Verdsetter du din «arv»?
1 Setter du pris på den «arv» du har fått? Er det den samme «arv» som den som Guds trofaste tjener David gledet seg over? David skrev: «[Jehova] er min tilfalne del og mitt beger; . . . En lodd er tilfalt meg som er liflig, og en arv som behager meg.» — Sl. 16: 5, 6.
2 Legg merke til at David betraktet Jehova som sin «tilfalne del». Han betraktet et godkjent forhold til Jehova og det å kunne tjene ham som en verdifull arv. Denne «tilfalne del» behaget ham. I motsetning til «denne verdens mennesker» lot ikke David materielle ting være det viktigste i livet. Det som virkelig betydde noe for ham, var å vite at Jehova var nærværende. Når han våknet om morgenen, ville han la sine tanker dvele ved den høyeste Gud. David var tilfreds med å vite at Jehova alltid var med ham, klar til å komme ham til unnsetning. — Sl. 17: 14, 15.
Kommer tjenesten for Jehova på førsteplassen?
3 Hvordan er det med oss? Er vårt forhold til Jehova og tjenesten for ham noe av det viktigste for oss, slik det var for David? Kommer dette til uttrykk ved at vi er travelt opptatt med å gjøre gode gjerninger, deriblant å forkynne om Riket og gjøre disipler? Eller er vi blitt altfor opptatt av de daglige gjøremål, underholdning, en hobby eller andre interesser? Hva gjør du når du må velge mellom noe du personlig ønsker, og å delta i felttjenesten, gjøre rent i Rikets sal, besøke noen syke i menigheten eller lignende? Kommer dine personlige ønsker ofte i forgrunnen? Har du tid til å se på et spesielt fjernsynsprogram eller å lese en god bok, men ikke til å lese Bibelen eller bibelske publikasjoner? Bruker du mange timer lørdag ettermiddag til mosjon eller atspredelse, mens du ikke har tid til å utføre felttjeneste om formiddagen, fordi det er andre ting som må gjøres? Er du villig til å forandre din timeplan slik at når du har tatt hånd om andre viktige ting, kan du bruke det meste av den tiden du har til overs, til å hjelpe andre i og utenfor menigheten?
4 En viktig måte å hjelpe folk utenfor menigheten på er å delta i det arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler. Det er naturligvis ingen andre som kan avgjøre hvor mye tid vi som enkeltpersoner skal bruke i dette arbeidet. Men er det konsekvent av en som virkelig elsker Jehova, å tenke at det ikke spiller noen rolle så lenge han gjør noe, når han kunne ha gjort mye mer? Kan en si at en setter pris på å kunne tjene Gud og Kristus, når en bruker mer tid på en hobby eller på fornøyelser enn på åndelige ting? Gir en da det beste en har? — Se Malakias 1: 8.
5 I betraktning av at vi vil bli krevd til regnskap av Gud og Kristus, bør vi tenke over hvordan vi bruker tiden vår. (Rom. 14: 10; 2 Kor. 5: 10; jevnfør Lukas 12: 35—40, 47, 48.) Vi har valgt å tjene dem og har som følge av det mottatt uvurderlige velsignelser. Vi har blant annet fått tilgivelse for våre synder og dessuten hjelp og veiledning fra Gud og løfte om evig liv. Den måten vi bruker tiden vår på, bør derfor være i samsvar med det vi har gått med på å gjøre, og bør være et uttrykk for at vi verdsetter det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort for oss. Hver enkelt av oss kan spørre seg selv: Ville jeg like å stå fram for Gud og la ham granske mine gjerninger? Er jeg villig til å be som David: «Prøv meg, [Jehova]»? — Sl. 26: 2.
6 Vi innser kanskje at vi ikke har brukt tiden vår på en forstandig måte, og vi er derfor ikke så glad for å bli prøvd og gransket nå. Hvis det er tilfelle, bør vi gå inn for å forbedre oss i den tiden som kommer. Vår kjærlighet til Jehova og Jesus Kristus burde tilskynde oss til å tjene dem helhjertet. Hvis vi gjør det vi innenfor rimelighetens grenser kan, har vi ingen grunn til å frykte for hvordan det vil gå når vår kristne løpebane blir gransket. Vi vil i virkeligheten være glad for at det blir gjort, for vi vil ha tillit til at Jehova vil lønne oss. — Heb. 6: 10.
7 Ja, vi ønsker å være lik David og glede oss over å stå i et godt forhold til Jehova og tjene ham. Hvis vi fortsetter å betrakte dette som en uvurderlig arv, vil vi kunne se fram til å stå i en godkjent stilling når vi trer fram for Herren Jesu Kristi og Jehova Guds domstol.