La oss møte inflasjonens utfordring
Vi forkynner «dette gode budskap om riket» trass i den økonomiske krisen
1 Da disiplene ble sendt ut i det første århundre for å forkynne det oppildnende budskapet «himmelriket er nær!», fikk de spesielle instrukser med hensyn til hvordan deres arbeid skulle støttes rent økonomisk. «Skaff dere ikke penger som dere tar med i beltet, verken gull eller sølv eller kobber,» sa Jesus. «Ta ikke veske med på veien, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller stav.» (Matt. 10: 7—10) De skulle ha hele sin oppmerksomhet rettet mot åndelige spørsmål og avlegge et grundig vitnesbyrd om Guds rike. Hvis de satte Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv, ville deres materielle behov bli dekket. «En arbeider er sin lønn verd.» — Matt. 6: 32, 33; Luk. 10: 4, 7.
2 Det samme har vist seg å være tilfelle med Jehovas folk i nyere tid. De siste 100 års historie viser det. Jehovas folk har aldri tigget om penger eller arrangert bingo, basarer eller lignende for å samle inn penger til oppføring av store kirkebygninger eller flotte presteboliger eller bispegårder. De har lagt hovedvekten på å trøste nedtrykte mennesker med det herlige budskap om Guds rike med Kristus Jesus som konge — verdens eneste håp. (Matt. 12: 21) Dette bibelske syn på hva som er av størst betydning, ble tydelig framholdt i annet nummer (august 1879) av Selskapets offisielle tidsskrift. Der het det: «Vi tror at ’Sions Vakttårn’ har JEHOVA som sin støtte, og fordi det er slik, vil det aldri tigge eller be mennesker om økonomisk støtte. Når Han som sier: ’Meg hører sølvet, og meg hører gullet til,’ ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi bladet.»
3 Dette har vært Selskapets syn i alle de årene som har gått siden da. Når vi har holdt våre møter, har det alltid vært en forutsetning at det skal være «fri adgang — ingen kollekt», og Jehova har gitt sin velsignelse. Akkurat som i det første århundre er forkynnelsesarbeidet i vår tid blitt støttet av frivillige bidrag. (Rom. 15: 26; 2. Kor. 9: 13) Bror Russell tok selv ledelsen hva dette angår. Han fikk frigjort sin andel i farens forretning og brukte sin personlige formue, en kvart million dollar, i Rikets gjerning. Mange andre trofaste som følte den samme hengivenhet for Jehova, fulgte dette eksemplet.
Riket blir gjort kjent ved hjelp av det trykte ord
4 De første kristne nøyde seg ikke med å overbringe det gode budskap muntlig. De tok avskrifter av de hellige skrifter og sørget for at de ble utbredt. Disse første kristne laget ikke bare avskrifter av vanlige uhåndterlige bokruller, men de får også æren for å ha laget avskrifter i form av kodekser eller bøker, om du vil. Ja, de kristne benytter seg av det skrevne ord i det første århundre også.
5 Det er derfor ikke overraskende at brødrene i stor stil begynte å utbre det gode budskap i trykt form da forkynnelsen av Rikets budskap fikk sin start på 1800-tallet. Det ble levert millioner av eksemplarer av en traktat som handlet om Jesu gjenkomst, foruten andre traktater. I 1884 ble over en million eksemplarer av en brosjyre med tittelen «Føde for tenkende kristne» delt ut gratis. Første bind (356 sider) i serien «Millenniets Daggry» (som senere ble kjent som Studier i Skriften) ble utgitt i 1886 (på engelsk). I løpet av de neste 40 årene ble det utgitt seks millioner eksemplarer av disse bøkene på en rekke språk, også på dansk-norsk.
6 Etter hvert som arbeidet hadde framgang, ble det nødvendig å skaffe større kontorer i Pittsburgh i Pennsylvania (i 1889). Den nye bygningen ble kjent som «Bibelhuset» og tjente som Selskapets hovedkontor i de neste 20 årene.
7 Et viktig trekk ved arbeidet på den tiden, et trekk som bidrog mye til at forkynnelsesarbeidet fikk større omfang, var at det ble sendt ut en rekke kolportører og evangelister som mottok økonomisk støtte. De var den tidens «pionerer». I 1897 begynte «pilegrimsarbeidet». Reisende representanter for Selskapet, «pilegrimer», besøkte regelmessig menighetene, som stadig økte i antall, for å bygge opp og styrke sine brødre i åndelig henseende. I dag blir det samme arbeidet utført av de nesten 3000 område- og kretstilsynsmennene som delvis blir understøttet av Selskapet.
