1. Tim. 3: 15) Alle foranstaltninger for frelse er blitt gjort tilgjengelig gjennom denne kanalen. Av den grunn må ’alle folkeslag strømme dit’ hvis de ønsker å oppnå de lovte velsignelser som Guds rikes styre skal bringe. — Jes. 2: 2.

² Dette «hus» omfatter over 69 000 menigheter i 229 land. Dørene til Rikets saler over hele jorden står åpne, og over fire millioner nidkjære arbeidere bringer ut innbydelsen: «’Kom!’ . . . La enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åp. 22: 17) Mange har hørt denne innbydelsen og reagert positivt på den. Budskapet har også gjort inntrykk på andre, som ennå ikke har kommet til Jehovas hus ved å slutte seg til den kristne menighet. Slike mennesker har et ’åndelig behov’, som bare kan bli dekket gjennom menigheten. (Matt. 5: 3) Vi lever i kritiske tider, og enden for denne ordning nærmer seg raskt. Hvis en har en likegyldig eller nølende holdning, kan det føre til at en utsetter det å komme sammen med den kristne menighet, noe det vil være farlig å gjøre i vår tid. Det er presserende at mennesker nå bestreber seg på å ’nærme seg Gud’ ved å holde seg nær til hans organisasjon. (Jak. 4: 8) Hvordan kan vi hjelpe dem?

³ Led interesserte til organisasjonen: Fra det øyeblikk vi møter interesse på et førstegangsbesøk, bør vi henlede beboerens oppmerksomhet på organisasjonen. Selv om vi kanskje selv er i stand til å finne fram til skriftsteder og forklare grunnleggende læresetninger, er vi ikke selv kilden til slik kunnskap. Alt det vi har lært, har kommet fra organisasjonen gjennom slaveklassen, som gir «mat i rette tid». (Matt. 24: 45—47) De nye trenger helt fra begynnelsen av å forstå at sann tilbedelse ikke bare har med oss eller den lokale menighet å gjøre, men med et organisert, teokratisk, verdensomfattende samfunn som blir ledet av Jehova Gud.

⁴ Den veiledning vi får, kommer fra Jehova, som har lovt at han vil lede oss og gi oss opplæring. (Sal. 32: 8; Jes. 54: 13) Denne opplæringen får vi hovedsakelig gjennom litteraturen vår. Hvis vi kan hjelpe de interesserte til å utvikle en høy aktelse for litteraturen og betrakte den som en kilde til livreddende undervisning, er det mye mer sannsynlig at de leser den og retter seg etter det som står der, istedenfor raskt å legge den fra seg. Vi bør alltid omtale og bruke litteraturen på en måte som skaper respekt for den. Det vil lære de nye å få verdsettelse av organisasjonen og å sette sin lit til det som blir tilveiebrakt gjennom den.

⁵ Fortell de interesserte at det finnes et sentralt møtested i området, der det regelmessig blir gitt undervisning. Gi dem møtetidene og adressen til Rikets sal. Forklar hva som er forskjellen på våre møter og de religiøse møtene de kanskje har vært på tidligere. Alle er velkommen, det blir ikke tatt opp kollekt, og ingen blir kontaktet personlig for å oppfordres til å gi bidrag. Utnevnte tjenere leder programmet, og alle har mulighet til å delta ved å komme med kommentarer og være med i deler av programmet. Familier er velkomne; også barna kan være med i våre bibelske drøftelser. Våre tjenere går ikke rundt i spesielle kapper eller drakter. Rikets sal er smakfullt innredet og har ingen spesielle lys, statuer eller gudebilder. De som er til stede, kommer stort sett fra det omkringliggende området.

⁶ Bruk tid på bibelstudiet til å skape interesse for organisasjonen: Hovedformålet med et bibelstudium er å gi undervisning om sannheten i Guds Ord. Studiet bør også bygge opp verdsettelse av organisasjonen hos den som studerer, og få ham til å forstå hvor viktig det er å bli en del av den. Det storslagne arbeidet som ble utført av Jesus og hans disipler i det første århundre, virket tiltrekkende på oppriktige mennesker og fikk dem til å arbeide sammen i enhet under et sentralt styrende råd. I byer hvor arbeidet fikk stor oppslutning, ble det dannet menigheter, slik at det kunne bli gitt rettledning og undervisning regelmessig. De som kom sammen, ble styrket åndelig sett, noe som hjalp dem til å utholde tider med prøvelse. (Hebr. 10: 24, 25; 1. Pet. 5: 8—10) I vår tid er det Jehovas vilje å «samle alt sammen igjen i Kristus». (Ef. 1: 9, 10) Som følge av det har vi et verdensomfattende ’samfunn av brødre’. — 1. Pet. 2: 17.

⁷ Du bør sette av tid på det ukentlige bibelstudiet til å gi den du studerer med, undervisning som vil hjelpe ham til å sette pris på organisasjonen og dra nytte av Guds foranstaltninger for frelse. Bruk noen minutter hver uke til å fortelle noe om organisasjonen og hvordan den fungerer. Du kan finne nyttige samtalepunkter i Vakttårnet for 1. juni 1985. Brosjyrene Jehovas vitner i det 20. århundre og Jehovas vitner gjør Guds vilje i forening verden over behandler viktige sider ved organisasjonen og hvordan de kan være til gagn for oss. Hvis du ordner det slik at de du studerer Bibelen med, kan få se videoen Jehovas vitner — organisasjonen bak navnet, vil de selv få se hva organisasjonen utretter. Forskjellige rapporter og opplevelser fra årboken kan vise hvordan arbeidet har framgang i andre land og kulturer. Du kan også bruke andre publikasjoner. Etter hvert kan du fortelle hvorfor vi går fra hus til hus, hva som er hensikten med møtene våre, hvordan vi finansierer arbeidet vårt, og hvor utbredt vår virksomhet er verden over.

