Bør vi gi bort litteratur?
1 Selskapet har fått mange rapporter som viser at en god del av den litteraturen som blir levert på feltet, blir gitt bort. Noen forkynnere har tydeligvis for vane å la være å si hva litteraturen koster, når de leverer den. Det er naturligvis rosverdig at forkynnerne gjerne vil at folk skal ta imot den fine litteraturen vi har, men det kan oppstå problemer hvis vi alltid gir den bort. Forkynnere som ikke har så god råd, kan for eksempel bli mismodige når de ser andre gi bort litteratur, noe de selv ikke har råd til å gjøre. Det forekommer til og med at forkynnere regelmessig gir bort bøker når de deltar i felttjenesten. Det har hendt at beboere er blitt overrasket når forkynnere har tilbudt dem litteratur for det den koster, og sagt at de som har vært der før, har gitt dem litteraturen uten å ta betaling for den.
2 Det er sant at det kan være noen som ikke har råd til å betale for litteraturen når du besøker dem. Men her i landet vil det være meget få. Har du ikke lagt merke til at mange av dem som sier at de ikke har penger, er kjent for å bruke penger på unødvendige ting? Er det virkelig forstandig av oss å gi bort litteratur når vi går fra hus til hus? Vil det hjelpe beboerne til å verdsette litteraturen? Hvis vi treffer noen som sier at de ikke har anledning til å betale for litteraturen, kan vi gi dem en brosjyre, et eldre nummer av et av bladene eller en traktat og si at vi håper at de vil lese den. Eller vi kan tilby oss å komme tilbake en annen gang, når de kanskje har anledning til å anskaffe seg litteraturen for det den koster.
3 Beboere som sier at de ikke har penger, kan få en traktat, for eksempel traktaten Er jorden på avgrunnens rand? Vi kan så gå tilbake og drøfte punkter i traktaten og henlede beboerens oppmerksomhet på andre skriftsteder.
Eldre nummer av bladene
4 Noen forkynnere legger av og til igjen eldre nummer av bladene ved døren der hvor det ikke er noen hjemme. De forvisser seg naturligvis om at bladene er plassert slik at ingen som går forbi, kan se dem. Det er ingenting å innvende mot dette. Men i distrikter som blir ofte gjennomarbeidet, kan folk trekke den slutning at bladene alltid er gratis, hvis vi legger igjen eldre nummer av bladene hver gang vi gjennomarbeider distriktet. Hvis det allerede ligger noe ved døren, for eksempel noe trykt reklame, er det kanskje best at vi ikke legger noe blad igjen. Vi må i det hele tatt vise skjønnsomhet i slike spørsmål.
5 Vi bør bestrebe oss på å gå tilbake alle de stedene hvor vi legger igjen et nummer av bladene. Noen synes det er virkningsfullt å bla opp på en bestemt artikkel som de mener vil være av spesiell interesse for beboeren, slik at den er det første beboeren ser. Dette gir et godt grunnlag for å innlede samtaler når de går tilbake der hvor det ikke var noen hjemme første gang.
6 Jehova vil ikke at noen skal bli tilintetgjort; vi bør derfor benytte alle anledninger til å utbre det gode budskap. (2. Pet. 3: 9) For en tid siden gikk en eldste i England fra hus til hus og stakk et nummer av Vakttårnet under døren et sted hvor det ikke var noen hjemme. Beboeren ble så interessert i bladets innhold at han ringte til Jehovas vitner. Det ble opprettet et studium, og han gjorde hurtige fremskritt og tok imot sannheten.
Når vi utfører uformell forkynnelse
7 Det er forståelig at vi ikke har lyst til å ta imot penger for litteratur som vi tilbyr til slektninger og andre bekjente som vi forkynner mer uformelt for. Men når vi snakker med fremmede, for eksempel i arbeidet fra hus til hus, er det best å tilby litteraturen for det den koster. På denne måten hjelper vi folk til å verdsette det de har fått, og det kan anspore dem til å lese litteraturen.
Vår verdifulle litteratur
8 Vi gir villig av vår tid og våre krefter når vi deler sannheten med andre. Det er i samsvar med Jesu ord: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Matt. 10: 8) For å kunne gjøre det må vi ofre tid og også ofte penger på reiseutgifter. Det er imidlertid ingen grunn til at vi skal føle at vi må dekke alle omkostningene for den litteraturen som vi leverer til folk i felttjenesten. Sammenlignet med populære blad og bøker i vår tid er vår litteratur fremdeles rimelig. Prisene er som oftest ikke høyere enn at alle har anledning til å anskaffe seg litteraturen for det den koster. Det lille bidraget vi ber om for litteraturen, øker dens verdi i beboerens øyne. Det er ingen grunn til at noen skal føle at de selger litteratur, bare fordi de tar imot betaling for å dekke utgiftene til trykking og distribuering.
9 Måtte vi alle fortsette å verdsette Selskapets publikasjoner høyt og hjelpe dem vi treffer i tjenesten, til å gjøre det samme. Den kunnskap folk tilegner seg gjennom vår litteratur, kan føre til evig liv for dem. — Joh. 17: 3.