8 Ved århundreskiftet begynte det å bli opprettet avdelingskontorer i andre land, deriblant i Australia, Storbritannia og Tyskland. På grunn av dette var det praktisk å flytte Selskapets hovedkontor til en havneby. I 1909 ble derfor en eiendom kjøpt i Brooklyn i New York, og hovedkontoret ble flyttet dit fra Pittsburgh.
9 I 1912 gikk Selskapet i gang med et banebrytende arbeid på lydfilmens område. Fra og med januar 1914 ble «Skapelsens fotodrama» vist gratis over hele verden på en lang rekke språk. De salene hvor fremvisningen foregikk, var overfylt, og mange slapp ikke inn.
10 Flere måneder etter at fremvisningen av «Skapelsens fotodrama» hadde begynt, brøt den første verdenskrig ut i Europa. Det var 28. juli 1914. Hva ville dette bety for Jehovas folks arbeid? I 40 år hadde Jehovas innviede folk forkynt Rikets budskap, og det hadde kostet kolossalt både av tid og penger. Cirka 10 millioner bøker og brosjyrer og mange millioner traktater var blitt levert. Spørsmålet var: Ville dette arbeidet nå bli avviklet? Svaret var nei! Året etter, i 1915, sa bror Russell under et møte med spørsmål og svar som ble holdt i Vancouver i Canada: «Det er et stort arbeid som må utføres, og det vil kreve tusener av brødre og millioner i kontanter. Hvor disse skal komme fra, vet jeg ikke — Herren vet hvordan han skal ordne sine egne saker.»
11 Hvor profetiske viste ikke disse ordene seg å være! ’Et stort arbeid gjenstår, og det vil kreve tusener av brødre og millioner av kroner!’ Hvor sant var det ikke også at «Herren vet hvordan han skal ordne sine egne saker»! Herren Jehova har skaffet til veie både tusener av brødre og de nødvendige kontanter — når hans tid har vært inne til det.
12 Men først måtte den første verdenskrig gå sin gang. I dens kjølvann fulgte en fanatisk motstand mot Jehovas folk. (Åp. 12: 12—14) Dette førte til at forkynnelsesarbeidet ble nesten fullstendig stanset. Selskapets ledere ble dømt på falske anklager og kastet i et føderalt fengsel i 1918. — Matt. 24: 9—12.
Arbeidet gjenopptas etter den første verdenskrig
13 Etter at Selskapets ledere var blitt satt fri og hadde fått full oppreisning i 1919, ble forkynnelsesarbeidet raskt gjenopptatt. Når det gjaldt økonomien, hadde Jehovas folk det samme syn som over 40 år tidligere. Innstillingen var: ’Ettersom Jehova støtter vårt arbeid, vil han skaffe til veie midlene til det som han ønsker å få gjort.’
14 Fram til da hadde Selskapet bare hatt noen små presser. Blad og bøker ble trykt av utenforstående. Nå så det ut til å være Jehovas vilje at Selskapet skulle gå til innkjøp av sin egen rotasjonspresse og trykke The Watch Tower (Vakttårnet) på den. Da den første rotasjonspressen ble innkjøpt, begynte en også å utgi et søsterorgan til dette bladet, nemlig The Golden Age (Den Gylne Tidsalder, som i dag er kjent som Våkn opp!). De første numrene som ble trykt på denne pressen, var datert 1. oktober 1919. Den 1. mars 1922 ble trykkeriet flyttet til 18 Concord Street i Brooklyn, og så ble det kjøpt enda en rotasjonspresse, en stor M.A.N.-presse, som skulle brukes til trykking av bøker. I de årene som fulgte, gikk Selskapet til innkjøp av mange, mange flere rotasjonspresser, etter hvert som etterspørselen etter bøker og brosjyrer økte. Dette gjorde det nødvendig å bygge større trykkerier. Det ble også nødvendig å skaffe større boligkvarterer for å huse Betel-familien, som stadig vokste etter hvert som det ble behov for mer litteratur.
15 Når vi nå ser tilbake, forstår vi at slagordet «Forkynn, forkynn, forkynn Kongen og hans rike!», som ble lansert på stevnet i Cedar Point i Ohio i 1922, må ha virket svært ansporende på Rikets forkynnere. Snart ble menighetsforkynnernes regelmessige arbeid fra hus til hus enda bedre organisert.
