Vi presenterer det gode budskap — ved hjelp av telefonen
1 Vi forkynner helst ansikt til ansikt med folk, men omstendighetene kan gjøre at forkynnelse pr. telefon blir et nødvendig alternativ. Forkynnere som på grunn av helsen midlertidig eller for godt må holde seg inne, kan gjøre god bruk av telefonen til forkynnelse. Telefonen kan også være nyttig for å kontakte folk som bor i bygninger som det er vanskelig å komme inn i. Slik forkynnelse byr på spesielle utfordringer, men hvis en planlegger nøye, kan de mestres.
2 Noen ganger kan vi finne navnene på dem som bor i bygningene, ved ringeklokkene, på tavler inne i bygningene eller på postkassene. Så kan vi finne telefonnumrene ved å bruke telefonkatalogen. Dette bør gjøres under ledelse av tjenestetilsynsmannen, slik at det kan lages «telefondistrikter» og gjøres fullstendige notater.
HVORDAN DET KAN FORBEREDES
3 En må ha en vennlig og behagelig stemme for å forkynne pr. telefon på en virkningsfull måte. Ring ikke tidlig om morgenen, sent på kvelden eller når det er trolig at folk spiser middag. Det er ikke nødvendig å la telefonen ringe mange ganger. Hvis det er en telefonsvarer som svarer, kan du si: «Mitt navn er . . ., og jeg ringer for å fortelle litt om Bibelens håp for framtiden. Jeg ringer igjen siden.» Det kan være best å betrakte oppringningen som en «ikke hjemme» og ringe igjen senere.
4 Øv godt på det du skal si, så det ikke virker som om du leser. Få vedkommende til å føle at du er personlig interessert i ham, ved å prøve å få ham med i samtalen. Gjør samtalen personlig ved å presentere deg med både fornavn og etternavn og kanskje også ved å bruke vedkommendes navn i løpet av samtalen.
5 Snakk langsomt og veloverveid, men ikke lag pauser, med mindre du spør om noe, siden en pause lett kan oppfattes som et spørsmål. Du kan si: «Mitt navn er . . ., og jeg ringer fordi jeg ikke er i stand til å treffe deg personlig.» Uten noen pause kan du videre si: «Grunnen til at jeg ringer, er at jeg gjerne skulle høre din mening om et interessant spørsmål. Har du noen gang lurt på om . . .?» Du kan forandre på spørsmålet ved å spørre: «Har det noen gang slått deg at . . .?» eller «Har du noen gang tenkt på . . .?» Det går ikke an å svare feil på disse spørsmålene, og den du ringer til, får fin anledning til å komme med i samtalen. Legg ikke et negativt svar i munnen på vedkommende ved å si: «Jeg håper jeg ikke forstyrrer» eller «Jeg håper du ikke har det for travelt». Gå ut fra at det passer, hvis vedkommende ikke sier noe annet.
6 Hvis du får spørsmålet: «Hvem er det du representerer?», så si ganske enkelt, uten å lage noen pause: «Jeg er et av Jehovas vitner, og jeg ringer fordi jeg gjerne vil høre din mening om dette interessante spørsmålet. Har du noen gang lurt på om . . .?» Hvis han spør: «Hvordan har du fått tak i mitt telefonnummer?», kan du svare: «I telefonkatalogen, og jeg ringer fordi jeg gjerne vil høre din mening om dette interessante spørsmålet. Har du . . .?»
7 Noen har oppnådd gode resultater ved ganske enkelt å si at vi har et gratis opplegg for besvaring av bibelske spørsmål, og så nevne tittelen på noen av kapitlene i boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Eller du kan si: «Siden du bor i en blokk som er låst på grunn av den høye kriminaliteten, vil jeg gjerne høre din mening om spørsmålet: Hvorfor tror du det er så mye kriminalitet i dag?»
8 I en bygning hvor det ble lagt stor vekt på sikkerheten, ble det ikke oppnådd særlig gode resultater før man prøvde å bruke telefonen. Resultatet ble 14 nye bibelstudier. Bygninger som det kan være vanskelig å komme inn i, kan altså utgjøre et praktisk talt uberørt distrikt og innebære store muligheter. Når vi har en positiv holdning og er forvisset om at vi får Jehovas hjelp, kan vi finne at forkynnelse pr. telefon er en annen effektiv måte å presentere det gode budskap på. — 2. Tim. 4: 5.