Vi presenterer det gode budskap — på en taktfull måte
1 «Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kol. 4: 6) For et godt råd apostelen Paulus gav her! Vi bør huske på det når vi skal dele sannheten med andre. — 2. Kor. 6: 3.
I TJENESTEN FRA HUS TIL HUS
2 Å ha takt vil si å vite hva man skal gjøre eller si for å bevare et godt forhold til andre og ikke støte noen. I arbeidet fra dør til dør treffer vi folk som sier at de har det travelt. Hvis vi ser at de virkelig har det travelt, kan vi ganske kort tilby litteratur og si at vi gjerne vil komme tilbake en annen gang og snakke med dem. Hvis det ikke ser ut til at de har det så forferdelig travelt, kan vi kanskje si: «Da skal jeg fatte meg i korthet.» Vi kan så komme med et minutts sammendrag av det vi hadde tenkt å snakke om.
3 Av og til treffer vi noen som opptrer uforskammet. Vi ønsker ikke å svare uhøflig og ’gjengjelde ondt med ondt’. (Rom. 12: 17) Vi må være taktfulle og huske påminnelsen i Ordspråkene 15: 1: «Milde svar demper sinne.» Det som står på sidene 15—24 i Resonner, kan hjelpe oss til å svare på en mild og taktfull måte.
PÅ GJENBESØK
4 Når vi går tilbake til slike som har tatt imot litteratur, viser det seg ofte at de overhodet ikke har sett på publikasjonen. Vi vil gjerne oppmuntre dem til å lese den litteraturen de har skaffet seg. For å gjøre det kan vi taktfullt peke på interessante spørsmål som publikasjonen besvarer. Det kan skjerpe deres åndelige appetitt og anspore dem til å lese.
5 Mange av oss har opplevd at vi har truffet en bestemt avtale om gjenbesøk, og når vi så kommer, er beboeren ikke hjemme. Det er naturligvis skuffende og koster oss både tid og anstrengelse, men når vi treffer vedkommende igjen, bør vi likevel være taktfulle. Vi kan si at vi var lei for at vi ikke traff ham hjemme, og nevne at vi vil gjøre oss spesielle anstrengelser for å komme tilbake, og at vi ser fram til en ny bibelsk samtale.
PÅ BIBELSTUDIER
6 Det er ikke alltid at de vi studerer med, forbereder seg til studiene. Da bør vi ta oss litt tid til å vise dem hvordan de kan gjøre det. Eller vi kan peke på noe av det de kan lære ved å forberede seg. Studiet vil gå raskere framover, og de vil gjøre større fremskritt.
7 En som vi studerer med, kommer kanskje ikke så regelmessig på møtene som han burde. Vi kan drøfte slike skriftsteder som Salme 133: 1 og Hebreerne 10: 24, 25 og spørre om hvordan han forstår disse versene. Noen forkynnere som kanskje selv har kommet nokså raskt i sannheten, blir kanskje utålmodige med slike som ikke gjør så hurtige fremskritt. Men vi må huske at folk er forskjellige, og at noen må vises større tålmodighet.
8 Paulus sa til Timoteus at «en Herrens tjener må . . . være vennlig mot alle . . . og med mildhet vise til rette dem som sier imot». (2. Tim. 2: 24, 25) Når vi må opptre slik overfor «dem som sier imot», er det klart at vi absolutt må opptre med mildhet og takt overfor dem som har vist så stor interesse at de har gått med på å studere. Det innbefatter også barna våre og andre i familien som vi studerer med.
9 Når vi presenterer det gode budskap fra hus til hus, på gjenbesøk og på bibelstudier, bør vi bestrebe oss på å etterligne Jesus, den store Lærer. Han sa om seg selv: «Jeg er mild og ydmyk av hjertet.» (Matt. 11: 29, NW) Vi bør legge de samme egenskapene for dagen. Ja, la oss være milde og taktfulle når vi forkynner og gjør disipler.