16 Omtrent på samme tid begynte radioen å bli tatt i bruk i nokså stor utstrekning til å kringkaste Rikets budskap. I 1927 inngikk Jehovas folk en avtale med det nasjonale kringkastingsselskap i USA (NBC) om at en kjede på 53 radiostasjoner skulle kringkaste et foredrag som het «Frihet for folkene». Det var den største sammenkobling av radiostasjoner for overføring av samme program som noen gang hadde vært. Utgiftene ble, som så mange andre av Selskapets utgifter, dekket av frivillige bidrag fra innviede vitner. Året etter fant en annen historisk begivenhet sted. Jehovas folk koblet sammen 107 radiostasjoner for å kringkaste foredraget «En hersker for folket».
17 På denne tiden ble det lagt stor vekt på pionertjenesten, og de som begynte som heltidsforkynnere, fikk litteraturen billigere, noe som skulle hjelpe dem til å holde det gående i tjenesten. Er vi ikke glad for at det nå er over 125 000 pionerer i verden?
18 En annen milepel i forkynnelsen av det gode budskap inntraff i 1937. Da ble spesialpionertjenesten innført. De brødrene og søstrene som tjener som spesialpionerer, mottar en liten månedlig godtgjørelse fra Selskapet. I begynnelsen var det bare noen få hundre av dem, men tallet har økt i årenes løp, og i dag er det over 14 000 spesialpionerer i verden. (Sal. 110: 3; Hebr. 13: 15) Når vi ser på resultatene av deres trofaste og selvoppofrende arbeid og tenker på hvor mange tusener de har hjulpet fram til innvielse, må vi si at hver eneste øre av de innkomne bidrag som er blitt brukt på dem, har vært vel anvendt.
19 Midt under den annen verdenskrig, i 1943, inngav Jehova den tanke i sine tjeneres sinn at de skulle opprette Vakttårnets bibelskole Gilead. Siden da er over 5800 misjonærer blitt opplært og sendt ut like til jordens ender. Disse misjonærene har dratt til mange land hvor det før var få eller kanskje ikke noen vitner. Nå er det tusener av brødre og søstre i disse landene. Våre trofaste misjonærer har hatt en svært stor andel i innsamlingen av den ’store skare’ på over to millioner, en skare som taler cirka 170 språk og bor i over 200 land. Dette er et kraftig bevis for at Jehova har velsignet de bidrag brødrene har gitt. Ved hjelp av dem har Selskapet kunnet understøtte disse trofaste brødrene og søstrene.
Hvor kommer pengene fra?
20 Dette er et spørsmål som ofte blir stilt av mennesker i denne materialistiske verden. Det er ingen hemmelighet hvor pengene kommer fra. Noen av omkostningene til trykking og frakt av litteraturen blir dekket av bidrag som blir mottatt for den litteratur som blir levert på feltet. Men penger fra denne kilden dekker på langt nær de utgifter Selskapet har i vår inflasjonstid. Disse utgiftene omfatter ikke bare det som skal til for å trykke litteratur (presser, papir, trykksverte, innbindingsmaterialer og så videre), men også fraktomkostninger og godtgjørelser til spesialpionerene, misjonærene, medlemmene av Betel-familiene og krets- og områdetilsynsmennene. Nye trykkerier og Betel-hjem, nytt utstyr og forbedret teknologi som må til for at de nødvendige utvidelser skal kunne foretas, medfører også store utgifter. Hvis ikke det var for alle de frivillige bidrag som blir gitt av Jehovas innviede vitner og andre, ville det ha vært umulig å finansiere det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som stadig utvides nå i de «siste dager». — Matt. 24: 14.
21 Dette får oss til å tenke på en gang i gammel tid, da Guds innviede tjenere bygde tabernaklet i ørkenen. Det skulle være et senter for tilbedelse av Jehova. Jehovas folk trengte bare å bli gjort oppmerksom på hva det var behov for, så gav de frivillig mer enn nok av gull, sølv, kobber, kostelige stener og andre verdifulle ting, slik at tabernaklet kunne fullføres. Ingen ble tvunget til å gi, og det ble ikke arrangert lotteri, bingo, basarer eller lignende. Nei, som det blir vist i beretningen i 2. Mosebok, kapittel 35, var det Jehovas ånd som virket på folkets innviede hjerte og sinn. Oppfordringen lød: «Hver den som gjør det med villig hjerte, skal komme til [Jehova] med gaven.» (Vers 5) Hvordan var reaksjonen? Beretningen sier: «Siden kom de, alle som kjente seg tilskyndet til det, alle som hadde trang til det, og bar fram gaver for [Jehova] til arbeidet på møteteltet, til tjenesten der og til de hellige klærne.» (Vers 21) «Hver mann og kvinne blant israelittene som kjente trang til å gi noe til det store arbeid som [Jehova] gjennom Moses hadde befalt dem å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til [Jehova].» — Vers 29.