⁸ Det vil kunne ha en stimulerende virkning på de nye å bli kjent med andre Jehovas vitner, og det vil gi dem et mer helhetlig inntrykk av menigheten. For å oppnå det må du invitere andre forkynnere til å være med på studiet av og til. Det kan kanskje være nyttig for den nye å bli kjent med noen forkynnere i menigheten som har en lignende bakgrunn eller samme interesser som ham. Kanskje en av de eldste kan bli med deg for å bli kjent med vedkommende. Det kan også bringe velsignelser å sørge for at kretstilsynsmannen eller hans kone besøker ham eller henne. Hvis det bor noen Jehovas vitner i nærheten, kan det at du får dem til å bli kjent med den du studerer med, vise seg å oppmuntre vedkommende ytterligere til å komme på menighetens møter.

⁹ Oppmuntre de nye til å komme på møtene: De nye trenger å bli klar over hvor viktig det er å overvære møtene. Prøv å stimulere interessen for dette. Vis til artikler som vil bli behandlet på Vakttårn-studiet. Nevn tittelen på offentlige foredrag som skal komme. Trekk fram hovedpunkter fra det stoffet som vil bli behandlet på tjenesteskolen og menighetsbokstudiet. Gi uttrykk for hva du selv synes om det du lærer på disse møtene, og hvorfor du mener at det er viktig å overvære dem. Tilby transport hvis du har muligheten til det. En telefonoppringning før møtet kan også virke tilskyndende på ham og få ham til å bli med på møtet.

¹⁰ Når en som studerer Bibelen, kommer på møtene, må du la ham føle seg velkommen. Presenter ham for andre, deriblant de eldste. Hvis han kommer på det offentlige foredraget, kan du presentere ham for foredragsholderen. Vis ham rundt i Rikets sal. Forklar hva som er hensikten med litteratur- og bladdisken, bidragsbøssene, biblioteket og årsteksten. Fortell ham at salen ikke bare er et hus for tilbedelse, men at den også er et senter som forkynnelsesarbeidet på stedet blir organisert ut fra.

¹¹ Fortell hvordan møtene våre blir ledet. Vis den du studerer med, de publikasjonene vi benytter. Påpek at det er Bibelen som er vår grunnleggende lærebok. Forklar at alle kan delta på møtene, deriblant små barn. Fortell at alle tekstene og melodiene i sangboken er skrevet og komponert av Jehovas vitner for å bli brukt i vår tilbedelse. Gjør ham oppmerksom på den varierende bakgrunn de som er til stede, har. Omtal positivt den vennlige og gjestfrie ånd disse legger for dagen. En slik vennlig og oppriktig interesse kan være en av de sterkeste faktorene som vil tilskynde den du studerer med, til å komme på et møte igjen.

¹² Hvorfor noen stiller seg avventende: Ofte er det slik at noen nøler med å bli nærere knyttet til organisasjonen uansett hva du gjør. Men gi ikke opp for raskt. Prøv å sette deg i deres sted. Helt fram til nå har de sannsynligvis ikke følt noe egentlig behov for å gå på religiøse møter eller gudstjenester unntatt ved spesielle anledninger. De kan også føle et press fra familiemedlemmer eller nære venner. Det kan hende at de blir skremt av naboer som kommer med nedsettende bemerkninger. Og det kan naturligvis også være at avkobling og sosialt samvær kan gripe forstyrrende inn. Det kan hende at de ser på alt dette som uovervinnelige hindringer. Du må hjelpe dem til å se tingene i det rette perspektiv og til å «forvisse [seg] om de viktigere ting». — Fil. 1: 10.

¹³ Vis dem ut fra Bibelen hvorfor de bør være utholdende. Understrek at vi alle hele tiden trenger å bli oppmuntret og bli bygd opp åndelig sett, noe vi blir når vi kommer sammen. (Rom. 1: 11, 12) Jesus gjorde det klart at motstand fra familien ikke er god nok grunn til å innta en avventende holdning. (Matt. 10: 34—39) Paulus oppfordret oss innstendig til ikke å skamme oss over å måtte stå fram offentlig som Jesu disipler. (2. Tim. 1: 8, 12—14) En bør også være forsiktig med hvor mye tid en bruker til personlige gjøremål og atspredelse, ellers kan det fort bli en snare. (Luk. 21: 34—36) Og en må arbeide av hele sin sjel og ikke være halvhjertet hvis en skal gjøre seg fortjent til å få Jehovas velsignelse. (Kol. 3: 23, 24) Hvis du hjelper de nye til å få verdsettelse av slike bibelske prinsipper, kan det åpne veien for åndelige framskritt.

¹⁴ Dørene er åpne: Jehovas hus for sann tilbedelse er høyt hevet over alle andre former for tilbedelse. I 229 land verden over kan folk høre følgende innbydelse: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, . . . så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier.» (Jes. 2: 3) Når nye reagerer positivt, vil det kunne redde deres liv. Å lede dem til Jehovas organisasjon er en av de beste måter vi kan hjelpe dem på.