22 Cirka 475 år senere inngav Jehova i Davids hjerte å bygge et stort tempel til Jehovas pris på Moria-fjellet. Igjen lød oppfordringen: «Hvem er nå villig til å fylle sine hender med gaver og komme til [Jehova] i dag?» «Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til [Jehova].» Bare det gullet som David og folket gav, ville etter våre dagers pengeverdi svare til over 35 milliarder kroner! — 1. Krøn. 29: 5—9.
23 Gav de som kom med frivillige bidrag, seg selv æren? Langt ifra! Legg merke til hvilken prisverdig holdning David la for dagen. Han sa: «Hvem er vel jeg, og hva er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg [Jehova]; vi gir det vi har fått av deg. . . . [Jehova], vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra deg, og alt er ditt. Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter . . . Av oppriktig hjerte og fri vilje har jeg gitt deg alt dette. Og nå har jeg sett med glede at ditt folk som er til stede her, villig gir deg sine gaver.» — 1. Krøn. 29: 14—17.
Inflasjonen hjemsøker verden
24 Hvordan er så den økonomiske situasjon når vi nå går inn i 1981? I løpet av ganske kort tid har prisene på alle slags varer og tjenester føket i været, langt over det de mest pessimistiske økonomer kunne forutsi. Prisen på gull har steget fra bare 35 dollar pr. unse for noen få år siden til 800 dollar pr. unse. Bensinprisene og prisene på reiser stiger hele tiden.
25 Den galopperende inflasjonen har berørt praktisk talt alt som trengs av materielle ting i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Våre brødre ved trykkeriet i Brooklyn forteller for eksempel at papir som kostet 35 dollar pr. tonn før den annen verdenskrig, nå koster nesten 500 dollar pr. tonn. Portoen stiger også stadig, med den følge at det blir dyrere å sende ut bøker og blad. I mange land i verden har Selskapet sine egne lastebiler som kjører rundt til menighetene med bladene for å holde prisene nede på et nivå som gjør det mulig for mennesker av alle samfunnslag å anskaffe seg bladene.
26 På grunn av denne inflasjonen har det vært nødvendig å øke den godtgjørelse som blir gitt til spesialpionerer og misjonærer. Den godtgjørelse som blir gitt til de tusener av medlemmer av Betel-familiene rundt om i verden, er likeledes blitt økt flere ganger i de siste 30 årene for å hjelpe dem til å være ordentlig kledd og komme seg på møtene og ut i tjenesten.
Hvordan berører inflasjonen vårt arbeid?
27 Hvordan klarer vi å fortsette å forkynne det gode budskap for alle folkeslag? Hvor kommer de pengene fra som må til for å dekke de stigende utgiftene til trykking og distribuering? Jehova har fordoblet tallet på sine vitner mange ganger de siste 40 årene, og ettersom lønningene også har økt, har mange av dem vært i stand til å øke sine frivillige bidrag. Jehovas innviede folk i vår tid er like hengitt til tilbedelsen av Jehova som hans folk på den tiden da tabernaklet ble bygd i ørkenen og templet ble bygd på Moria-fjellet. Ikke alle er i stand til å gi like store bidrag, og det blir heller ikke avkrevd tiende. Nei, ordningen er den samme som blant de kristne i det første århundre. De gir sine bidrag ’etter det de har, ikke etter det de ikke har’. Ja, «når den gode vilje er der, skal den verdsettes». Jehova vil velsigne den enkelte giver. — 2. Kor. 8: 12.
28 På grunn av dette bibelske prinsippet viser det seg at en god del av den økonomiske støtte til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet har kommet fra brødrene i de mer velstående land i verden. Men den største økningen i antall forkynnere finner stort sett ikke sted i de rike landene, men snarere blant de underpriviligerte, som har få materielle goder. — 1. Kor. 1: 26—29.
29 Det er derfor ikke overraskende at det er blitt stadig vanskeligere å dekke de økte utgiftene til papir og frakt og lignende bare ved hjelp av frivillige bidrag. Brødrene og offentligheten må derfor betale mer for litteraturen. Det er ikke lenger mulig å levere de innbundne bøkene våre til den pris vi opererte med tidligere. Det er blitt nødvendig å øke prisene for til en viss grad å kompensere pengenes minskede kjøpekraft.
30 Selskapet har også truffet andre økonomiske tiltak i et forsøk på å bekjempe inflasjonen. Selv om vi misliker å bruke papir og andre materialer av ringere kvalitet, er dette blitt nødvendig til en viss grad på grunn av forholdene. Selskapet har også nylig gått til innkjøp av offsetpresser som er slik laget at det går mindre papir til spille. Ved å gå over til datastyrt fotosetting vil vi også kunne skjære ned på utgiftene ved fremstilling av trykkplater, og vi vil trenge færre folk. Disse prosjektene er kostbare i begynnelsen, men i det lange løp vil det vise seg at investeringene er økonomisk lønnsomme.
31 Noen avdelingskontorer og trykkerier rundt om i verden er overfylt og trenger sårt å bli utvidet. Enkelte byggeprogrammer er blitt satt i gang, men andre har det vært nødvendig å utsette på grunn av prisøkningen i de senere år. Selskapet kan dessuten ikke låne menighetene penger til bygging av Rikets saler slik som før, men vi håper at dette bare er midlertidig.
Kommer inflasjonen til å stanse forkynnelsesarbeidet?
32 Bør Selskapet forandre eller oppgi sin økonomiske holdning for å kunne møte den økonomiske krisen i verden? Vi tror ikke det. Vi tror at den framgangsmåte vi følger, er like god i dag som da den første gang ble gjort kjent for over 100 år siden: «Når Han som sier: ’Meg hører sølvet, og meg hører gullet til,’ ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi» våre bøker og blad. Vi er absolutt overbevist om at dette ikke er noe menneskes eller noen gruppe av menneskers arbeid. Det er Jehovas arbeid, som blir utført under ledelse av hans elskede Sønn, Herren Jesus Kristus.
33 Inflasjonen kan gjøre det nødvendig å foreta visse forandringer, men den vil ikke hindre Jehovas gjerning så lenge det er hans vilje at det gode budskap om Riket skal forkynnes. Ved å betrakte den økonomiske situasjon som en utfordring vil vi på den annen side prøve å være realistiske og legge «praktisk visdom» for dagen, slik at vi kan løse problemene. (Ordsp. 3: 21—23, NW) Vi mener at Herrens folk bør ha det samme syn på de økonomiske problemer de møter i det daglige liv. De bør ikke være unødig bekymret. De bør ikke reagere som verdens mennesker, som sier: ’Hva skal vi spise? Hva skal vi ha på oss? Hvor skal vi bo?’ Jehovas folk vil aldri måtte tigge om brød hvis de søker Guds rike og hans interesser først. (Sal. 37: 25; Matt. 6: 31—34; Luk. 21: 28) Samtidig bør de være sparsommelige og nøysomme. De bør se hvor de kan skjære ned på unødvendige utgifter, og unngå å bli påvirket av verdens materialisme. På den måten vil de kunne ha penger til livets opphold og til det som har med Riket og dets interesser å gjøre.
34 Ettersom de økonomiske forhold rundt om i verden blir stadig verre, fortjener Jehovas folk i høy grad ros for deres gavmildhet og den støtte de yter Rikets gjerning, både ved lån og ved bidrag. De gir ikke bare bidrag til leie eller til bygging og vedlikehold av sine egne Rikets saler (og enkelte steder stevnehaller), men også til bygging av nye avdelingskontorer og trykkerier og til innkjøp av nye trykkpresser og annet utstyr. Og når noen av våre brødre blir rammet av naturkatastrofer, for eksempel jordskjelv eller orkaner, gir de bidrag til hjelpearbeid. Et godt eksempel fra den senere tid har vi i den hjelp som ble gitt til de cirka 3000 brødrene som kom fra Cuba til USA.
35 Noen bidrag kan være svært små, i likhet med bidraget fra den fattige enken som gav «to småmynter». Men de har stor verdi i Jehovas øyne. De er som ’mange bekker små som gjør en stor å’ som flommer over til pris for Jehova. — Luk. 21: 1—4.
36 Etter hvert som den økonomiske situasjon i verden blir verre nå i de «siste dager, har vi tillit til at Jehova skal fortsette å lede det forkynnelsesarbeid som ennå gjenstår. Måtte han fortsette å skaffe til veie alle de midler som trengs, og måtte han gi sine trofaste tjenere himmelsk visdom til å benytte disse på en forstandig måte. Måtte dette skje til pris og ære for Jehova, den Gud som kan skaffe mer enn nok til veie av det som trengs for å fullføre hans forkynnelsesarbeid i den tiden som er igjen! — Ef. 3: 20, 21.